Helt på normalen

Vakre Rygge kirke tar i mot høsten

September gjorde lite av seg, etter en varm sommer. Et høstlig preg økte utover måneden, med lite tegn til ettersommer som ofte har inntruffet den første høstmåneden. Til glede for norske strømabonnenter, satte regnet inn over store deler av Sør-Norge. Vi endte nesten på normalen her østpå. Fortsatt må vi ha 4-500 millimeter for å ta igjen det tapte!

Østfold med normal start på høsten
Våtest ble det i Rygge denne september 2022. Nesten 90 millimeter er rundt normalen og bidro godt til å fylle Vansjø. Fossen er fortsatt ikke tappet, så her spares det. Ingen store utslag fra normalen med tanke på temperaturene, heller. En del skya vær gjorde september i sum til en værmessig lite spennende måned. Høststormene fikk vente til oktober. Ute i verden har det derimot skjedd ting i høst. Mer om det etter en titt på været her hjemme på berget.

Tallene ga lite rom for dramaturgiske artikler i mediene

Idyll på øya. Vekstsesongen har ennå ikke gitt seg helt

Tredje tørreste år siden 1955
1976 troner fortsatt på nedbørsstatistikken med negativt fortegn. Bak ligger 1959, tett fulgt av 2022. Vi har tre måneder igjen for å komme oss vekk fra pallen!

Globalt
Flere naturkatastrofer har truffet deler av verden i år, hvor flommen i Pakistan og orkanen i Florida har vært mest omtalt. Tørke i Europa og andre deler av verden preget nyhetsbildet i sommer. Rhinen tørket nesten inn, og andre store elver var ikke mye bedre stilt. Sammenfallende naturkatastrofer kan ha sammenheng med endrede sirkulasjonsmønstere, drevet av de store havene. La Nina holder stand i sitt tredje år. Analyser i etterkant vil gi bedre svar med tanke på å knytte de mange hendelsene til værfenomenet La Nina.

En typisk orkan
Kilde: Roger Pielke Jr

Tross mange påstander om stadig økte temperaturer og hendelser knyttet til global oppvarming, finner vi det ikke igjen i de offisielle dataene uten videre. Den videre granskingen av dataene vil vise om det er en signifikant endring utover normalen.

Orkanen “Ian” var ødeleggende, men skyldes naturlig nok flatt landskap, lavtliggende områder, høy velstand og mye mennesker i området. Det bodde knapt mennesker her for hundre år siden. “Ian” var ikke den sterkeste stormen i Floridas historie, slik en del medier omtaler den som.

Globalt har det ikke vært en økning i hyppigheten i antall orkaner

Historiske stormer i Florida etter styrke

Den globale temperaturen er stabil, tross store regionale utslag

Høstlige stier på Mosseskogen

August - varm og god som sommeren

Mossesundet pyntet til kvelds

Østfoldsommeren er over for denne gang. Tar vi for oss tall fra 60-70 år tilbake, ser vi at sommeren har blitt en del varmere de siste tyve årene. Grovt regnet opplevde vi somre som var halvannen grad kjøligere i snitt på sekstitallet. Bare fem-seks andre somre har vært så tørre i denne perioden. Verst var det i 1955 med skarve 63 mm på tre sommermåneder. Om somrene blir tørrere, er for tidlig å si. Trenden siste årene går i den retningen, men vi trenger mange år for å si at trenden er signifikant. August ble relativt tørr, men ikke dramatisk.

August i Østfold
Store utslag av bygenedbør over gamlefylket. Noen steder vartet opp med det dobbelte av nabogrenda. Men tendensen var at det kom lite nedbør til august å være.

Dette er den “nye” Kongeveien på Mosseskogen. Takk til Moss kommune for fantastisk opprusting av en mye brukt turvei

Tørken holder seg
Vi kniver fortsatt med 1976 om å være det tørreste året “noensinne”. Etter åtte måneder ligger 2022 godt plassert på sølvplass. Sammen med andre forhold, skaper regnmangelen store utfordringer for Sør-Norge. Vansjø holder stand med fullt magasin, og Mossefossen har ikke gått på flere måneder.

Grafen taler for seg selv

Molbekk gjør ikke skam på seg

Sommeren har blitt varmere
Alle årstider er påvirket av klimaendringene, spesielt siden 1990. Sommeren er intet unntak, og har i snitt steget med ca 1,5 grad siden femti-sekstitallet. Fra 2018 har også nedbøren i stor grad sviktet i 4 av 5 år. Om dette blir trenden, gjenstår å se.

Sakte og sikkert varmere somre

Blir somrene tørrere?

Bjørnebæra kom sent, men godt i år

Global temperatur og nedbør
Det er heftig nyhetsdekning av vær og klima hver eneste dag i mediene. Mye av det som påstås, er dessverre ikke til å stole på. Selv FNs generalsekretær bommer på tallene som hans egen organisasjon gir ut. Det er viktig å sitere og henvise til offisielle og anerkjente kilder. I år har det vært stort fokus på tørke, naturlig nok. Den er rimelig synlig for oss alle, for det er ikke bare her hjemme på berget det har vært langvarig tørke. Men trender tar tid å etablere. Nedenfor vises grafer som det er greit å ha med seg når mediene viser fram sine bilder og grafer. Ekstremvær er en del av alle typer klima. I et kaldt klima dukker det opp andre typer ekstremvær enn i et varmt klima. Det påvirker oss mennesker uansett, så tilpasning må til for å unngå skader og død.

Satelitt-målt temperatur viser stabile forhold med tanke på temperaturer i atmosfæren siste tiden

Nedbørsutviklingen i verden

Moss på sitt meste bevarte

Typisk norsk sommervær

Noen fant veien til Sjøbadet tidlig i juli

Juli forsvant like raskt som den kom, uten å ha gjort seg bemerket i den ene eller andre retningen. Av en feriebasert blogger, skrives oppsummeringen i noe mer korte trekk enn vanlig. Hetebølger i det sørlige og mellomste Europa satte sitt preg på nyhetsbildet, men bølgene rammet aldri Norge. Det er også tvilsomt om det var så mange hetebølger som nyhetene antydet. Det er alltid strenge regler for hva en hetebølge er. Her i Mosseregionen kom vi aldri over rundt 26-27 grader ved et par anledninger. Det var store forskjeller på hvor nedbøren traff i distriktet, der Rygge lå på lave 36 millimeter. Moss by hadde registreringer på over 70 millimeter.

Juli ble normal i Østfold
Ingen store utslag fra trettiårsnormalen 1991-2020, men varmere enn den gamle fra 1961-1990. Nedbøren varierte en del på grunn av bygenedbør, men det er fortsatt relativt tørt mange steder. Det er likevel ikke snakk om tørke, slik vi opplevde i juli 2014 og 2018. De to årene tok samlet livet av en rekke trær på Østlandet.

Østfold i juli 2022

Morellene ble modne litt ut i juli

Rekordtørt fortsatt
Tar vi med at første halvår var rekordtørr, blir det enda mer spektakulært at dette fortsetter. Etter litt tall-kluss i forrige blogg, ser vi at 2022 ligger i toppsjiktet for lite nedbør også per 1. august.

Kilde: MET (Rygge)

Alby en julidag sett fra ferja

Været i Norge
Meteorologisk institutt har oppsummert juli og viser at vårt langstrakte land byr på svært ulikt vær.

- Juli var en måned for kontraster. Måneden var å regne som både svært varm, kald, ekstremt våt og ekstremt tørr for forskjellige deler av landet. Nord-Norge fikk sin nest våteste juli siden 1900, skriver instituttet på sine hjemmesider.

Snitttemperaturen for hele landet lå 0,3 °C under normalen. Sett under ett klassifiseres lufttemperaturen som normal. I Finnmark ble det en svært varm måned med temperaturer mellom 2 og 3 grader over normalen. Enkelte stasjoner i Trøndelag og på vestlandet målte temperaturer rundt 2 grader under normalen.

Moderate temperaturer gjorde sitt til at vi fikk en god og lang jordbærsesong flere steder

Tørreste halvår "noensinne" (siden 1976)

Et snitt på 75 % relativ luftfuktighet vitner om mange klamme dager denne første sommermåneden. En stor kontrast til det tørre været vi opplevde fra i høst og fram til nå. Dette ble rett og slett rekordartet tørt første halvår.

Vi nådde nesten normal nedbørsmengde for alle stasjonene, selv om det var store forskjeller. Bygenedbør for ta noe av skylda. Kornet står støtt og naturen er grønn. Nærmest et mirakel etter det tørreste halvåret “noensinne” i vårt distrikt. (korrigert 2.8.22 til 1976). Temperaturene steg en del på slutten av måneden, og ga fine vekstforhold. Det ble raskt modne bær og mer plen å slå. Størst avvik fra normalen noterte vi den 25. da døgnmiddel endte over 21 grader.

Sommerdag på Rumpa ytterst i Årefjorden

Østfold var varm i juni
Både den nye og gamle normalen var betydelig kjøligere enn juni 2022. For Rygges del endte den første sommermåneden 1.5 grader over disse normalene. Det ble omtrent normal nedbør i distriktet vårt.

Endelig kom regnet

13. varmeste juni siden 1955
Til tross for kun tre døgn med maksimumstemperaturer over 25, ble årets juni ganske varm. Det skyldes i første rekke høye nattetemperaturer og knapt ett døgn under normalen.

Normalen er beregnet for 1930-2020. Knapt ett døgn lå under denne !

Rygge med såkalte interpolerte data mellom 1934-55 og faktiske målinger fra 1955, viser at juni ikke er den måneden som har størst utslag med tanke på en klimatisk endring, men har hatt en stigende tendens etter noen kjølige år.

Juni 2022 i mossegatene som er noe preget av offentlig fattigdom. Noen fant en kreativ løsning på problemene…

Tørreste år siden målingene startet
Vi vet ikke så mye om værdata i Rygge og vårt distrikt før 1954. Rygge flyplass åpnet og de fleste flyplasser i verden har værstasjoner. Fly og vær er tett knyttet sammen. Så også ute i Rygge.

Målestasjonen viste bare 143 millimeter mellom 1. januar og 1.juli. Den knuser da rekorden fra det tørre året 1976 med hele 25 millimeter !

Korrigert 2.8.22: 1976 viser seg å ligge foran 2022: 169 mm i 1976 og 201 i 2022.

Fossen har sett bedre dager

Norge i juni
Meteorologisk institutt lager en månedsrapport etter hver kalendermåned. Her kan vi både lese og se alt om været i Norge i foregående måned.

-Rekordvarm juni, skriver met.no på sine sider. Og fortsetter:
-Juni ble den tiende varmeste junimåneden i Norge som helhet. Den varmeste dagen ble registrert i Troms og Finnmark, mens Svalbard satte flere rekorder.
Juni ble IKKE rekordvarm i Norge, men flere stasjoner satt nye rekorder. De fleste flyttet rekorden med noen tideler. Størst utslag fikk for eksempel Tana med hele 4 grader varmere makstemperatur. Denne er imidlertid under etterforskning. Det er også viktig at vi kikker litt på stasjonens levetid. Mange har ikke lang nok serie til å rope om rekorder. Det bestrider likevel ikke det faktum at det har vært en svært varm juni nord !

Kornet strutter ved Værne Kloster

Globale temperaturer er stabile, men…
Det er svært store forskjeller mellom regionene i verden. Også innen hver region. Skarpe skiller i luftmasser skaper ofte voldsomt vær. Årets juni preget Europa med hetebølger og styrtregn. Store deler av verden opplevde likevel kjølig vær og i snitt ligger kloden i balanse temperaturmessig.

Et talende bilde av luftmassene over kloden. Se kontrastene i Europa og Antarktis

Parti fra Værne Kloster

Skyene kom naturen til unnsetning

Skyene var ikke utpreget rause med væte til marka, men bidro sammen med moderate temperaturer til at spiringen ble reddet. Det har sett stygt ut lenge med rekordlite nedbør i flere måneder. Innsjøene er på et absolutt minimum, noe som lett leses ut av strømregningen. Vi ligger på rundt 60 prosent av normalnedbøren så langt i år, men tar vi med bare våren, ser det verre ut. Bare 1956 og 1974 sniker seg foran med ekstremt tørr vår. 38 prosent av normalen skjer heldigvis sjelden.

Årsaken til det tørre været ligger i fastlåste trykk-systemer over lang tid. Noen vil mene dette skyldes La Nina i Stillehavet; andre skylder på klimaendringer av ren sedvane. En forklaring i så måte er at jetstrømmene er i ferd med å bli daffere og dermed låser én type vær i en lenger periode enn hva som er vanlig.

Uansett; naturen strutter av grønn glede om dagen. Vi har fått beholde syrinene lenger enn vanlig siden temperaturene ligger relativt lave.

Den 20. rundet vi tyve grader i Moss for første gang i år. Lavest temperatur ble notert den 4.

Østfold i tall

Naturen fikk gå sin gang

Våren har blitt varmere fram til rundt 1990
Senere har temperaturene stabilisert seg på et høyere nivå. Mai 2018 ble ekstremt varm som alle husker, med tørke og skogbranner. Dette bare fortsatte utover sommeren det året. Mai som enkeltmåned har ikke blitt spesielt mye varmere siden femtitallet.

Mai er en måned som har vært stabil siden nittitallet

Våren har blitt mildere. Merk hoppet for ca tretti år siden

Mossesundet ved Lindbaugen

Temperaturene i Norge viste tørt i sør og vått i nord
Søringene sukket etter regn. Nord for Trondheim lengtet folket etter tørt vær og sol. I sør endte våren på rekordlave nedbørsnivåer. Noen målestasjoner viste ny rekord, selv om dette ikke er absolutte rekorder siden alle målinger startet i Norge. Dessverre har vi ikke lange nok måleserier til å finne ut om dette var den tørreste våren for rekordstasjonene.
På met.no forteller meterologene mer om dette:

• Vårmånedene mars til mai ble alle svært tørre i Sør-Norge. I Nord-Norge ble derimot våren den fjerde våteste på 100 år.

• Mars, april og mai beskrives som ekstrem tørre på Østlandet og i Agder, og tørre og svært tørre på Vestlandet. Flere stasjoner fikk 50 til 70 prosent mindre nedbør enn normalt.

• Østlandet og Agder har hatt den femte tørreste våren vi har registrert siden målingene startet i 1901. Begge regionene fikk rundt 60 prosent mindre nedbør enn normalt, sier klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt.

Våren har blitt tørrere de siste 30-40 årene…

…men ikke for perioden sett under ett. Sjekk likevel årene 1956, 1974 og 2022…

Mai har ikke endret seg trendmessig

Fargerike blomster spratt opp og viste sin prakt

Jordkloden - lite er endret siden 2016
Oppvarmingen viser lite tegn til å fortsette fra et høyt nivå. Målingene er tatt i troposfæren der “alt vær” er. De dekker hele kloden og måles ikke med samme instrumenter som på bakken. Bakkemålinger dekkes av noen tusen målestasjoner og såkalte interpoleringer. En interpolering er en beregnet verdi ut fra eksisterende målestasjoner for områder som ikke har målestasjoner.

Molbekk må med

Støvete våronn i Moss

22 millimeter nedbør på 2 måneder på brannstasjonen i Moss er i snaueste laget i vekstsesongens begynnelse

Det har stått røykskyer over store deler av Østlandet denne våren. De fleste forbinder det med skog-, lyng- og gressbranner. Men folk har blitt lurt av bønder som har tromlet jordene sine og ringt brannvesenet. Støvføyka har stått etter redskapen og fått 110 til å rykke ut. Kode orange er ikke å spøke med. Det trekkes frem rekorder og klimaendringer som godt mediestoff. Oftest tar både meteorologer og medier feil. De sitter ofte ikke med nok data foran seg når det spørres og har ikke vurdert lange nok dataserier. I Moss har det vært tørt, men neppe en trend vi bare kan klistre til klimaendringer. Fenomener som ENSO og La Nina i Stillehavet medvirker. Vi skal se litt mer på tallene.

Flat nedbørstrend siden 1887, men tydelig nedgang fra noen våte år for tyve års siden

Ennå frisk å se til denne hvitveisen

Ingen slår 1893 !
Det Herrens år 1893 ble et tørt år. Første halvår kan ikke ha vært en kjekk tid for bonden i vårt distrikt. Det kom rundt 120 millimeter fram til 1. juli det året. Våronna må ha vært problematisk. Det hadde vært en veldig kald vinter, så det er ikke usannsynlig at snøen lå lenger enn i år. Det skal ikke så mye til ! Dermed er det ikke sikkert at marka var like tørr som i år, tross mindre nedbør på våren enn i år.
Ser vi på perioden januar til april, er 1964 skummelt tørr. Trøsten det året var april fikk noe fuktighet i april. Av tørre tertialer, ser vi at årets lander på jumboplass blant de ti tørreste vårene.
Mai-været blir avgjørende for om vi får spiring som holder til avling.

2022 er på lista, men ikke noe rekord

Kilde: MET

Første tertial viser at vi har hatt tørre år før
Kilde: MET

Halo ved Lindbaugen i Mossesundet

Aprilværet i Østfold landet på den nye normalen
April var tidvis kjølig, med varmluftsutbrudd. Det var til dels store forskjeller på natt og dag. Størst forskjell opplevde vi den 20. med hele 18 grader mellom minimum og maksimum den dagen. Ved en rask opptelling viser antall kuldenetter tallet 11. Vi nådde aldri 20 grader her på stasjonen, men Huggenes i Rygge ligger lunt til og fikk distriktets (Moss) høyeste måling på 20.4 grader.
Meteorologisk institutts måleinstrumenter på flyplassen viste 5.9 grader i snitt for april. Det er eksakt på den nye normalen fro 1991-2020.

Høy fart i atmosfæren skaper bølgeskyer som ligner linser eller mandler. De ser skumle ut, og kan være det for fly. Men gjør ingen skade på folk og fe.

Linseskyer

Tørken fortsatte

Tørken det siste halv året fortsatte ut mars måned. Nedbøren har glimret med sitt fravær siden høsten, med unntak av februar som ble noe våtere enn normalt. Lite snø gjør at marka tørker ut, og mars ble dessuten svært solrik over våre områder. Temperaturmessig endte mars noe under fjorårets første vårmåned, men fortsatt over den nye normalen for 1991-2020. Tross tørt vær, ble det ingen rekord. Både 2012 og 2013 danket ut årets.

Langvarig tørke østpå
Nedbørsområdene har svingt inn i Norskehavet stort sett siden november. Det har satt sitt preg på været, når vestavindene tar seg over fjellene. Det blir mildt og tørt. Som vi ser av grafen under, konkurrerer årets mars i øverste sjiktet. Beholdningen på 12 millimeter dunster vekk og gir liten effekt på marka. Mars i år endte på en niende plass siden 1955.

Mosseskogen byr på stemninger rett som det er. Her fra Gamle Kongevei.

En av de mest solrike månedene på svært lenge
Sola stakk av med værseieren denne første vårmåneden i vårt distrikt. Enkelte varme dager med rundt 15 grader, bærer bud om at vinteren har sagt takk for seg. Det kom ikke ett eneste snøfnugg i hele mars, noe som ikke er helt vanlig. Ikke regnet det stort, heller.

Vi ser tydelig hoppet som kom klimamessig rundt 1990

Snøklokka greide seg uten snø i år

Østfold fikk en mild mars, men ingen rekorder ble slått her østpå. Lenger vest derimot, haglet det med døgnrekorder og andre rekorder av ymse slag. Fra Meteorologisk institutt får vi månedsoppsummeringen som peker på en svært mild mars andre steder i landet:

– Mars blir en stadig mildere måned i takt med den globale oppvarmingen. Målingene våre går 120 år tilbake i tid, og fire av de varmeste marsmånedene siden 1900 har inntruffet de siste 15 årene, sier Helga Therese Tilley Tajet, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

- De fem varmeste marsmånedene på landsbasis er 2015, 2014, 2012, 2007 og 1920. Det har vært en mild måned mange steder, og for landet som helhet ble mars den 19. varmeste siden målingene startet i 1900. Snittemperaturen var 2,1 grader over normalperioden vi sammenlikner med.

Østlandet fikk sin fjerde tørreste mars måned på 120 år, skriver met.no

Avviket fra gammel og ny normal er henholdsvis ca 2 og 1 grader, med noen unntak pga lave nattetemperaturer noen plasser

Skyformasjonen Altocumulus lenticularis (linseskyer eller mandelskyer) over Moss i slutten av mars. Skyene dannes på lesiden av en fjellrekke når stabile luftmasser i høy fart treffer høye fjell på losiden (kalles også bølgeskyer). De oppstår på østsiden her hos oss, og vi forbinder dem gjerne med kraftig vestavind her på Østlandet.

Global temperatur
Det er relativt rolig på temperaturfronten globalt. Temperaturene ligger stabilt høyt over 1850-1900, som Klimapanelet mener ligger ca 1,2 grad over denne “normalen”. Målingene under er hentet fra atmosfæren der alt vær er, og der man mener fingeravtrykket (hot spot) for global oppvarming skal synes best. Foreløpig finner man ikke denne, tross oppvarmingen over landejorda. Atmosfæren viser mindre oppvarming, men følger kurven for trenden over land og hav.

Atmosfæren har blitt varmere de siste 40 årene

For 7 år siden dukket en svært kraftig El Nino opp i Stillehavet. Temperaturene begynte å stige i etterkant, hvor 2016 ble svært varm. Siden den gang har imidlertid temperaturene ligget nesten stille, med en svak nedadgående tendens. Hva som skjer ved en ny El Nino (El Nino), er det store spenningsmomentet. For tiden er vi preget av La Nina (La Nina).

Isen på Molbekk holdt lenge stand

Nok en mild vinter - flat vintertrend

Grått og milde vinder fra sør preget Moss i februar

Ingen overraskelse, men vinteren ble aldri noe særlig av. Energipriskrisen ble ikke til en katastrofe, som en vinter fra sekstitallet ville blitt. En kald desember ble avløst av to milde vintermåneder. Lite snø og fravær av kulde helt opp i høyfjellet i Øst-Norge, skapte bekymringer for turistnæringen. Men snøen kom til slutt i høyden. I nord ble vinteren snørik og kjøligere enn normalen. Januar ble tørr og februar relativ våt.

Østfold nesten snøløs i vinter
Mildt og vått ble altså februars skjebne i 2022. En tørr januar og desember skapte lav vannstand i Sørøst-Norge, med nedtappede innsjøer for å lage sårt tiltrengt strøm. Men det ble praktisk talt en dråpe i havet, siden magasinene måtte gi tapt tidligere i sesongen. Dyr gass fra Russland skapte ubalanse i energimarkedet og dro prisene på strøm opp i obskjøne høyder.

Maksimum snødybde for desember endte på fattige 14 cm, januar slo til med 23 cm og februar måtte nøye seg med 9 cm. Snøen lå knapt en uke av gangen!

Østfold fikk en mild vinter

Krapfoss tidlig i februar. Stort mer vinter ble det aldri i våre områder

Vinteren i tall
De gode vintrene for seksti-sytti år siden, forsvant brått for rundt tretti år siden. Det har vært en markant endring i de globale temperaturene, men endringene har vært størst her hjemme på berget. Men så har det meste stagnert på høyt nivå. Det samme gjelder egentlig også nedbøren som vi skal se på grafene under.

Grafen og tallene taler sitt tydelige språk.

Kilde: MET

Snøen fikk ligge en stakket stund før regnet overtok og fossen måtte åpnes

Legg merke til stigningen som kulminerte på nittitallet. Siden har vi levd en ny type klima, med store variasjoner og ekstreme utslag. Som vi ser er trenden flat etter at vi nådde en topp ETTER at endringen var et faktum. I 2010 opplevde vi den kaldeste vinteren noensinne (siden 1955). Ti år etter, noterte vi den varmeste vinteren noensinne! Vi snakker om hele 8 grader i forskjell.

Kilde: MET

Litt vinter i Slalåmbakken

Samme bilde tegnes for nedbøren her i distriktet. Markant økende nedbør fram til slutten av åttitallet, for så å kulminere på et høyt nivå. Trenden er flat også her etter at klimaet bikket over en terskel for litt over tretti år siden.

Kilde: MET

Krapfoss mot vest

Snøfattig på Østlandet
Norge var delt i to i februar, hvor Nord-Norge reiste med all snøen. Men også kulda, til tider. Illustrasjonene under viser dette med all tydelighet.

Kilde: senorge.no

Kilde: senorge.no

Sjuende mildeste og tørreste januar

En av Bastø Fosens stoltheter seiler inn til Moss i utpreget føn-vær.

Fra en kald desember til en varm januar, men hvor begge var omtrent like tørre. To sjuendeplasser er ikke verst for samme måned! Det får være den korte oppsummeringen når vi har lagt bak oss de første ukene av 2022. Det er ingen overraskelse at vintermånedene svikter de skiglade. Sviket har pågått over flere år. Brøytebudsjettet kan neppe ha sprukket så langt i vinter. Snøen som kom måtte mannskapene fjerne rimelig fort, for mildværet sto klar på døra rett etter leveransen av det hvite. 23 centimeter fikk ligge et par dager før alt svant med ekstremdamen “Gyda” som herjet med landets midtfylker. Damen herjet i et par dager før hun tok kvelden i nabolandet. Sterkeste vindkast målt på Mosseskogen ble notert til 17.9 m/s i kveldstimene den 29. Det vindkastet kan vi ikke klandre noen dame for! Januar ble for øvrig preget av flere fønvind-utbrudd.

Januar år for år - aldri lik og trenden er flat
Vi ser av grafen under at januar kan se veldig forskjellig ut fra år til år. De siste snaue tjue årene her i Moss viser at trenden er flat, men som regel et stykke over normalen dersom vi regner oss tilbake fra 1930 og fram til 2022.

Målt på Mosseskogen (privat måler)

Snøhølet Bjerget

Mildt og tørt i hele Østfold

Kilde: MET

Skummel tørke?
Det har vært relativt tørt lenge. Det har noe å si for både vannmagasiner og grunnvann. Vestaværet sørger for nok vann i det vestlige Norge, mens østlendingene bare kan nyte varme vinder fra vest. Høytrykk over det sentrale Europa skaper en fastlåst værsituasjon, men utpreget lavtrykksvirksomhet i Norskehavet. For at vi her østpå skal få noe nedbør, må lavtrykkene komme inn i Nordsjøen.
Årets to første vintermåneder har vært svært tørre, som vi ser av grafen under.

Grafen viser helt tydelig at desember+januar var temmelig tørr !

…og her ser vi faktaene i tall

Kilde: MET

Vestavær drar også med seg slike forhold som her i Værla

Kaldeste julemåned siden 2012

Strømprisene ble flittig diskutert. En tørr desember på Østlandet strødde salt i el-sårede søringer

Overraskende, men sant. Årets tilbakelagte julemåned slo til med kulde i begge ender og sørget for både den kaldeste desember på 9 år og samtidig godt under både den gamle og nye normalen. Og ikke nok med det: Årets siste måned ble ti ganger tørrere enn fjorårets rekordvåte desember! Bare seks andre julemåneder har vært så tørre siden 1955. Selv om strømmen ER dyr, kan ikke været på Østlandet påta seg skylda.

Østfold ble kald og tørr

Rygge ble nesten 2,5 grader kaldere enn den nye normalen for årene 1991-2020. Sammenlignet med i fjor, framstår årets desember som rene Sibirkulda. Det skiller nesten 6 grader i negativ retning! Mye tyder på at desember blir stående som inneværende vinters kaldeste måned, skal vi tro langtidsmeterologene.

Det var betydelig kaldere i år enn i fjor

Verket i snøvær er alltid trivelig

Året 2021

Stabilt høye temperaturer
Klimaet endret seg markant i årene fra 1988 og framover. Det er vel og merke dersom vi har fokus på temperaturer og nedbør. Deretter har begge ligget relativt stabilt på et høyt nivå. Det merkes mest på vintertemperaturene, hvor slaps er blitt en vane. For å ikke snakke om hålke! Underkjølt regn har også økt i hyppighet, noe som skaper farlige situasjoner for folk og fe.

Året 2021 ble imidlertid et unntak. Ganske kald vinter og lite nedbør. Årsmiddelet falt betydelig fra året før, men ligger fortsatt 1,5 grad over den gamle normalen. Det var en ganske varm sommer og veldig varm høst som sørget for at vi heller ikke i 2021 kom under 7 grader i snitt.

Se endringen fra 1988!

Svært tørt år
2021 ble det nest tørreste året siden målingene startet på Rygge flystasjon. Nedbørsmåleren leverte ikke helt bra, så noen tall er fyllt inn med erstatningsdata fra nabomåleren på Huggenes, også i Rygge. Forskjellene er ikke større enn at vi kan bruke tallene.

Klimaendringer? Ikke fullt så galt. Hodene til Bruce Naigles stikker fortsatt over fjorden der de skuer innover land

Året 2021 rundt oss
Oslo har en lang serie, og jeg kan derfor presentere den som et inntrykk av endringene snaue 200 år bakover. Vi skal huske at klimaet var i en kaldere svingning fram mot 1920, men steg hele tiden naturlig fram mot 1950. Det er derfor etter 1950 vi kan bruke argumentasjonen om antropogen (menneskelig) påvirkning.

Det var svært kaldt midt på attenhundretallet. Vi ser at det var en varm periode mellom 1930 og 1960, før den store endringen kom rundt 1990. Da “flippet” klimaet over i et nytt modus, som synes på alle temperaturgrafer på den nordlige halvkule.

Kilde: verstat.no

Vi fikk en kuldeperiode tidlig og sent i måneden. Her stevnes og seiles det i svært lave temperaturer på Væla.

Kloden i samme periode som tallene fra Oslo. De er gjenkjennbare. I årene rundt 1990 skjedde det noe. Temperaturstigningen pr tiår er nå ca 0.14 grader (UAH).

Jula nærmer seg i kanalen

Ryktet om november stadfestet

Så grått som det nesten går an. En svært varm måned, kamuflert som “normal” av en kuldebølge helt på tampen. Ikke visste jeg at -5 var sååå kaldt. Men det er det. Ukjente som vi er med gammeldags kulde, har ikke kroppene våre assimilert seg til denne vinteren. Gresset er grønt på begge sider av gjerdet og kan faktisk trimmes langt inn i advent. Mossefossen har tørket opp, og vi kan oppsummere en passe kjedelig værmåned. Men noen trær røk denne høstmåneden, også.

Fossen - med Konvensjonsgården som en gul juvel på Verket

Mild november, men så kom kulda
Noen dager var svært milde denne novembermåneden. Hele seks dager hadde maksimumstemperatur over ti grader. Den varmeste dagen kom bare noen dager før væromslaget. I Moss målte vi 14.8 grader så langt ut i måneden som den 19. Dagene var preget av skyer og tåke, så november er ofte en tung måned å komme seg gjennom. Så, natten til den 30. kom den første snøen. Usle 4 centimeter, men dog.

Snøen kom på den siste dagen i måneden. Vedfyring og skyer skapte stemning over nordre bydel

Middeltemperaturene endte over normalen, spesielt over den gamle normalen. Nærmere 2,5 grader over den gamle normalen på Rygge flystasjon

Molbekk. Isen rakk så vidt å legge seg før snøen kom

Moss fikk seg en kald overraskelse på slutten av måneden

Høsten er blitt mildere de siste hundre årene
Oppvarmingen de siste 30 årene har vært størst, selv om 1930-årene også var varme. Årets høst ble intet unntak i en tendens til varmere høster de siste tyve årene.

Vi ser et sterkt hopp sent på nittitallet, og temperaturene har senere holdt seg relativt høye

Dilling stasjon ble nedlagt i 1983, men togene er ikke byttet ut. Her et godstog på vei nordover. Snøløs, men kald søndag i november etter at mildværet trakk unna

Høstnedbøren er stabil i vårt distrikt
Ingen trend i en eller andre retningen når det gjelder den totale mengden nedbør for september til november. Vi ser at årets nedbørsmengde ligger et stykke under normalen. Og vi ser tydelig at året 2000 utmerker seg. Høsten som knuste alle rekorder og ga flom i våre områder.

November ble grå og mild, men ikke våt. Her forsøker julegatene på Verket å lirke opp stemningen, en måned før jul

Høststormen den 17.
Mossingene merket ikke så mye til de vanvittige vindkastene som tok knekken på store skogområder i Innlandet. Spesielle værforhold skapte vindkast vi sjelden ser på de kantene av landet. Men vi fikk lokale skader også her i mosseregionen.

Alleen ved Værne Kloster har fått juling en rekke ganger. Trærne er gamle og merket vinden som feide over Østlandet midt i november

Kloden har stabile temperaturer
Som grafen under viser, så er det ikke så store endringer de siste fem årene. Det er store fluktuasjoner, men de neste fem årene vil trolig vise om trenden er økende igjen.

En god jul ønskes leserne !

Tørken over for i år

Storgata har sett bedre årstider

Regnet sviktet hele Norge lenge denne ettersommeren. Det forsvant i store mengder nedover i Europa og gjorde ugagn uten blygsel. Men oktober er den våteste måneden i året i Norge. Intet unntak denne gangen, heller. Vått så det monnet, men det hjalp ikke særlig tross rekorder i regnbøttene på Vestlandet. Magasinene på Vestlandet lider fortsatt under kronisk utmattelse av langvarig nedbørsfattigdom. En mild november høyt til fjells kan bøte på noe, men snøgrensen siger nedover fjellene i vest og blir til vann først ute i april. Vi kan håpe på en vindfull vinter i Europa som kompensasjon.

Varmen fortsatte
Etter en varm september, fulgte en varm oktober. Det ville ingen ende ta. Det fortsetter mildt inn i november, uten særlig tegn til vinter. De første kuldegradene dukket likevel opp i et mellomspill mellom lavtrykkene som jevnlig tok veien sørvest fra Atlanteren. Og i Moss fikk vi nok vann til å få irrgrønne gressplener, etter en nær rekordvarm oktober. En hederlig tredjeplass i serien fra 1934 bør vekke oppsikt.

I Østfold opplevde vi et avvik på mellom 2 og 3 grader rundt om i “fylket”

Larkollen i oppholdsvær
Foto: Anne Lien Simonsen

Oktober-temperaturene har steget med ca 1 grad på 85 år

Vått, men ingen rekord
Nedbøren varierte noe i distriktet, men våtere enn normalen ble det. Det meste kom i starten og slutten av måneden. I Moss viste målebegeret over 50 mm på ett oktoberdøgn tidlig i måneden. Det fikk enkelte merke med dårlig drenering rundt huset.

Rikelig med vann for alle på en av stiene på Mosseskogen

Ingen trend å snakke om

Norge rundt

Rapport fra met.no
- Oktober ble både mild og våt for landet som helhet. Flere fylker i Sør-Norge fikk mer enn dobbelt så mye nedbør som normalt.

- På landsbasis falt det 50 prosent mer nedbør enn normalt. Måneden er den 3. våteste oktober-måneden i en serie som går tilbake til 1900. Våtest var det ved flere stasjoner i Vestland, hvor hele åtte stasjoner satte rekord for høyeste månedsnedbør registrert i oktober måned. I Trøndelag ble det satt ti tilsvarende rekorder. I Viken ble det satt fem rekorder for høyeste nedbørmengde målt på ett døgn i oktober.

- Oktober var 1,9 grader varmere enn normalperioden 1991-2020 som vi sammenlikner med. Flere stasjoner i Innlandet, Trøndelag og Møre og Romsdal målte en snittemperatur tre til fire grader over normalen. Måneden ble den 8. varmeste i en serie som går tilbake til 1900.

- Høyeste maksimumstemperatur på 22,9 grader ble registrert 9. oktober på Sunndalsøra i Møre og Romsdal. Laveste minimumstemperatur var -18,2 grader, og ble målt på Karasjok – Markannjarga i Troms og Finnmark 30. oktober.

De varmeste stasjonene var

• Lindesnes fyr (Agder) 11,6 grader (1,8 grader over normalen) 

• Lista fyr (Farsund, Agder) 11,4 grader (2,0 grader over normalen) 

• Færder fyr (Vestfold og Telemark) og Oksøy fyr (Kristiansand, Agder), 11,3 grader (begge 1,9 grader over normalen) 

- Relativt kjøligst var det i Troms og Finnmark der noen stasjoner hadde avvik fra 0,5 til 1 grad under normalen.

Mossefossen - lenge stengt, men så kom alt på en gang

Globale temperaturer stabile
Tross bekymring i Glasgow, viser ikke temperaturene at vi er inne i noen stor endring de siste årene. Det meste måles i tideler, og utslagene må ses i lys av det. Den største endringen har skjedd de siste 30 årene, som grafen under viser. Deretter er det store utslag opp og ned.

Globalt er vi her. Grafen er satt sammen av de 4 viktigste måleseriene fra anerkjente værsentere.

Toget kommer og drar med seg sønnavind og yr til Moss stasjon

Varme, tørre dager

Tørr mossefoss i september

Hele åtte dager med maksimumstemperaturer over 20 grader i Moss, sier sitt. September vartet opp med sensommervær, og enkelte badet til godt uti måneden. Og regnet holdt seg på behørig avstand. I august bekymret folk seg for skogbrann; i september for strømprisene. For vannmagasinene var tømt, så strømmen måtte komme fra Europa. Der blåste det ikke, så knappheten drev prisene til uhørte høyder. OIje- og gassprisene bidro effektivt. Ikke nok med det CO2-avgiftene som skal dempe bruken av olje og gass; ja, de steg, også. Det må kalles sjakk matt.

Så kom regnet. Det kom i så store mengder på slutten at normalen nesten ble oppfyllt. Og debatt-temperaturen sank i takt med hvert regnvær som plutselig fant veien innover det tørre østland.

Varm og tørr september

Avviket mot gammel normal er rundt 2 grader

Ingen kulde å melde om, men de varmekjære trærne bød på fargespill

Stigende trend
Temperaturene har steget ca 1 grad siden 1934, med store forskjeller fra år til år. Meteorologene kaller september “den nye sommermåneden”

Vi ser at det er flere varme september på totusentallet

Molbekk - endelig regn

Flat trend når det gjelder nedbør i september

Utbedring bør foretas. Her fra Røysåsen. Teknisk etat er varslet…

Kloden vår
Global temperatur beveger seg lite. Det er regionale forskjeller, men stort sett er det stabilt.

Moss sett fra Røysåsen før neste regnvær helt på tampen av måneden

Rekordtørr august

Krysset Årefjorden-Klosteret

Meteorologisk institutts måler på Rygge flystasjon har aldri registrert tørrere august enn årets siste sommermåned. Riktignok “vant” 2021 over 1981 med skarve 0.2 mm (17 mm i Rygge), men det holder, dét ! Trærne tok til å sture og bladene ble gule, for så å falle av. Dette gjentok seg to ganger på sensommeren. Og det er altså ikke fordi høsten har kommet. For noen trær, spesielt bjørka, vil høstfargene ikke dukke opp til vanlig tid. De er allerede borte i oktober dersom det ikke blir regn i nær framtid. Høytrykksvær over lang tid i sommer, har bidratt til lite nedbør over store deler av Østlandet. Noen områder sør i Østfold ble likevel velsignet med nok regn til å dekke “dagsbehovet”.

Tørrere august framover? Trenden er imidlertid flat siden målingene startet på Rygge i 1955

Rygge(MET)

Bare frø fra bjørka lar seg måle i måleren

Østfold-været
Det ble varmt og tørt for hele måneden under ett. Det var periodevis mye skyer, noe som hevet minimumstemperaturene om nettene. Likevel skinte sola nok til at folk opplevde august som en behagelig sommermåned. De høyeste temperaturene dukket likevel først opp helt sist i måneden, og bikket 25 grader både i Rygge og Råde.
Gjennomsnittet ble høyest på fyrene, godt hjulpet av varmt sjøvann. Mot gammel normal endte vi opp mot 1 grad over denne, mens ny normal faktisk ga en kjøligere måned. Dette skyldes at ny normal har fanget opp oppvarmingen de siste tretti årene. Sommeren ble varm med ca to grader over gammel normal og en grad over ny normal. Dermed gled årets sommer inn på en plass nederst på ti-på-topp-lista.

Dilling i Rygge

Ikke så galt at det ikke er godt for noe - trolig kronår for kornet

Sommer i vårt distrikt
Klimaet endres seg brått rundt slutten av åttitallet. Det ble varmere, spesielt om vinteren. Sommeren ble også noe varmere, men så har det stabilisert seg.

Global temperatur er stabil
Den globale temperaturen ligger stabilt og vaker rundt gjennomsnittet for 1979-2000. Det er store regionale forskjeller, som bildet viser under. Slik er været. De røde fargene viser avviket i pluss. De blå motsatt.

Temperaturene på kloden ligger rolig

Polar sjøis er også stabil
Mye snakk om is i mediene for tiden, men dataene er den mest sikre kilden. Data avviser i alle fall svikt i årets sjøisutbredelse.

Dyre gårds eplefarm oste av søte epledufter, rett ved Dyhre gartneri.

Vekslende, men varmt

En strålende julidag på Bjørnåsen, sett mot Nes camping og Ramberg-gårdene.

Høysommervær preget denne julimåneden, og satte dermed fjorårets praktisk talt i skyggen. I fjor måtte de fleste ha på jakke hele måneden, mens årets krevde både å kaste jakke og det som var! Noen av oss fikk brunfarge igjen, etter en litt blek 2020. Varmen fra juni fortsatte inn i juli, kun avbrutt av et par bygevær. De var ikke nok til å unngå tørke. Først sist i måneden ble tørken jagd på dør av 60 millimeter regn på bare 4 dager. Tilløp til skogbranner ebbet ut med regnet.

Ingen hetebølger tross varmen
Neida. Ingen hetebølger her i sør, men folk i de tre nordligste fylkene rakk så vidt å få en tredagers, som er kravet for å bli kalt en “hetebølge”. Det vil si minst tre dager med maksimumstemperaturer på 28 grader eller over - i snitt for de tre dagene. Trolig målte noen av naboene våre litt inn i fra sjøen en dag hvor termometeret strakk seg til 30 grader. Gjennomsnittlig maksimumstemperatur her i Moss endte på 24 grader. Da er det full sommer!

Bjørker som står på skrinn grunn sliter når det er kombinasjon av høye temperaturer og lite regn. Noen vil kalle det tørke! I år så vi igjen tendensen til at høsten kom tidlig for en del løvtrær. Men også bartrær sliter, som vi ser nedenfor.

Et eksempel på hva som kan skje med et tre etter tørkesomre. 2014 og 2018 tok samlet livet av et betydelig antall kubikk nåletrær. Særlig ses dette i skogsområdene på Jeløy. Her ved Molbekk.

Trær dør sakte…

Kilder: MET/Odd Kjærnsrød/Eystein Simonsen

Slagside i Kjørbukta. Brygga brukes nå bare av måkene

Årets juni for kjente steder i distriktet.

Småtten prøver vannet på Alby

Varmere trend for juni og juli samlet
Vi kan se av dataene og grafen her at de første to tredelene av sommeren har blitt noe varmere i snitt siste årene. I hovedsak er det årene 2014, 2018 og 2021 som bidrar mest til dette.

Juli har alltid variert i Moss og rundt oss
Ås ligger ikke langt fra oss, og studentbyen har en lang måleserie vi statistikknerder kan nyte. Vi ser blant annet at 1901 trolig innehar rekorden for varm juli den dag i dag.

Mer nedbør enn normalen, men
All nedbør kom på få dager, så juli bli egentlig ingen våt måned. Vi må ned i detaljene for å se nyansene. Det varierte veldig hvor mye som kom ned. All nedbøren var bygepreget, med til dels styrtregn som ga lokale oversvømmelser. Dog korte.

Styrtregn på Mosseskogen

Flat trend på nedbør i juli for Rygge

Globalt er det lite som er endret
Tross rykter om snarlig steking av kloden, ser vi ikke dette i dataene - heller da i klimamodellene. Bildet nedenfor er et tidsbilde av temperaturene på kloden 1. august. Gjennom hele juli og ulike hetebølger som er behørig dekket i mediene, har middeltemperaturene ligget stabilt. Mediene dekker sjelden kuldebølger, og vi får derfor et skjevt bilde av tilstanden. Klodens temperatur har steget ca 1 grad siden 1850. IPCC skriver i sin siste klimarapport at halvparten eller mer av temperaturstigningen skyldes globale co2-utslipp.

Når forskere og politkere snakker om at temperaturene stiger, så er dette unyansert fremstilt i mediene. Grafen her viser hvor store utslag vi opplever gjennom måneder og år. Her ser vi variasjonene de siste tyve årene globalt. Vi er for eksempel akkurat nå nede på nivå med årene for femten år siden.

Kilde: woodfortrees.org

Sommerfølelse i kanalen en tidlig morgen

Knapt en skyfri dag

Tomt på strendene store deler av juni. Her mot Sjøbadet

Juni skuffet nok mange litt dersom strandvær var målet. Mye skyer og perioder med lave maksimumstemperaturer, ga liten grunn til å legge seg i sanda. Faktisk var den første uka av juni den beste i så måte, før typisk norsk sommervær slo tilbake. Det snodige er at juni ble 1,5 grader varmere enn normalen. Tørr ble den, også, men ikke kritisk. Det mest av vegetasjonen sto frodig ut måneden. Det ble stadig varslet hete dager, men de kom aldri til mossedistriktet. Det varmeste dagen snek seg så vidt over 25 grader som maksimum.

Juni ble varm og tørr i Østfold
De fleste merket det nok ikke, men juni ble ganske varm. Vi noterte oss for 18 dager med maksimumstemperaturer over tyve grader. Samtidig ble minimumstemperaturene ikke så lave at det trakk ned middeltemperaturen for juni.

En av de fineste dagene i juni innbød til tur på Alby

Juni på vei opp igjen
Juni var lenge en av de månedene som snek seg unna klimaendringene, men ser ut til å ha fått smake samme medisin som de andre sommermånedene. Juni har tidligere ikke vært spesielt innrettet som sommermåned når middeltemperaturene ligger på under 15 grader. Årets landet på i overkant av 16 grader, og glir demed inn som en mer behagelig måned. Fjoråret knuste noen rekorder, med over 18 grader i snitt!

Sikksakk, men stigende

Albystranda

Et halvår er gått
Store utslag fra år til år, med en svak oppadgående trend. Vi ser et relativt stort fall fra 2020 til i år. Dette skyldes i sin helhet vinteren i 2020 som var rekordvarm. En normal vinter i 2021 sørget for at vi er nede på et mer normalt nivå.

Juni ble for alvor varmere fra rundt 1990. De mest markante klimaendringene slo inn på sent åttitall og har senere stabilisert seg på et høyt nivå

Frukthøsten blir moderat, men ingen krise

Globalt liten endring, men…
Mediene er svært opptatt av hetebølgen i nordvestre hjørne av Nord-Amerika. Flere rekorder er slått etter at jetstrømmen har foretatt seg en stans over området. Buktningen har forårsaket en låsning som hindrer utskiftning av varmlufta. Er bakken tørr fra før, forsterkes varmen. Samtidig er det rekordkaldt i deler av Sør-Amerika og over Antarktis. I sum ender vi på lite endring i den globale middeltemperaturen. Kontrastene ser ut til å ha økt de siste årene, og det kan også virke som om hendelsene skjer på uventede steder på kloden.

En av byene i Canada sprengte sitt eget termometer…

Det kan se ut som om Nord-Amerika brenner. Det er store kontraster i verden nå!

Kloden er i sum på et moderat nivå, men med et voldsomt utslag i Canada og Sør-Amerika

Varm innlandsluft som siger utover fjorden skaper tåkeskyer. Her ved Gullholmen

Så kom regnet

I perioder vått !

Etter måneder med underskudd av nedbør og fare for tørke, svarte mai med nesten 70 prosent mer nedbør enn normalen. Vi er dermed tett opptil det normale for de første fem månedene av året. For tredje året på rad, ender vi med gjennomsnittsverdier rett under den gamle normalen (Rygge 10,4). Den nye normalen ligger på 11 grader, og årets mai vil derfor fremstå som ganske kjølig.

Frodig!
På tampen av måneden seilet det inn et høytrykk som ga sommertemperaturer. Tre døgn fikk kuldegrader, så sent som den 8. før vinteren ga seg for godt. Vegetasjonen svarte godt på temperaturstigningen, selv om de fleste vekster var to-tre uker senere enn vanlig. Spesielt syntes det på frukttrærne og syrinene. De står flotte ut i juni, noe som var mer vanlig for førti år siden.

Syrin på sitt beste

Temperaturer i Østfold
Overskudd av regn og underskudd av sol, preget Østfold denne måneden. Bare de helt siste dagene ga helt blå himmel. Fra en vinterlig start, endte vi opp med full sommer de siste dagene.

Hvitveisen har nå stått i over en måned, takket være kjølig vær. Men nå er den på vei bort

Temperaturutvikling for mai
Den klimatiske endringen som oppsto på slutten av åttitallet, vises tydelig også for mai måned. Gjennomsnittet har siden ligget på et høyt nivå, men med lite endringer i noen retning. Dette samsvarer med utviklingen resten av året. Unntaket 2018 er en spesiell hendelse som skapte overskrifter. Fallet året etter, er trolig det største temperaturfallet siden målingene startet.

Grafen er basert på tall fra Rygge.

Kilde: MET

Båtlivet tok seg opp mot slutten av mai

Regnet reddet bøndene
En svært tørr innledning på året, så skummel ut for både bønder og natur. Det støvet bra på jorder og veier, før regnet endelig kom. Og det kom betydelig mer enn normalen.

Ingen trend å se for Rygge

Kilde: MET

Heggen blomstret og ga fra seg utsøkte dufter. Noe senere enn vi er vant med. Her fra Mossesundet

På kloden
Temperaturen på jorda har sunket en del siste årene, etter toppåret 2016. Atmosfæren viser tegn på en viss nedkjøling, men grafen viser hvor at det går veldig opp og ned. Her vises satellittmålinger fra to ulike leverandører.

Et øyeblikksbilde viser at Nordisk råd har trådt sammen og blitt enige om noen varme dager for frosne nordboere!

Nå er det bartrærnes tur til å slippe pollen. I år er det ekstremt, men heldigvis er disse uten allergener!

Kjøletørke

Vinteren ertet på seg våren og ble kjeppjagd etter kort tid. Her fra Mosseskogen 12. april

Selv om april 2021 ikke ble iskald på statistikken, kjentes det virkelig sånn ut! Det ble en sur måned, med mye nattefrost. Hele 17 av 30 netter endte med minusgrader. Likevel gjorde relativt høye maksimumstemperaturer sitt til at middeltemperaturen lå et stykke over den gamle normalen for april. Snøen ga oss et siste stikk før varmluft sørfra jagde den vekk.

Relativt kjølig april i Østfold

Tørt, kan man si. Varmt var det heller ikke. Ingen steder fikk oppleve tyvetallet denne gangen

Oakhill med gjemmested

April er ikke lik fra år til år

April ligger høyt på temperaturskalaen, men med store utslag

April er i ferd med å bli tørrere
Etter mange år med våtere april-måneder, er trenden nå for nedadgående igjen. Grafen viser tydelig at vi får mindre regn.

Ny trend ? Tørt var det i alle fall i år

Strømmen vi har i kraftledningene kommer i hovedsak fra oven. Norge er stort sett selvforsynt, men er sårbar for tørke.

Stabilt opp og ned med nedbør første tertial
Vi ser at nedbøren plutselig økte for 30 år siden. Da økte temperaturene og nedbøren, som reduserte stabiliteten. Men dette har også holdt seg stabilt siden. Det blir ikke varmere, villere og våtere, som noen ynder å si. Det ble varmere, våtere og villere, men det har blitt med det !

Det går opp og ned her i verden

Skogholtet nedenfor den forlengst revede mossebakken holder på hemmelighetene sine

Globalt har oppvarming tatt seg en pause siden toppen i 2015

Det er en viss nedkjøling globalt sett mot trenden. Det er store forskjeller fra region til region, men summen av alle data viser en utflating for de siste årene. 2020 var et varmt år mange steder, men 2021 tar hevn.

Stabilt globalt nå, men temperaturene siger litt i enden

Cillaen dukker opp omtrent på samme tid hvert år. Det gir litt blaffen i konjunkturer i naturen

Grafen viser CO2-konsentrasjonen i grønt og temperaturen i lavere troposfære i rødt. Den viser et relativt stort fall fra et høyt nivå.

Kilde: Privat

På vei til Molbekk og Kongeveien. Naturen avventer milde vinder fra sør før den slipper seg løs

Mars har størst oppvarming

Rester av frossen Mossefoss

Den første vårmåneden bød på alle årstider, fra stort snøfall til sommerlig avslutning. Hele 23 dager inneholdt kuldegrader, men til gjengjeld enda flere varmegrader enn normalen. Mars ble mild og tørr, og føyer seg inn i rekken av milde vårmåneder de siste 15 årene. Det er riktignok store årvisse avvik, men mars er den måneden som fortsatt har tydeligst stigende trend av alle årets måneder siden 2004. Årets månedsmiddel endte godt over både gammel og ny normalverdi.

Snøfall til besvær
Når barmark er vanen, skaper plutselige snøfall ubehag både for folk og fe. Trafikken fikk sitt, med dusinvis av biler av veien og innhogg i brøytebudsjett. Vakkert ble det en stakket stund, med snø på trærne og fonner i gatene. Det varte i 4 dager før alt var borte igjen. For mars ble mild resten av måneden, og snøen har siden holdt seg unna.

Snøfonner ga et øyeblikk vinterfølelse før alt forsvant i regnvær og vind

Varm og tørr mars i hele Østfold
Det ble vårlig i hele det gamle fylket, men vi så aldri tyvetallet slik man opplevde på Sørlandet. Rykter om markblomster økte i omfang utover i måneden, sammen med snufsete neser som fikk merke or og hassel i full blomstring.

Krokusen dukket plutselig opp en vakker dag

Østfold fikk en tørr mars

Molbekk ligger alene igjen etter at skøyteløperne har trukket på land. Våren tar for seg av isen

Trenden har vært stigende siden 50-tallet, men faktisk flat dersom vi ser på hele oppvarmingsperioden fra 1988 og framover

Moss sett fra Røysåsen

Tall fra privat stasjon i Moss viser sterk temperatur-stigning siden 2004

Ødemørk i grensetraktene mellom Moss og Vestby

Kloden kjøles litt ned
Globalt faller nå temperaturene i atmosfæren noe. De siste månedene har vi hatt La Nina, som påvirker den globale temperaturen.

La Niña er en tilstand med uvanlig lav overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet nær ekvator. La Niña er motstykket til El Niño. Vekslingen mellom El Niño og La Niña påvirker været på en stor del av Jorden, og gir utslag på den globale middeltemperaturen, forteller Store norske leksikon oss.

Kontrastenes måned

Barfrost, snøvær og tøvær. Disse oppsummerer den siste vintermåneden i 2021. Selv om kulda kjentes streng, er den som en mild sommerdag når vi sammenligner med årene midt på åttitallet. For ikke å si midt på sekstitallet! Problemet med kulda i år var at den kom på tilnærmet barmark her i Østfold. Det tok livet av dårlige vannrør. Vi kan håpe den frøs ut brunsneglene i samme slengen!

Moss sett fra Røysåsen en kald vinterkveld

Ny klimanormal gjør vinteren kaldere
Siden vi endrer klimanormal fra 1961-1990 til 1991-2020, får vi ikke samme effekten av å “se” klimaendringene. Perioden 1991-2020 var nemlig veldig varm i forhold til forrige klimanormal. Dermed ser årest vinter ganske kald ut. Det er den ikke om vi ser for eksempel på de siste hundre års vintre. Det er derfor viktig å ha det i mente når tabellen under leses. Tabellen under viser kun februar.
Nå altså med ny normal.

En uheldig huseier på Mosseskogen måtte få hjelp

Lukene var helt åpne lenge tross sterk kulde. Det skapte vakre skulpturer og andre vakre formasjoner i Mossefossen, som vi ser her

Enorm forskjell mellom 2020 og 2021
Fjorårets vinter ble tidenes varmeste. Årets lå nær det normale for en norsk vinter vi kjenner fra “gamle dager”. Går vi ned i detaljene, er det stor intern kontrast også i årets vinter. Fra en svært mild desember til ukevis med kulde, og tilbake til uvanlig mildt værlag. Gjennomsnitt sier derfor lite om variasjonen, men sånn er altså regnemåten. Likevel: Årets vinter ble 4.5 grader kaldere enn fjorårets. Det er svært mye, og vil sørge for at årsmiddel vil ligge betydelig under 2020. Vinterens temperaturer “bestemmer” mye av årsmiddel-temperaturene, og gjorde sitt til at 2020 ble tidenes varmeste år.

Årets vinter ble snøfattig, med knappe 20 cm på det meste en stakket stund. Februar ble grønn igjen før måneden tok slutt.

Kraftig forskjell, kan man si !

Kilde: MET

Skøyteløp på Molbekk. Skøyter fikk sin renessanse under årets snøfattige, men kalde vinter

Litt våtere de siste tretti årene
Når temperaturene stiger, spesielt globalt, øker fordampningen over havene. Vi får mer nedbør, men ikke nødvendigvis over alt. Siden vi ligger i lavtrykksrenna i vestavindsbeltet, er vi utsatt. Det har blitt en god del flere episoder med såkalt atmosfæriske elver inn mot det vestlige Norge. I klartekst betyr det langvarig høy nedbørsintensitet. Her i distriktet er det nok de kortvarige episodene vi har merket mest, hvor nedbøren nå oftere kommer på kortere tid. Årets vinter landet på over 300 millimeter, men det var desember som sørget for dette. Januar og februar ble relativt tørre.

Lite økning siden 1988, men nedbøren la seg på et høyere nivå i hele perioden
Kilde: MET

Fossen ga fra seg enorme mengder vann selv i kuldeperioden. En våt avslutning på januar var årsaken.

Den norske vinteren forsvinner, eller?
Uten at man dukker ned i detaljene, blir verken “ja” eller “nei” helt presist. Ofte presenteres vi for grafer basert på temperaturer målt eller beregnet over tiår og hundrevis av år. Den viser en klar trend til et mildere klima. Men klimaendringer er mer enn temperaturer. Riktignok er andre klimaendringer enn temperatur et produkt av endringer i temperaturen. Ting henger sammen. Snødekket har vært elendig til tider her i Mosseregionen de siste tjue årene, men vi glemmer fort at det er store variasjoner. Temperaturene gjorde et byks oppover på målerne rundt 1988 og ble liggende høyt siden. Men trenden er ikke stigende dersom vi ser på denne perioden isolert. Nedenfor ser vi faktaene på dette.

Isen la seg i Mossesundet. En tørr februar ga blank is og gode forhold for pilking

Sekstitallet var svært kaldt tiår og trekker snittet kraftig ned. Etter 1988 er trenden flat på et nytt nivå

Kilde: MET

God, gammeldags vinter i kanalen

På slutten av femtitallet startet mer detaljert beregning av snødekke i Moss. Vi ser at snødekket har vært dårlig de siste fem årene
Kilde: MET

Bastøferja stevner ut i fjorden på en av de siste snødagene i februar

Lang serie her i Moss. Fra 1897 ser vi her snødybder målt av brannkonstablene ved brannvakta. Vi ser at det er dårlig med store snømengder de siste årene, men gode og dårlige år går i tydelige sykluser, slik været alltid gjør uavhengig av klimaet.
Kilde: MET

Så var vinteren over. Den siste uka av februar ble våt og grå. Tele dypt i bakken ga gode kår for innsjøer på uvante plasser, som her på Mosseskogen 24. februar.

Globalt ble vinteren relativt kjølig
Det er alltid store kontraster globalt. Er det varmt ett sted, er det kaldt et annet. Kloden streber etter balanse. Ofte er det knyttet til trykksystemer. Bildet under viser globale temperaturer helt på slutten av februar. Som vi ser er Europa nå inne i varmlufta.

Jula varer helt til påske på Verket. Med sønnavær over kaldt vann, kom tåka til Moss