Juni ble både kjølig og varm

Sommer ved Dyhre gård. Hurtigtoget fra Malmø tok det med ro gjennom landskapet mot fjorden

Det startet kjølig og endte varmt, er den enkle oppsummeringen når vi møter juli måned. Hetebølgen som mange medier håpet skulle manifestere seg, glimret helt med sitt fravær her øst ved svenskegrensen. Riktignok maktet målestasjonen ved Nelaug jernbanestasjon og brannstasjonen på Kongsberg å trylle fram en hetebølge i siste liten. Det nærmet seg litt tørke på slutten, med støvete veier og grå jorder. Grønnsaker og korn sto likevel staut i jorda. Verre var det sentral-europa, med svært høye maksimumstemperaturer. Ti dager over 35 grader, med toppnotering på 40.6 grader i Paris, satte sitt preg på befolkningen og mediene. I Østfold sleit neppe noen med for varme dager, der Ørje vant kampen om de fleste gradene: 29.5 grader.

Østfold i tall

De fleste stasjonene i Østfold lå ca en grad over normalen mellom 1961-2020

Før varmen lå strendene øde, her ved Sjøbadet

Juni i mossedistriktet har blitt gradvis varmere siden 1955

Selv om temperaturen varierer betydelig fra år til år, viser både den lineære trendlinjen og den 10-årige glidende middelkurven en tydelig oppadgående utvikling. Den beregnede trenden er 0,17 °C per tiår, som tilsvarer en oppvarming på om lag 1,2 °C gjennom hele perioden 1955–2026. De varmeste juniårene er i hovedsak registrert de siste tiårene, noe som er i tråd med den langsiktige temperaturutviklingen.

Nedbøren har bare økt med 4 millimeter i perioden. Det kan ikke sies å være annet enn naturlig variasjon.

Juni-nedbøren har ingen signifikant trend - eller den er flat !

Rygge byr på sjel

Norge - mildt, men ikke ekstremt

Kartene under viser forholdene i juni for landet under ett

Værne kloster

Globalt

Mens vi venter på El Nino. Ingen spesielt høye verdier i atmosfæren så langt i 2026

Tørt på jordene - kunstig tilførsel av vann ble nødvendig utover i juni

Mai tok aldri helt av - våren ble mild

Spektakulære værfenomener uteble fra årets mai. En måned helt på det jevne, uten materiale for den kulørte pressen. For kulørte medier er et særegent fenomen, med sterke farger for å varsle befolkningen om ett eller annet uten sidestykke. Muligens er det mer å hente på vårsesongen for Norge, for der vi satte ny temperaturrekord for de tre månedene samlet. I hovedsak skyldes det varmen nord for Trøndelag. I Moss er det lite å skrive hjem om i så henseende.

– I snitt endte gjennomsnittet for hele landet på 2.1 grader over dagens klima, og slår dermed forrige rekord fra 2024. Våren 2025 endte som den da nest varmeste, men er nå skjøvet ned på 3. plass, sier klimaforsker Jostein Mamen til met.no

Dagens klima er i denne sammenheng normalperioden fra 1991–2020, forteller met.no.

Det betyr at det har vært en betydelig overskridelse også sett i lys av “det nye klimaet”, fra nittitallet og framover.

De varmeste vårsesongene har dukket opp de to foregående årene her i Moss, med 3.2 grader over den gamle klimanormalen for 1961-90. Sammenlignet med 1991-2020, er overskuddet “kun” 1.8 grader

Mai i Østfold

Storgata sett fra Kirkegata

Våren ble mild, men ikke så lun som de to foregående årene. Vi ser at nedbøren fluktuerer voldsomt gjennom årene.

Vårsesongen siden femtitallet
Temperaturene økte markant da klimaendringene ble tydelig rundt 1990, men har siden bare steget i mindre grad. Det blir spennende å se om de siste årenes hopp fortsetter, eller at det faller ned igjen på mer normale verdier. Nedbøren er stabil.
Kilde: MET

Elg uten solnedgang og frykt for jegere

Kommer det lille guttebarnet til Moss?

El Nino. Kjent begrep for mange etter massiv dekning i mediene, hvor det utloves ekstreme temperaturer til hvermansen. Sommeren står for døra, og hetebølgene i den kulørte pressen sies å finne sted også i virkeligheten de neste sommermånedene. Akk, det er bare det at det lille guttebarnet (El Nino) ikke har det så travelt. Det er først etter å trasket fra Chiles kyst at det skjer noe her i Europa. Kanskje. Det er nemlig sånn at vi får våre hete somre helt uten hjelp fra El Nino. Det er først og fremst andre kontinenter som får smake følgende av at Stillehavet lufter ut varme. Sjansen for at mossinger ikke vil merke noe som helst, er større enn sjansen for at mossekråka kommer inn i kommunevåpenet igjen! Men det kan bli en mild vinter og varm sommer i 2027. Helgardering!

Mild vårmåned

Tømmerhogst i april. Norødegården og stroka innafor

April ble ganske mild, og føyer seg inn i rekken av milde vårmåneder de siste tiårene. Temperaturstigningen er tydelig fra femti-tallet og framover i vårt distrikt. April har blitt ca 2.5 grader varmere enn på søttitallet. Våren som helhet har også blitt betydelig varmere, noe vi skal komme tilbake til i juni.

Østfold i tall

Hele fylket er “rammet” av milde vårmåneder. Under ser vi statistikk som underbygger en tydelig klimatisk endring i vårt fylke.

Rygge nærmet seg hele 3 grader over normalen for 1961-90.

Kilde: MET

Småbruk uten husmann i Rygge

Døgnoversikt for april på Rygge flystasjon

Kilde: MET/KI

Vårkålen strutter i sola ved Moss jernbanestasjon

El Nino - det lille guttebarnet vokser

El Nino: Varmt vann flyter inn mot kysten av Sør-Amerikas vestkyst

Kilde: Internettet

Mediene er opptatt av den kommende El Nino i Stillehavet. Mange forskere tror denne blir sterk, og vil skape rekordvarm klode i 2027.

Hva er en El Nino?

El Niño er i praksis et gigantisk skifte i hvor varme og regn befinner seg på planeten.

Vanligvis blåser sterke passatvinder fra Sør-Amerika mot Asia. De skyver det varme overflatevannet vestover mot Indonesia og Australia.

Da skjer to ting:

• Vest i Stillehavet → veldig varmt hav og mye regn

• Øst i Stillehavet (Peru/Ecuador) → kaldere vann trekkes opp fra dypet

Dette er “normaltilstanden”.

Så dukker El Nino opp!

Passatvindene svekkes plutselig.

Da slutter havet å “stable opp” varmt vann vest i Stillehavet.

I stedet glir det varme vannet tilbake østover mot Sør-Amerika.

Så:

• enorme havområder blir varmere enn normalt

• mer varme og fukt går opp i atmosfæren

• værmønstre over store deler av kloden forandres

Det er egentlig derfor El Niño er så viktig:
👉 den flytter rundt enorme mengder varme i jordas klimasystem.

Når og hvordan påvirker El Nino været i de ulike verdensdelene? Se under.

Våre områder preges lite av El Nino. El Niño øker sannsynligheten for mild og våt vinter i Norge, men effekten er moderat og ikke garantert.

Kilder: Internettet/KI

Bastø-ferja i tåka en aprildag 2026

Fuktig og mild mars

Værlegata er stemingsfull å bevege seg i til alle årets tider

Mars ble over 8 (!) grader varmere i snitt enn februar, så våren tok grep alt fra første sjanse. Den første vårmåneden fjernet brutalt den lille snøen som lå. Nedbørsmengdene på fleste stasjonene i Østfold fikk det meste av regnet midt i måneden. Faktisk opp mot 40 prosent av totalen. Milde vinder på dagtid, sørget for at vi fikk høy månedlig middeltemperatur, til tross for halve måneden med nattefrost.
Mars 2026 kom inn på ti-på-topp-lista, men kun på en åttende plass.

Der tegn som tyder på at mars blir den varmeste siden 1900 på landsbasis, siden Nord-Norge knuste sine gamle varmerekorder.

Temperaturen varierer mye fra år til år, med både svært kalde og varme perioder. Den kaldeste marsmåneden i datasettet var i 1987 med −5,4 °C, mens den varmeste var i 2012 med 5,3 °C. Flere av de varmeste årene forekommer etter 2000, noe som kan tyde på en generell temperaturøkning i nyere tid.

Østfold i tall

Avviket fra normalen er mellom 3 og 4 grader

Mars er aldri lik seg, med store utslag fra år til år

Kilder: MET/KI

Noe økt nedbør med årene

Kilder: MET/KI

Morgenstemning på Rygge stasjon

Rygge i mars dag for dag

Moss brannstasjon

Stasjonen lå over hundre år i Vogts gate, men ble flyttet til Myra i 2004. Dette er en svært interessant serie klimafagelig på grunn av sammenhengende målinger fra 1880-årene.

Grafen viser utviklingen siden 1880-årene, med både tall fra Vogs gate og Myra. Våte og tørre perioder, men ingen sterk trend noen vei

Kilder: MET/KI

Bastøfergen i det fjerne stevner inn fjorden. Eller retning Horten?

For den meste interesserte

Kloden balanserer mellom varme og kalde områder

USA har opplevd flere varmerekorder i mars, spesielt i vest. NOAA sier på sine sider:

På den nordlige halvkule roterer høytrykksområder med klokken, og luften synker nedover. Når luften synker, blir den komprimert og varmes opp på vei ned mot jordoverflaten.

Når et område med vedvarende høytrykk oppstår over et sted, kan det fange varme nær bakken over lengre tid – noe som skaper en «varmekuppel» (heat dome) som kan føre til rekordhøye temperaturer. 🌡️

Mars ble rekordvarm også i troposfæren over USA:

Hva står NOAA for?

NOAA står for National Oceanic and Atmospheric Administration.

Det er en amerikansk føderal etat som arbeider med å overvåke og forske på vær, klima, hav og atmosfæren. Den ligger under United States Department of Commerce.

Kaldeste januar og februar på 16 år

Værne kloster en fin vinterdag

Februar gikk januar i næringen, og leverte solid vintervær nesten til endes. Bare helt på slutten av måneden måtte kuldegradene gi tapt. Snø var det derimot sparsomt med, så den lille som lå, forsvant med sønnavinden. Men før den dukket opp, varte og rakk høytrykket øst for oss.

Både januar og februar ble kaldere enn normalperiodene fra 1961 til 2020 ! Imponerende levert i en varmere verden. Nedbøren glimret med sitt fravær, så snøen dekket knapt pløyd mark. Vinteren ble langt fra den kaldeste, ettersom desember tok medalje for varmeste julemåned siden femtitallet.

Vinteren i mossedistriktet kollapset på slutten av åttitallet, for så å stabilisere seg på et høyt nivå. Grafen viser hvor store årvisse forskjeller det er fra vinter til vinter. Ved å se på trenden i to normalperioder på 30 år, ser vi at det er stigende trender, men ingen av dem er signifikante alene. Derimot tydelig signifikant fra 1955 opp til våre vår tid.
Hva betyr signifikant her? Det er svært lite sannsynlig at den observerte trenden skyldes tilfeldige variasjoner alene.

Kilde: MET/Rygge

📊 Tolkning

✔ Statistisk signifikant trend (p << 0.01)
✔ Klart positiv oppvarming over hele perioden
✔ Ca. 0.7 °C per tiår

Selv om delperiodene alene ikke var signifikante, blir trenden tydelig og robust når hele tidsserien analyseres samlet. Grafen under viser dette mer tydelig når frysepunktet er skillet.

Ikke helt klar for våren

Desember hindret en gammeldags vinter i sum. Likevel opplevde nok mange at dette ikke var “normalt”, etter mange vintre som aldri kommer.

Februar 2026 ble kald, men ikke ekstrem. Lite nedbør preget måneden.

Vinternedbøren er stabil

Jordene i Rygge reiste bust mot vinteren

Januar og februar en av de kaldeste siden klimaendringene startet !

Det ble spesielt kalde vintermåneder etter nyttår. Faktisk er det bare 3 år som har vært så kalde siden rundt 1990. Det er tiden man regner den største endringen i klimaet fra.

Østfold fikk en kald februar

Grafen under viser at bare 1994, 1996 og 2010 kan konkurrere med 2026

Nærmer seg vår i Rygge

Norge var kald i februar
3.1 grader kaldere enn normalen synes på grafen til MET !

På Meteorologisk institutts hjemmeside - met.no - iler klimaforsker Hans Olav Hygen til og avlyser et nærtstående kaldere klima. En slik advarende innledning til månedsrapportene på hjemmesiden deres er ikke vanlig.

– Selv om januar og februar har vært kaldere enn normalt, var førjulstiden i 2025 alt annet enn vinterlig. Dessuten er trenden klar: Norge blir varmere, sier klimaforsker Hans Olav Hygen til met.no.

Her stoler ikke Hygen på at folk “tror nok” på klimaendringene når det er kaldt ute, for det er ingen tvil om at klima som tema er i ferd med å bli mindre interessant for både politikere og allmuen. Mye skyldes realitetene på bakken, der energibehovet vil trumfe en fremtidig “klimakrise”. Enorme summer til klimatiltak skaper dessuten aggresjon og motstand i befolkningen. Nå avlyser kjente røster også “dommedag”, og det manes til mer fokus på tilpasninger til et varmere klima.

- Det vil helst gå bra, fremholder flere nå.

Det som er fakta er at klimaet i Norge er endret, og årsmiddeltemperaturen for landet som helhet er ca 1,3 grader høyere i 2026 enn for over 100 år siden. 1,3 grader brukes også om den globale økningen.
Det som også er sant er at temperaturene også har “steget naturlig” gjennom hele forrige århundre, dog med tilbakeslag:

På de første 40 årene av nittehundretallet steg temperaturene kraftig - helt naturlig - mens de siste 40 årene har vært preget av en enda sterkere trend, spesielt fra 1990.

Hva skyldtes oppvarmingen for hundre år siden? CO2 var ikke synderen den gangen.

Folketomt i en hutrende kald Storgata

Brå overgang til vinter !

Den gamle bankgården rett etter nyttår

Hvem skulle trodd? Kald nordavind både fra nord og øst låste været i samarbeid med et svært høytrykk rett øst for oss. I skrivende stund ser det ikke ut til å rikke seg før vinteren er på hell om noen uker. Englesnø danset ned over Mossebygda, bare avbrutt av et kraftig regnværsdøgn som ødela snødekket. Igjen ligger bare isete snø og gamle brøytekanter. Englesnøen gir liten effekt, for kulda tar fuktigheten ut av lufta. Med andre ord en tørr måned, men ikke noe mot det vestlige Norge som har hatt lyngbranner og farevarsel for skogbrann oppe i noen uker!
Januar var kaldere i 2024, men vi landet likevel på fem kalde i snitt ute på den offisielle stasjonen i Rygge.

Østfold i tall januar 2026

Januar ble kaldere enn alle normaler siden 1930

Rygge ved Østfoldbanen

Januar har blitt mildere for hvert tiår siden 1955 - ca en halv grad for hvert tiår, men trenden er flat for de siste fem årene.

Kilder: MET/KI

Kuldegradene kjentes gjennom marg og bein - her speider den gule stolen sørover etter sol og varme ved Fiske

Prognosene bommet på vinterværet !

– Mens desember var varm og våt, ble januar kald og tørr mange steder. – Januar brøt rekken med 20 måneder på rad over temperaturnormalen, sier klimaforsker Jostein Mamen til met.no
For langtidsmeteorolog Per Egil Haga ved MET hellet til en mild vinter: – Vi kan ikke si sikkert om den blir kald eller varm. Men det er relativt høy sannsynlighet for en mild vinter, nettopp på grunn av klimaendringene, sa han til Aftenposten 6. november i fjor.

Prognose fra MET i Aftenposten 6.11.25. Slik gikk det altså ikke. 10 % ble til sånn ca 50 % så langt i vinter…

2/3 av vinteren er tilbakelagt
Vi ser klimautviklingen fra midt på femtitallet opp til i år.

Rygge (Kilder: MET/KI)
Vi ser at det ikke var før vi nådde 70-tallet at middeltemperaturen for desember og januar snek seg over 0 grader

Paviljongen omkranset av isdansere

Met.no summerer opp Norges januar-vær:

Årets januar er den kaldeste i Norge siden 2010, 4,4 grader under normalen. Forklaringen på det kalde været, som strakk seg over store deler av Skandinavia, var at måneden ble preget av luftmasser fra øst. Samme værtype ser ut til å fortsette inn i februar. 

Avvikene varierte fra 9–12 grader under normalen på stasjoner i Innlandet, Troms og Finnmark, til 0,5–1 grad under normalen på enkelte kyststasjoner i Nordland og Finnmark.

– Vi må helt tilbake til 1976 for å finne en kaldere januar i Karasjok, sier Mamen. 

Månedens laveste temperatur ble også målt i Karasjok, med -41,5 grader den 11. januar.

Hentet fra met.no

Hentet fra met.no. Januar ble den 9. tørreste etter 1900

Ærverdige Moss Hotel

Kloden - litt kjøligere igjen og passe med uvær i verden
Klima måles for det meste i temperaturgrafer og antall orkaner, spesielt det siste i Mexico-gulfen. Det er viktig å være klar over at det er krevende å midle en eksakt temperaturer over en hel klode. Disse temperaturene er ofte ikke fullstendig reelle, men måles i avvik ut fra en mengde målte data og enda flere beregninger.

Etter er ganske voldsom topp i 2023 og 2024, er vi på vei ned igjen

Ikke noe som tyder på at global oppvarming betyr mye for antall sykloner globalt - så langt

Vinter i Værlegata

Varm julemåned - året 2025 tredje varmest

Trøsteløst vær preget høsten 2025. Grått, tåke, fuktig og regn. Jordene var svarte og våte. Joggeskoa kunne brukes langt inn i julestria. Kulmineringen kom omtrent til ribba, med klarvær og minusgrader. Det var nok til at desember landet på “bare” femte plass over varme julemåneder siden 1934. Sjeldent snøløst fra fjærestein til høyfjell. Driverne av alpinanleggene bet negler og så for seg en begredelig sesong, rett etter den forrige. Det rettet seg litt når rakettene ble skutt opp og forsvant inn i et nytt år.
Men desember ble bare en av mange varme måneder. Året 2025 skled inn på tredjeplassen over milde år. Tøværet sist vinter og en knallvarm juli, bidro sterkt til at vi endte der.

Fakta for Rygge (hele året)
Årsmiddel: 8.4 grader (+1.3 grader over normalen)
Høyeste temperatur: 29.7 grader
Laveste temperatur: - 18.1 grader
Nedbør: 986,6 mm (9 % over normalen)

Fakta for fylket (hele året):
Årsmiddel: 9.4 grader (Strømtangen fyr)
Høyeste temperatur: 33.1 grader (Sarpsborg)
Laveste temperatur: - 22.1 grader (Rakkestad)
Nedbør: 1047,6 mm (Rygge - Huggenes)

Desember bød på søledammer hvor minusgradene var veldig langt unna. Her i Rygge ved Østfoldbanen

Østfold i tall for desember
Mild og våt julemåned !

Januarsnø på Tigerplassen

Østfold 2025

Våren kom omsider etter et par grå måneder uten snø på marka, her ved Myra

Grafen viser årlige temperaturer fra trettitallet, med de fem varmeste og de fem kaldeste årene i dataserien. Middeltemperaturen for hele perioden er 6,3 °C, og avviket viser hvor mye hvert år avviker fra dette gjennomsnittet.

Varm sommer over jordene ved Carlberg

Varmest siden 1901 i Norge
MET oppsummerer året på denne måten:

“Landstemperaturen endte 1,5 grader over det som er normal temperatur i dagens klima (1991-2020-normalen). Sammenligner vi temperaturen i 2025 med før-industriell tid (1871-1900), var det 2,8 grader varmere i 2025. “

Her ser vi at årsgjennomsnittet for 2025 ble +1,48 grader over klimanormalen for perioden 1991-2020. Dette er 0,08 grader høyere enn 2020.

Vi ser at etter 13 år med relativt stabilt tiårsmiddel (i rødt) fra 2006 til 2019, så har vi hatt tre år med høyere årsmiddel enn tidligere registrert. Dette er 2020 (+1,40 grader), 2024 (+1,09 grader) og 2025 (+1,48 grader). Disse tre årene gir et hopp i tiårsmiddel. (Ole Østlid)

Globalt synker temperaturen i atmosfæren

Med Vy over Rygge-prærien. Høsten har kommet

Høsten 1 grad varmere på 35 år

Høst i Værlegata

Nok en mild måned her i distriktet. Det samme kan sies om høsten. Noen frostnetter ble det, men lavtrykkene feide det meste på sjøen. I en etter sigende energiknapp verden, er mildvær ingen dum ide. Vi sparer mye strøm på 3 grader varmere november enn vi normalt burde hatt. Likevel er det sørgelig vær for både julenissen og sleden hans. Men ikke alle vil klage. Nye generasjoner vokser opp i et annet klima, og vil ikke savne kulde og snø på samme måte som tidligere generasjoner.
November har blitt 1.65 grader varmere etter 1990, mens høsten i sum har blitt 1 grad varmere. Det er ingen store endringer i nedbøren for verken november eller høsten som helhet.
Vi noterte oss 8 døgn med kuldegrader i november. En dag med snøfall lurte oss til å tro at vinteren var på vei, men i nattens mulm og mørke ble Kong vinter avsatt.

Østfold i tall
Fylket ble preget av milde vinder, avbrutt av en kortere kjølig avslutning. Det meste av nedbøren kom i kortere perioder, men ble derfor også mer intens. Det kom mer enn normalen denne november.

Moss kirke drar på årene, men er like staselig

November har blit en del mildere med årene, som grafen under viser. Midler vi perioden 1991-2025, får vi nøyaktig 1.65 grader over normalen for 1961-90. Det utvilsomt årsaken til at vi sjelden har vintervær og frost i november etter 1990.

Kilde: MET Rygge /KI

Samtidig har vi en viss nedadgående trend de siste tyve årene for november, se graf under. De er ikke mer enn to års iden vi hadde en kald november, og endte under frysepunktet i snitt.

Kilde: MET Rygge/KI

Kortvarig julestemning ved Rygge Meieri

Globalt synker temperaturene i atmosfæren
Det finnes mange dataserier for temperaturer, både på land, til havs og over oss.

Satelitter er ikke avhengig av dårlig dekning av landområder, slik målinger på land ofte er preget av. Opptil 70 prosent av hav og land er ikke dekket av instrumenter, så disse områden må beregnes. Både mikrobølgemåling noen kilometer opp over oss og ordinære temperaturfølere, samstemmer likevel godt med tanke på den globale oppvarmingen.

Selve gradene er ikke så interessante, selv om dette får mest fokus i medier og hos noen forskere, samt blant politikere. Her diskuteres tideler som det var noe eksakt, men feilmarginene er relativt store og preget av beregninger. Å ta gjennomsnitt for en hel klode er ingen eksakt verdi. Men avviket og trenden forteller oss noe uansett hvilken type datafangst man har.

Grafene under viser at vi etter en varm 2024, synker temperaturene igjen. Her ser vi at trenden er lik for begge.

Paviljongen i Moss sørger for julestemning tross plussgrader i lufta. Kommunen sørger for kuldegrader på bakken…

Mildværet fortsatte

Ryggelandskap, preget av en fuktig høst

Høstens midtre måned vartet opp med sommerlige innslag og lite hustrig vær. Mediene har for tiden stort fokus på klimaet og knytter naturlig nok alle avvik opp mot klimaendringene. Klimaet måles alltid mot en historisk trettiårsperiode. Dette for å kunne si noe om utviklingen som står seg utover at vi “føler” at ting har skjedd. Perioden 1961-90 var betydelig kaldere enn 1991-2020, naturlig nok. Våtere har det også blitt, men ikke for alle måneder.
Årets oktober endte 1 grad over normalen for 1961-90 og 1,4 over normalen for 1991-2020.

Østfold frøs ikke
Milde temperaturer preget årets oktober. To regnfulle perioder sørget for en våtere måned enn normalen.

Mildt og vått i sum

Lagt merke til de flotte himlene i høst? Mildt vær og høy fart i atmosfæren kan være en årsak.

Temperaturutviklingen siden 1956
Rygge fikk en målestasjon ifm etableringen av flyplassen noen år tidligere. NATO-flyplassen strekker seg inn i Råde kommune. Målestasjonen ble automatisert på 2000-tallet.

Grafene viser januar-oktober. De 10 første månedene av året har blitt mildere siden 1956. Om vi får ny årsrekord, gjenstår å se.

Dersom vi ser på nedbøren de første månedene av året fra 1956, er bildet mer broket. Store forskjeller år til år, som vi ser under.

Kilde: MET/KI

Kilde: MET/KI

Typisk vær i perioder. Skyer og mild luft, her ved passasjen ved Thorneløkka på vei ned til togstasjonen

Norge i oktober
- Temperaturen i oktober endte nesten to grader over normalen. Aldri før er det registrert en så lang periode med gjennomsnittstemperatur over normalen.

Den forrige rekorden var 15 måneder på rad, fra februar 2014 til april 2015.

Dette skriver Meteorologisk institutt på sine sider met.no.

Basert på tall fra stasjonene som vist under, gir grafen en indikasjon på at inneværende år kan bli det varmeste siden 1950. Trolig også siden 1900, men mange stasjoner har ikke lange nok serier til at vi kan utlede faktiske temperaturer helt tilbake til 1900. Der det ikke finnes faktiske målinger, beregnes disse fra omliggende stasjoner eller modelleringer etter gitte kriterier.

Kilde: MET/KI

Global lufttemperatur i oktober
Det er fortsatt varmt i atmosfæren, men dempet i forhold til toppen sommeren 2024. Grafen under viser utviklingen.

Rast i kornstubbene

Fuktig start på høsten

Vy kjører over jordene i Rygge. En fuktig morgen med strålingståke

Kort rapport om den første høstmåneden.

Det ble en søkkvåt start på september! Både i Rygge og i Moss by landet vi på nesten 140 millimeter regn, med hovedtyngden de første fjorten dagene. Den første høstmåneden drar med seg sommeren, som regel. Det er lenge siden vi opplevde en kald september.
Grafen under viser utviklingen.

Moss avslutter sommeren, her ved innkjøringen til kanalen

September i Østfold
Mildt som fjoråret, men betydelig våtere!

September ble mild og våt

Gresskar i solnedgang - Rygge

Prognose for resten av året
Vi vet at høsten har blitt mildere, og vi lar KI beregne temperaturene for de siste tre månedene av 2025.

En august på det jevne

Båttur over fjorden i knallvær

Etter et par fantastiske uker på slutten av juli, normaliserte sommeren seg i august. Lange perioder med pent vær veide dog opp for manglende tropenetter og hete dager, slik juli bød på. Fra folkemunn lød det likevel både “endelig er det over” og “en grusom juli”, men også euforisk hyllest av heten vi har lagt bak oss for godt denne sommeren. Ikke lett å gjøre alle til lags, noe været gir helt blanke blaffen i. Heldigvis for det! Det kom nok nedbør til at statistikken ble fornøyd, men egentlig ble august likevel tørr siden det meste av nedbøren kom i mengder på kort tid. Da renner regnet ofte oppå bakken. Tross det mistenker jeg at kornbøndene får et tilnærmet kronår.

Østfold fylke gjorde lite av seg
Værmessig ikke veldig interessant, men en god og varm måned; den niende varmeste siden 1950-tallet. Bøndene har som nevnt trolig fått en svært god kornavling, med lite legde og passe med regn og sol. Nå pløyes åkrene mange steder, men holdes igjen der det er mye avrenning. Godt er det!

Høsten nærmer seg og med den kommer morgentåka. Rygge stasjon her en tidlig morgen i august

Sommeren 2025
Vi la bak oss en ganske varm sommer, med et avvik på over 1,5 grader flere steder i fylket, sammenlignet med tiden før 1990. Juli ble den fjerde varmeste siden femtitallet, men kun på grunn av de siste fjorten dagene av måneden. Hetebølgen som traff oss, ble relativt intens etter norske forhold, og den ble landsdekkende! Uten den ville nok sommeren blitt lite interessant for historiebøkene. Nedbøren lå litt over normalen.

Molbekk

Sommertemperaturene har steget siden sekstitallet
Ingen “breaking news” å skryte av her, altså. Alle har fått det med seg, og tallene beviser at vi kan nyte høyere sommertemperaturer nå enn for 60-70 år siden.

Rygge, homogeniserte data 1934-2025

Kilde: MET

Ved en spasertur fra toget til bopel, passeres Rygge meierier. En bygning som pynter opp landskapet langs veien

…men det har stabilisert seg på et høyere nivå
De klimatiske endringene er ikke så brutale som overgangen fra perioden 1960-1990 til 1990-2000. Det var her den største endringen skjedde. Se grafene under for sammenligning av trend.

Tydelig trend for Rygge

Kilde: MET

Varierende somre, men ligger lavere enn de påfølgende 25 årene

Kilde: MET på Rygge

Her er medianen av årene fra 2000. Som viser er den 16.3 grader, nesten 1 grad over samme median for årene fra 1999 og bakover til tretittallet

Kilde: MET på Rygge

Global temperatur per august
Som vi ser av grafen, synker nå temperaturene etter at El Nino og eventuelt andre naturlige fenomener har sluttet å bidra med oppvarming. Så får vi se hvor lenge det varer før vi får en ny topp.

Hetebølge-rekord i Moss

Oppsummeringen av juli må soleklart handle om hete og rekorder. Ikke alt vi leser i mediene gir et korrekt bilde av hva som er vær, klima og trend. Mossingene var likevel ikke dårligere enn andre landsmenn, og vartet opp med en svett rekord siste halvdel av juli. Årets høysommermåned gjorde ikke skam på navnet, og klinket til med en svært lang hetebølge.

Analyse av juli
Nedenfor kan man lese så langt man orker. Juli-bloggen bærer preg av analytisk tilnærming til hetebølgen og hva historien forteller oss.

Landskap ved Værne Kloster bader i varmt høysommervær. Kornet kom raskt i modus for innhøsting!

Hva er en hetebølge-rekord?

En hetebølge er ikke ekte før den viser 5 døgn med maksimumstemperaturer lik eller over 27 grader - sammenhengende. Kriteriene er strenge, men likevel endte vi på hele 11 døgn her i vårt distrikt etter denne lange bølgen. Det er ny rekord, og slo ut 2014 sin gamle rekord på 9 døgn.
Likevel kan statistikk lure oss litt. At en hetebølge i meteorologisk forstand er 5 døgn med sammenhengende maksimumstemperaturer lik eller over 27 grader, betyr ikke nødvendigvis at antallet døgn over en slik terskel er større enn andre år. Det totale antallet av slike dager kan komme helt usammenhengende. 2025 taper derfor med stygge sifre for 2018 (25-13), og henholdsvis 17 i 1955 mot 13 i år og 15 i 2014. Vi ser naturligvis at en opphopning av døgn over 27 grader også gir en svært høy middeltemperatur den måneden disse opptrer.

Kilder: Rygge (MET/chatgpt)

Hetebølgedøgn - uten rekorder
Det er i norsk sammenheng rimelig hett når høytrykket med sto H legger seg rett over oss. Årest sommer ble spesiell fordi høytrykket dekket hele Norge og ga høysommervær i nesten hele landet i rundt fjorten dager. Leser man mediene, kan perioden ha virket lenger. Vi kommer som oftest raskt ned på jorda igjen, slik Grong gjorde fra en dag til annen. 32 grader og vips 15, dagen etter.
Men la oss se på statistikken over sånne varme dager på 27 eller mer. Søylene under forklarer seg selv.

Kilder: Rygge (MET/chatgpt)

Båttur til Horten. Sjøbadet ligger der det alltid har gjort, men var det for varmt til at folk i det hele tatt gikk ut av huset? Eller var i Syden for å finne stabil varme….

Juliværet inn på 4. plass
Hetebølge-døgn er nesten helt avgjørende for en svært høy middeltemperatur. Vi ser det av 1955, 2014 og 2018. 2025 føyer seg inn i gullrekka over varme midtsomre, men vi slapp unna den aller verste tørken her i vårt distrikt. Forsommeren får ta noe av æren for det. Oppsummeringen av sommeren skjer først om en måned, men august later til å bli mer normal og 2025 kan falle ut av en eventuell pallplassering.

Under vises avviket fra døgn-gjennomsnittet av årene 1991-2020. Det er ganske voldsomt mye varmere enn normalen!

Avvik fra døgn-normal 1991-2020
Kilder: Rygge (MET/chatgpt)

Årets juli Østfold ble preget av hetebølgen
Ferievikarene i massemediene har samlet blitt beordret til “finn historier om vær og klima”, og vi trenger ikke lure på at årets juli har vært varm. Helt ned til Hvaler har det blitt målt 32.4 grader! Det er spesielt. Og det var også sør i fylket de varmeste dagene viste seg fram.
Juli har blitt 1.3 grader varmere i perioden fra rundt 1960 til nå. Årets juli ble 2.5 grader varmere enn dagens normal, mot 3.8 grader foregående trettiårsperiode.

Moss kirke er staselig. Frister er med en fontene i heten

Juli har blitt varmere
Trenden for juli er stigende. Regner man statistisk på det, etter regler for signifikans-modellering, betyr dette at middeltemperaturen i juli har økt med ca. 0,025 °C per år, eller omtrent 0,25 °C per tiår. Den største endringen er høyere minimumstemperaturer og flere døgn over 20 grader. Det er ikke like stor stigning i ekstremer, slik som overstiger henholdsvis 25 og 30 grader:

Analysen av utviklingen i antall dager over ulike temperaturgrenser per tiår:

• 🔹 > 20 °C: Økning på ca. 1,77 dager per tiår

• 🔸 > 25 °C: Økning på ca. 0,66 dager per tiår

• 🔥 > 30 °C: Svak økning på ca. 0,02 dager per tiår

Dette indikerer at milde varme dager øker mest, mens de mest ekstreme (over 30 °C) fortsatt er sjeldne og øker saktere.
Det samme gjør trenden etter 2010. Vi store forskjeller år til år, og større enn noen gang. Grafene under viser utviklingen fra 1955, samt de siste 15 årene.

Stigningstallet for juli-middeltemperaturen i Rygge etter 2010 er ca. 0,046 °C per tiår.

Dette er betydelig lavere enn stigningen over hele perioden (≈ 0,25 °C per tiår), noe som kan tyde på at temperaturøkningen har bremset noe opp i dette tidsrommet – i hvert fall for juli.

Tørt Rygge-jorde. Regnet kom, men det mangler mer jevnt regn

Norge i juli
– Den usedvanleg varme perioden me hadde i delar av juli gjorde at månaden vart blant dei aller varmaste me har registrert. Berre 2018 og 2014 var varmare, seier klimaforskar Reidun Gangstø. 
Det stemmer godt med været på Østlandet, der 2014 og 2018 skiller seg betydelig ut. Grafene lenger opp, viser dette.

Totalt var det meir enn 140  stasjonar som registrerte hetebølge. Av dei var det om lag 28 som hadde 30 grader minst fem dagar på rad. Alle fylke i Noreg hadde stasjonar som registrerte minst 30 grader og hetebølge i løpet av månaden, fortsetter MET på sin hjemmesider.

De ti varmeste fjorten dagene siden 1957 slo til i 2025 og passerte dermed 2014 og 2018 med god margin. Det helt spesielle med 2025 var altså den landsomfattende varmen og lengden på den.

Morellene kom raskt og forsvant likedan

Juni ble veldig normal

Ingenting å rope “sjokk”, “krise” eller “heteslag” for. Mens folk sørover i Europa sliter med heten, er det lite som minner om strandvær her på berget. Juni forsvant inn i historien med en del nedbør og ikke særlig høye temperaturer. Skuffelsen er til å ta og føle på, og en del har faktisk rømt ned til heten. I motsatt retning strømmer tyskere og franskmenn som er lei av å holde seg innendørs om sommeren.
Det blir en sommerferiepreget blogg denne gangen.

Røysåsen. Blikket mot nord og cumulus på himmelen

Østfold ble normal temperaturmessig - litt våt
Det regnet godt enkelte steder, men det var altså store forskjeller i fylket. Ørje ble våtest med over 100 millimeter, mens fyret på Strømtangen fikk bare halvparten. Rygge ble mer moderat begunstiget med regn, men nok til at vegetasjon og åkre trivdes godt.

Stiene bar preg av nok fuktighet

Rygge nede rundt normalen igjen

Både fjoråret og året bød på ganske normale junitemperaturer her i vårt distrikt. Litt i overkant, riktignok, men nedbøren var heller mer å skrive hjem om. 121 prosent av normalen gjorde godt for bøndene og for den krense hagebesitter.

Morellene overrasket med hurtig modning

Fin og litt tørr mai

17. mai ble en strålende dag i Moss

Mai føltes kort og grei, med mye bra vær og litt for lite regn. Bønder og brannvesen var bekymret etter en lang og tørr vår. Med det holdt, og med halvparten av normal månedsnedbør, kan avlingene her østpå være reddet. Sommeren foran oss er usikker, men inngangen til den er viktig.
Vi fikk ned mot - 3.6 grader i Råde den 5., og et par dager med rundt 25 grader både i Rygge og Råde. Mai opplevdes nok likevel ikke brennhet.

Østfold i tall

En helt normal mai i Østfold

Noe for biene? Det meste sto i flor i mai. Denne duftet i tillegg nydelig

Mai de siste åtti årene her i distriktet

Legg merke til mai i 2018 og 2024. De ble desidert varmest i perioden og er såkalte “outliers”. Om disse gjentar seg hyppigere, får vi en stigende trend etter tyve år med relativt stabile maimåneder

Kilde: MET

Mossesundet innbød til båtliv. Bare litt cirrus på himmelen

Våren har tatt et byks opp
Temperaturene har de to siste årene tatt et byks til værs for snittet av mars, april og mai. Våren er betydelig varmere enn på femtitallet, men stabilisert seg på totusentallet, før de to siste årene. Om det blir en ny trend, gjenstår å se.

Kilde: MET

Den norske våren har blitt varmere
Vi ser av grafen at våren har endret seg. De to siste årene i Moss ses også igjen her i den nasjonale statistikken.

Statistikken taler for seg

Kilde: MET

Tørken ble avverget, her fra en gått opptråkket sti ved Molbekk

Kloden har blitt litt kjøligere igjen
I 2023 skjedde det noe i atmosfæren, og grafen under viser nettopp det. Noen forskere mener det var en naturlig hendelse som blandet seg med den generelle oppvarmingen. “Sjokket” er dermed over og vi er nede igjen på mer “normale” årsmidler på kloden.

Tett på ny aprilrekord

Ved kraftstasjonen ved Myra blomstret liljene

Mild vinter, lite snø og generelt lite nedbør, dekket bordet for en mild vår. Mars ble varm. April enda varmere. Sett opp mot normalen, glapp pallplassen for 2025. 2011 snek seg foran med ett fattig tidel ! Samtidig forsvant alle lavtrykkene enten nordover eller sørover.Faktisk fikk deler av Europa flom. Her østpå tørker vi altså snart ut, men reddes av spiringen og kjølige netter. Bjørkene kom tidlig og slo ut en million av befolkningen med allergener i proppfulle rakler. Når regnet uteblir og vinden bidrar, får pollenet fritt leide inn i neser og øyne. Men våren er likevel vakker og bringer bud om nytt liv.

Middeltemperaturer og nedbør for april i Østfold

Kilde: MET/Odd Kjærnsrød

En flik av Vansjø mot Myra

April har blitt varmere de siste 70 årene
Vårmåneden har blitt betydelig varmere siden femtitallet. Årsaken til at akkurat denne måneden er rammet såpass mye av oppvarming har jeg ikke fått bragt helt på det rene. Alle måneder i året har for øvrig fått en stigning siden femtiltallet.
Sarpsborg i Østfold tangerte sin egen rekord fra 2011 på 8.9 grader, mens Færder fyr knuste sin egen rekord fra 2019 med en halv grad til 8.5 grader. Fyret ligger i Vestfold på grensen til Østfold.

Klimabloggeren Ole Østlid har tatt for seg april på sin blogg verstat.no og funnet at … “apriltemperaturene hadde en stabil utvikling rundt snittet for hele perioden fra 1837 frem 2000. 10 års middel økte så frem til 2010 (høyeste 10 års middel for hele temperaturserien), men har hatt en stabil utvikling siden.” Dette gjelder for Blindern, men kan fint brukes for det sentrale Østlandet.

MET på sin side forteller at … “flere fylker satte rekord for varmeste april i måleserien som starter i 1901: Østfold, Buskerud, Vestfold, Vest Agder. I disse fylkene var den gamle rekorden fra 2011. Rogaland og Hordaland registrerte også varmeste april. Her er gammel rekord fra 2019. Telemark tangerte den gamle rekorden fra 2011.”

Norge ble delt i to temperaturmessig i april 2025. Merk at søndre Østfold ble ekstremt varm

Sør-Norge fikk en av sine tørreste april i perioden. Søndre Østfold ble ikke bare veldig varm, men også tørr. Mars var også tørr og bidrar dermed til begge disse ekstremene

Rygge i tall
April har som nevnt fått seg en klima-smell, noe grafen på temperaturutviklingen viser. Samtidig ser vi en viss nedgang i nedbøren. Dette kan fort henge sammen. Tørrere vær med forutgående lite snø på marka, skaper gode forhold for varmere vær.

Kilde: MET

Kilde: MET

Fossen er tørr, men våren er på vei

Været hittil i år for Rygge
Som beskrevet en rekke ganger tidligere, ser vi tydelig endring rundt 1990 både for den økte temperaturen og ditto nedbøren. Samtidig har begge stabilisert seg på et høyt nivå.

KIlde: MET

Kilde: MET

Lindbaugen

2024 varmeste år - temperaturene er på vei ned igjen
Etter et høyt nivå på de globale temperaturene, er disse på vei ned igjen. Utgangspunktet for grafen under er vurdert som den beste metoden for å vise global temperatur. Den er generert ved hjelp av observasjoner og beregninger. 0 grader på grafen representerer normalen for 1991-2020. Verdier over og under er avvik fra denne.

Hvitveisen kom tidlig i år

Tørt!

Mossesundet en mild ettermiddag i mars. Måneden ble mild og snøfattig

Lite nedbør har preget Østlandet utover senvinteren og den første vårmåneden. Med mye barmark helt opp til høyfjellet, forsvant muligheten til en skipåske. For påska kommer i tillegg så sent som det nesten er mulig. I Moss kom vi knapt over 3 centimeter i snødybde, og knoppene for trær og busker kom til syne etter en mild måned. Bare relativt kjølige netter har hindret tidlig blomstring. Den tørre marsmåneden fulgte en relativt tørr februar. Det bli en kort oppsummering denne gangen siden skribenten er på flyttefot og har lagt ned sin værstasjon. Bloggen blir dog ikke lagt ned!

Østfold i tall
Vårværet gjorde tidlig sitt inntog i 2025 med 4 grader varmere enn den gamle normalen mellom sekstitallet og nittitallet. Det gir dårlig forhold for skiturer. Tallene under viser at mars lignet mer på april enn sin egen måned. Den ble da også den sjette varmeste mars siden femtitallet.

Tørr og mild mars

Litt snø kom i forbifarten, men blomstene vant

Årvisse store utslag i middeltemperaturer og nedbør
Mars er utforutsigbar, med årvisse store forskjeller i nedbørsmengder og temperaturer. Grafen for temperaturer under viser det skjedde et klimatisk skifte helt på slutten av åttitallet. Vi ser også at det på slutten av søttitallet ble våtere her i våre områder.

Rygge
Kilde: MET

Utsikt mot Jeløy fra toget på vei til Oslo en vårmorgen

Rygge
Kilde: MET

Tigerplassen får besøk av snøvær

Se temperaturutviklingen for årets tre første måneder for Rygge siden trettitallet
KIlde: MET

Værlegata

Mild vinter - flat trend

Fjorden på sitt beste

Det var et høstlig preg over denne vinteren. Periodevis glimtet kulda til, men varte aldri. Skiføret ga seg ofte etter en uke. Det variable været er kjennetegnet på klimaet vi er inne i. Likevel er trenden helt flat siden klimaet endret seg brått for rundt 35 år siden. Februar ble ikke særlig fuktig, og sola stilte opp oftere enn de foregående vintermånedene. Desember ble svært mild, mens de to neste ble ganske milde. Kaldest ble det i februar, men snøen uteble helt.

Februar 2025 i Østfold

På båttur til Horten tidlig i januar

Tallfakta for Rygge

Største snødybde:

Desember: 3 centimeter
Januar: 35 centimeter
Februar: 2 centimeter

Vi nådde ikke tyve kuldegrader denne vinteren, men heller ikke de svært høye maksimumstemperaturene

Kilde: MET (Rygge)

Moss rådhus i februar

Østfold i tall vinteren 2024/25
Trenden for vintermåneden er tydelig fram til rundt 1990. Da legger været seg om over tid og vi får et annet klima. Trenden de siste 35 årene viser at vi ikke har en dramatisk oppvarming, men blir liggende høyt på skalaen. Det foråsaker naturlig nok ujevne vintre, men vekslende mildt og kaldt vær. Det kalde været fra tidligere tider har ikke dukket opp igjen.
Sammenligner vi årene etter 1990 med perioden 1955 til 1990, ligger snittet på - 3.7 grader før 1990 og - 1.3 grader etter. Da snakker vi om 65 prosent stigning!
Nedbøren har steget rundt 20 prosent siden 1955.

“Angreren” på Thorneløkka - vendt mot rådhuset - kjøpt inn i 1959

Kunstner: Sigri Welhaven (1894–1991)

Tydelig varmere vintre i mossedistriktet

Kilde: MET (Rygge)

…men trenden har siden 1990 flatet ut

Kilde: MET (Rygge)

Verket i januar, da snøen lå dyp en ukes tid

Mer nedbør siste 70 årene

Kilde: MET (Rygge)

…men ingen trend som viser særlig økning etter 1990

Kilde: MET (Rygge)

Nedbør som snø er å foretrekke om vinteren, her fra Tigerplassen

Så vidt litt vinter

Tigerplassen i slaps

Høsten bar bud om en mild vinter. Desember slo følge etter en varm november, og januar ble ikke det spor bedre sett under ett. En kort kuldeperiode sørget for at vi endte på minussiden, men det holdt så vidt. En sørgelig mild vinter så langt, med luresnø og forhold for vannski. Vestaværet holdt stand og plaget flere oss her sørpå. Liker man holke, var januar ypperlig for å stette det behovet !

Det skal i sannhetens navn sies at vi var helt oppe i 35 centimeter snødybde en ukes tid, før de grønne plenen igjen dukket opp.

Østfold ble et varmt fylke
Østfold preges ved sørvestlige vinder. Fylket ligger lavt over havet og ligger sårbart til med havet rett inn. Derfor kan vi ofte se Østfold som grønt og resten av Østlandet snødekket på satelittbilder.

Mild måned, med plussgrader på fyrene

Perlemor på Moss stasjon

Stor variasjon gjennom årets januardøgn

Hvordan arter januar seg i historisk perspektiv?
Ved å se på statistikk, får vi gjerne et bedre bilde av utviklingen for målingene. Er det innafor eller utafor normalen? Hvor “unormalt” er det ? Grafene under viser dette godt.

Ved å beregne normalen, finner vi avviket. Normalen her er basert på hele perioden fra 1934 til og med 2025. Summen av alle januar-målinger delt på antall år (ca 90 år). Kilde: MET/CHATGPT

Her ser vi trenden de siste 70 årene

Mens det ennå var vintervær og en forlenget jul på Verket

Fuktig og mild avslutning - som ellers for året 2024

Når snøen uteble, forbarmet noen sjeler seg over skogene i Moss og pyntet dem rett før jul

Desember glimret med sitt fravær av julestemning, hvor kontrastene til fjorårets (2023) julemåned nesten ikke kunne vært større. Vi snakker om hele seks og en halv graders forskjell i varm retning fra desember 2023 til årets desember her i vårt distrikt! Samtidig ble året betydelig våtere og litt varmere enn fjoråret. Fjoråret (2023) ble rett og slett litt tørt, men innenfor normale avvik.

Desember ble mild, men ingen rekord
Fem-seks julemåneder har vært like varm eller varmere enn årets. En merkbar varm vintermåned skaper alltid klima-diskusjoner, spesielt når det varme været også treffer fjellområdene der folk skal bruke skia.

Julestemning tross grønne plener ved Moss kirke

Skyhøye temperaturer til desember å være, spesielt på fyrene

Væråret 2024
Vinteren i fjor var i sum den kaldeste siden 2012/13, men i detaljene lurer det mildvær og regn. Gjennomsnitt kan lure oss for inntrykket som tallene viser. Februar var ganske mild, med svært varierende vær. Snøen var borte før mars dukket opp. Jeg målte opp mot 70 centimeter snø på marka på Mosseskogen i januar, men våren kom tidlig. Mars ble mild, men så dukket mai opp med knallvarme og slo alle rekorder. 15,5 grader danket også ut 2018 med ett tidel. Sammen med april ble våren 2024 den varmeste som er målt på Rygge flystasjon.
Så kom sommeren med juni som mange håpet ville glede oss med deilige badedager. Den gang ei. Selv om juni ble noe varmere enn normalen, ble den kjøligere enn mai (!) Med sine 15 grader i snitt, følte nok mange seg snytt. Juni ble nemlig våt, og lite fristet det med bad i sjøen for den kresne. Sommeren fortsatte som en normal norsk sommer, og det var ikke før i september at vi igjen fikk oppleve uvanlig vær. 27 grader i september er ikke hverdagskost i vårt distrikt, men det ble vi altså servert i starten av den første høstmåneden. Og høsten ble varm, og mildværet endte ikke før til nyttår. Da kom den første ordentlige snøen og kulda.

Året i tall
2024 ble igjen et mildt år, men vi er inne i et relativt, høyt, men stabilt temperaturleie. Grafene under viser at vi ligger på det jevne for de siste ti årene, men at trenden siden 1930-tallet er stigende. Middeltemperaturen for året har steget over to grader siste hundre årene, som er betydelig i klimasammenheng. Neppe noen krise, men påvirker selvsagt værtypene.

Året 2024 ble nok et varmt år

Tydelig varmere klima siste 90 de siste årene

…men ikke så stor endring de siste ti årene

Sesongene i bilder

Storgata

Gråhegrer varmer føttene

Det nærmer seg vår langs Kongeveien

5. april. Det er endelig vår i Moss !

Ah! Der kom den. Våren!

Vår ved Smedhus på Dilling

Den første sommermåneden ved Alby

Kommunen har pyntet seg

Høsten kommer alltid. Den kan være vakker her inne i skogene ved Molbekk

Luresnø i Mosseelva

Vinter for alvor. Men hvor er snøen? Kirken er alltid vakker, likevel

Klimaet i Norge - for spesielt interesserte
Klimaet HAR endret seg i Norge. Kraftigst temperaturøkning ser vi korresponderer med økt breddegrad. Av grafene under ser vi utviklingen siden 1990, som ofte ses på som vendepunktet fra et stabilt klima til et mer uforutsigbart og skiftende værregime.
Likevel; vi ser en stabilisering av temperaturene når vi snittmåler for eksempel over år. Norge som helhet har endret seg fra å være et kaldt land til et mindre kaldt land. Det er altså ingen fare å bo i Norge i dette klimaet enn i andre klimaregimer vi har hatt de siste tusen årene. Det vil stadig oppstå ekstremvær på grunn av høyere temperaturer, men tidligere fikk vi ekstremvær på grunn av “andre” fysiske prosesser i atmosfæren. De har alltid vært der i perioder og skapt død og lidelse.
Forskjellen globalt er at ekstremvær rammer langt flere enn for hundre år siden, men samtidig med langt færre dødsfall enn for hundre år siden. Dette skyldes at menneskene er flinke til å tilpasse seg og gjøre oppfinnelser som hindrer både skade og død.

Under viser jeg grafer hentet fra Meteorologisk institutt. Legg merke til utviklingen på lang sikt og kort sikt.

Klimaet endret seg for alvor fra 1990 og framover

De siste ti årene har det ikke skjedd stort med temperaturene på årsbasis i Norge. Nord-Norge har hatt en stigning, mens sørover er det motsatt trend - dog fra et høyt nivå

Ingen store endringer i Norge de siste ti årene

Oppsummert for Norge med de utvalgte stasjonene i hver landsdel, viser en svak nedadgående trend - fra et høyt nivå
Kilde: MET

Med det ønskes et godt nytt år !

Høsten har blitt tørrere

Snøen vi fikk noen dager i november. Her ved mossefossens utløp

Om ikke dramatisk, så spesielt at høsten har blitt betydelig tørrere de siste fem årene. Dette til tross for et ganske vått år til nå. Og mildt ble. Høsten under ett var hele 2,5 grader varmere enn perioden 1961-90. November lå omtrent på samme avvik som høsten. Snøen glimrer med sitt fravær stort sett over hele Østlandet. Selv i fjellet er snøen knapt ankommet. Året 2024 blir også varmt, men det gjenstår å se hvor varmt. For øyeblikket er snittet for 11 måneder 8,3 grader på Rygge flystasjon.

Østfold fikk en mild høstmåned
Lite nedbør og milde vinder sørget for lave strømpriser i november. Høsten ble den åttende varmeste i perioden 1955-2024. Likevel er november stabilt varm, og noen ny trend er ikke å se de siste tyve årene.

Som vi ser av tallene var det veldig varmt i sjøkanten denne måneden. Avviket lå på over to grader i hele fylket.

Parti fra Røysåsen

Endret klima, men ingen endring for november siste årene

Stabilt i vårt distrikt

Kilde: MET

November har ingen endret trend siden femtitallet

Hamskifte

Høsten ble tørr - ny trend?

Vil høsten forbli tørrere i årene framover? Trenden gir ingen signaler

Kilde: MET

Ekstremværet “Jakob” ga mye regn i vest
Første dag i måneden reiste uværet “Jakob” etter å ha gjort ugang på Vestlandet. Mye regn satt nye rekorder, hvor spesielt Voss med sine 175 mm på ett døgn knuste egen rekord. Her østpå var det også vått på slutten av oktober, men langt unna ekstremt. Nedbør føres på dagen etter kl 7.

Kuriositet - ekstremvær i Norge (er heldigvis begrenset)
Det er veldig mye snakk om ekstremer i klimadebatter, der “klimakrise” og “naturkrise” hyppig nevnes. Begrepene tys oftest til når det nettopp har vært en eller annen ekstrem værhendelse ett eller annet sted i verden.
Vi har hatt en del vind i Moss, som har tatt gamle trær, men rødt farevarsel har vi knapt hatt her. Mer sjelden er andre typer ekstremvær. Klimaet rundt Oslofjorden er gunstig, noe vi kan se på demografien. Meteorologisk institutt fikk seg nok en støkk etter nyttårsstormen 1. januar 1992 på Vestlandet. I dag ville det lyst rødt i alle varsler, men det var ingen varsling utover det meteorologen fortalte i Dagsrevyen. Fra 1995 gis ekstremvær navn:

I etterkant av denne nyttårsorkanen ble det utarbeidet en varslingsplan for ekstreme værhendelser. Et element i planen var å begynne å navngi de ekstreme værhendelsene. Planen ble tatt i bruk i 1994 og har siden vist seg å være et godt hjelpemiddel for myndighetene når det gjelder å begrense materielle skader og redde liv.

Når Meteorologisk institutt varsler ekstremvær med navn er hensikten med navnsettingen å lette kommunikasjonen mellom myndigheter, allmennhet, media og meteorologer, slik at misforståelser ikke oppstår. Det skal alltid være klart og tydelig hvilken værhendelse det snakkes om.

(MET)

Som vi ser av grafikken under er vel trenden siden 1995 heller på nedadgående. Det betyr ikke at det lokalt ikke kan oppstå voldsomt vær, spesielt med styrtregn. Det samme gjelder hele kloden. De fleste ekstremvær ville kommet uansett vårt bidrag med CO2, men ha sin årsak i ulike fysiske prosesser. Temperaturgradienten (temperaturforskjeller mellom to forskjellige punkter på jorden) har blitt mindre på grunn av oppvarmingen i arktis. Det skaper trolig færre orkaner - ikke flere. På den andre siden skaper et varmere arktis mer nedbør over nordområdene, samt endret værmønster generelt flere steder på kloden. Det er dette som ofte omtales om “krise” siden endringen oppleves som unormal og vedvarende.

Siden det er jul og sånn - kloden er stort sett på et bra sted
På den positive siden viser alle tall at menneskeheten fortsatt lever i en god tid, som grafene under viser.

God jul ønskes alle!