“Som de ser så var det sno før og. Dette bildet er teken i september 16. Kristiane Noraberg som var f 7 oktober i 03 måtte ha dokter når ho blei født. Det var mykje sno så dokteren kom i slede.” - Frank Lien (historielaget)
Salige Lien har muligens misoppfattet datoen på fotografiet som dagen når fotografiet er tatt. Man skrev gjerne på framsida på postkortene, og her er det trolig brukt som postkort. Dersom det ikke er et postkort, kan det være at det er skrevet september i stedet for desember. Temperaturen den 3. september 1916 var ca +12 grader.
Illustrasjonsfoto - snø i Nissedal i gamle dager
Torgeir Aarak legger stadig ut interessante avisutklipp på Nissedal historielag sine sider. Noen av den treffer min interesse for vær og klima. Statistikk basert på fakta, og ikke bare anekdoter, sier noe om utviklingen fra gammelt av og framover til vår tid.
Vi har hatt noen få ekstremvær i kommunen, selv om klimaet er gunstig, spesielt nede i dalføret. Fjorden ligger sør-nord og er preget av innlandsklima. Likevel ligger bygdene så langt sør mot havet, at sørlandsværet av og til gjester oss. Vestaværet når sjelden hit, hvis vi ser bort fra vinden. Det er ofte vestlig til nordvestlig vinder når uværet rammer Vest-Norge. Vindene får fart ned fjellsidene og øker over Nisser. Vi er avhengig av sørlige og østlige vindretninger for å få nedbør.
Vinteren 1901/02 går nok inn i historien som en av de verste uværsmånedene i moderne tid. Vi har dessverre sparsomt med målinger så langt tilbake i tid. Rundt 1900 var det bare et fåtall meteorologiske målestasjoner i Norge. Vi regner med at det eksisterte ca 90 slike i hele Norge på den tiden. 1901 var for øvrig starten på en ny normalperiode på 30 år. Den perioden ble senere benyttet fra 1931 som sammenligningsgrunnlag for klimautviklingen de neste 30 årene. Siden vi ikke har målinger i vårt distrikt, må vi ty til beregninger. Det kalles i n t e r p o l e r i n g.
Tveitsund hadde noen få målinger på tyvetallet, men det var først i 1944 vi fikk værstasjonen hos Tveit. Interpolering er rekonstruerte temperaturverdier for et sted uten data, estimert på grunnlag av samtidige observasjoner fra et nærliggende sted. Jeg har valgt å bruke både Dalen og Oksøy fyr for å finne de sannsynlige værdataene for Nissedal julemåneden 1901.
Foto: Torgeir Aarak (historielaget)
Utsnitt fra Hamar Stiftstidende. Foto: Torgeir Aarak (historielaget)
Snøskred i Nissedal
Snøskred i Nissedal hører med til sjeldenhetene. For å få skred må det flere faktorer til samtidig. Mye snø og vind, gunstig vindretning og ulike snølag. Temperaturskifter ved væromslag bidrar. Hva skjedde egentlig i Nissedal fra midten av desember 1901?
Det hadde vært vinterlig noen dager etter en mild innledning på julemåneden. Det snødde kraftig rundt den 16. og 17., før det ga seg litt. Det tok seg voldsomt opp julaften og første juledag. Fram mot rasdagen den 27. kom det rundt 70-80 millimeter. Trolig gikk det over til regn i lavlandet. Vi vet ikke helt sikkert om det regnet høyere opp, også. Mengden snø kombinert med fonnet snør og overgang til mildvær, kan ha skapt gode forhold for ras. Samtidig har det ført til massivt med toppbrekk i skogen på grunn av mye tung og våt snø kombinert med sterk vind.
Avisene skriver basert på øyenvitner:
“Snøskred i Telemark” (oversatt til dagens språk fra orginal avis-tekst)
En brevskriver fra grensebygda mellom Nissedal og Fyresdal forteller til avisen Varden at snøen mange steder i bygda har gjort store skader på skogen. Et par farlige snøskred har også gått og gjort skade. Natt til tredje juledag, omtrent ved femtiden om morgenen, gikk det et svært stort skred. Det rev over ende og begravde både låvebygningen, fjøset og stabburet på gården Pladsen Strand. I fjøset var det to kyr og noen geiter. Alle dyrene ble begravd i snømassene. Våningshuset ble flyttet helt ut på isen på Nisser. Litt senere samme dag løsnet et nytt snøskred i fjellet ovenfor sersjant J. Strands eiendom. Ingen mennesker kom til skade. Stabburet ble revet over ende og flyttet et stykke ut på isen. Tjenestejenta hadde gått ut med søpla like før skredet kom.
17. januar 1902 – samme hendelse omtalt på nytt Denne artikkelen gjengir i hovedsak den samme meldingen fra Nissedal/Fyresdal. Snøen hadde gjort store skader på skogen flere steder i bygda, og flere farlige snøskred hadde gått. Det alvorligste skredet gikk natt til tredje juledag, rundt klokken fem om morgenen, og begravde låven, fjøset og stabburet på Pladsen Strand. To kyr og noen geiter som sto i fjøset, ble begravd i snømassene. Våningshuset ble skjøvet helt ut på isen på Nisser. Senere samme dag gikk et nytt skred i fjellet ovenfor sersjant J. Strands eiendom. Ingen mennesker ble skadet. Stabburet ble revet over ende og flyttet et stykke ut på isen. Tjenestejenta hadde like før vært ute med søpla og slapp dermed unna skredet.
Hvor gikk rasene?
Det kan tenkes ett av dem gikk på Strond mellom Vik og Nes. Lokalhistorikere kan nok tolke hvor sersjant J. Strands eiendom var. Om “Pladsen Strand” er samme sted? Det er naturlig at det er under et bratt fjell, kan vi se for oss.
Det gikk ikke fort med nyhetene den gang. Store ødeleggelser, til tross. Foto: Torgeir Aarak (historielaget)
Uværet den 16. januar 1902
Det ble avisoverskrifter etter stormen som feide over bygdene i Nissedal den 16. januar 1902.
“Store stormskader i Nissedal”
Ifølge Varden antar man at omkring 30 hus i Nissedal ble ødelagt under stormen natt til den 16. januar. Hus ble kastet over ende, og takene blåste av flere bygninger. Dette må altså ha vært en svært kraftig storm, bare noen uker etter de store snøskredene rundt jul og nyttår.
I dagens Norge ville dette vært en svært ekstrem hendelse. Hus flytter sjelden på seg om det ikke er orkan eller vindverdier over 35 meter per sekund. Riktignok var ikke den tids hus omfattet av TEK17…
Det synes å ha vært traumatisk for folk, men ingen meldt døde?! Bygdene hadde fått seg nok en støkk, bare tre uker etter snørasene. Det var vekslende vær, med mildvær og kulde som kom og gikk denne januar. Stormen bragte med seg varm luft, og temperaturene var godt på plussiden den dagen. Vinden kom fra sørvestlig kant.
Samtidige avisberetninger viser at uværet rammet et stort område. I Tvedestrandsposten 18. januar beskrives hvordan en «forrygende Storm» brøt løs omkring klokken 23 onsdag 15. januar og fortsatte til omtrent klokken fem om morgenen 16. januar. Vinden kom i «voldsomme Kast», og husene ristet så kraftig at mange holdt seg våkne gjennom natten. En annen melding i samme avis omtaler en «voldsom Orkanagtig Storm» i området natten til 15. januar.
I Kongsberg Adresse, 18. januar 1902:
«En forfærdelig nordlig Storm har igaar eftermiddag rystet Byen paa kryds og tvers …»
Videre beskrives blant annet knuste vindusruter og takstein, og avisen omtaler stormen som uvanlig kraftig.
Ved å gjøre en rekontruksjon fra databaser i USA, har jeg ved hjelp av KI (kunstig intelligens) funnet mer om selve stormen:
Dette er beregnet middelvind. Vindkastene har trolig vært opp mot 30 m/s, som kan forklare at hus har blitt løftet av grunnmurren. Kilde: NOAA/KI
1 meter snø på Storedale i midten av mai?
Kan det være riktig? At det lå en meter snø i dalføret mellom Tjønnefoss og Kilegrend? Antar her at det virkelig er Storedale (Stordalen). La oss ta en titt på hvordan april og mai var i 1902.
Oi! Er det mulig? Det kan det ha vært når vi kikker på dataene. Foto: Torgeir Aarak (historielaget)
14. mai 1902 – «Snøen ennå 1 meter dyp»
Grimstadposten skriver fra Arendal: I Stordalen i Treungen ligger snøen fremdeles enkelte steder over én meter dyp. Avisen hadde nettopp snakket på telefon med en mann der oppe. Han fortalte at de i løpet av natten hadde fått omtrent 1½ tomme nysnø – rundt 4 centimeter – og at det fortsatt snødde «som midt på vinteren». I Arendal snødde det også denne morgenen. Ellers vekslet været mellom haglbyger, solskinn og regn. Luften var rå og kald.
Så, ja. Mai etterfulgte en svært kald april. Mai var ikke varm, den heller. Så snøen lå nok igjen i store mengder der sola ikke nådde fram.
Sjekk hvor kaldt det var i april 1902! Det er nok årsaken til at snøen ikke smeltet noe særlig mellom fjellene vest for Tjønnefoss. 1902 ble et svært kaldt år; bare sjekk sommeren…
Epilog
Mye av det som er rekonstruert over, er ikke presist. Likevel vet vi av observasjoner andre steder at vi er på rett vei i forståelse av hva som skjedde for 125 år siden.