Vær og vind i Nissedal

Kilde: Fil:Tveitsund havna.jpg – lokalhistoriewiki.no

Nisser ble trolig for alvor dannet under istiden. Istiden varte i ca 100 000 år, fram til for 9-11 000 år siden. Det eksisterte allerede et dalføre her i bygda, formet av geologiske prosesser og elveerosjon. Var Nisser en elv, kanskje? Neppe en større innsjø, skal vi tro geologene. Ved å søke informasjon på det store internettet, finner jeg følgende fakta:

Under istidene: Store isbreer beveget seg gjennom dalen og gravde den dypere. Nisser er i dag opptil 234 meter dyp.
For rundt 10 000–11 000 år siden: Isen forsvant gradvis, og smeltevann samlet seg i forsenkningen.
Etter istiden: Elver avsatte sand og grus, blant annet ved Fjone og Vrådal, og strandlinjen utviklet seg.

Bulletin435_23-42.pdf

Nisser i dag (ikke den med skjegg og lue)
Ved å bruke såkalt kunstig intelligens, kan det oppstå tvil om den samme intelligensen! Nedenfor bommet ChatGPT (KI) kraftig og produserte en faktaboks om nisser og ikke Nisser! Heldigvis kan intelligens utvikles!

Historien om nissen er vel også interessant ?
Kilde: ChatGPT/Eystein Simonsen

Men det er nok mange nisser i landet i dag, også, skal vi tro kommentarfeltene i nettavisene. Vi må komme oss raskt over til orginalen - Nisser, innsjøen i nedre Telemark. Nisser som navn, er trolig et etymologisk utviklet navn som kan tydes “nedre sjø”. Siden den norske nissen helt kan utelates fra innsjøen, er faktaene under mer interessante.

Starten
Tømmerfløting og oppdemning hadde nok noen interessekonflikter med annen industri langs Nidelva. På en kongress i København i 1903 finner vi referater som tyder på nettopp det.

Kilde: beretning-om-den-tekniske-og-hygiejniske-kongres-i-kj-benhavn.pdf / ChatGPT/Eystein Simonsen

Fra slippedam til Nissedammen
Jeg går ikke inn på all historikken til oppdemningen, men kan nevne at tillatelsen fra 1893 ga støtet til å demme opp Nisseråna. I første rekke for å hjelpe tømmerfløtingen, senere for å regulere til kraftproduksjon. I perioden 1912-14 ble så den første dammen for kraftproduksjon etablert. Dammen er senere bygget om. Reguleringshøyden har hele tiden vært rundt 3 meter.

Reguleringen - Nisser går opp og ned hele året
Jeg fikk ideen om å se på vannstanden i Nisser siden jeg eier en strandlinje på 200 meter på den 200 år gamle plassen Lia, 4 km nord for Tveitsund. Et bryggeanlegg viser ofte at Nisser er regulert. Jeg ville sjekke om det er mer av lav vannstand enn tidligere. Inntrykket er at somre har irriterende høy vannstand i Nisser. Strendene blir magre, mens vi har for lav vannstand utpå høsten til å hente inn båten uten strev. Men dette er ikke alltid tilfellet.

Hva viser målingene siden starten 1994?
Vi vet det er gjort målinger siste hundre år og vel så det, men det er ikke lett å finne digitale data før 1994. Jeg har derfor hentet data fra NVE og laget noen analyser.

Høsten 2000 gikk nok Nidelva frådende! Denne høsten er den våteste som er målt i Sør-Norge. Ved METs målestasjon hos Tveit ble det notert 816 mm fra 1.9. til 30.11. ! I motsatt ende var 2018 den varmeste og tørreste sommeren, inklusive mai, i målbar historie.
Kilde: NVE/MET/ChatGPT/Eystein Simonsen

Nisser med full islegging i februar 2024. Klimaet har blitt varmere og skapt endret nedbørsmønster. Kan det ha påvirket vannstanden?

Tydelig endring før og etter 2010
Kilde: NVE/ChatGPT/Eystein Simonsen

Konklusjon?
Funnene tyder på at Nisser oftere har hatt perioder med svært lav vannstand etter 2010, selv om trenden i årsmiddelvannstand er svak.

Det kan skyldes endringer i nedbør, snøsmelting eller hvordan magasinet reguleres. NVE beskriver at tapping fra Nisser blant annet bidrar til å opprettholde minstevannføringen lenger ned i Arendalsvassdraget.

“Som de ser så var det sno før og. Dette bildet er teken i september 16. Kristiane Noraberg som var f 7 oktober i 03 måtte ha dokter når ho blei født. Det var mykje sno så dokteren kom i slede.” - Frank Lien (historielaget)
Salige Lien har muligens misoppfattet datoen på fotografiet som dagen når fotografiet er tatt. Man skrev gjerne på framsida på postkortene, og her er det trolig brukt som postkort. Dersom det ikke er et postkort, kan det være at det er skrevet september i stedet for desember. Temperaturen den 3. september 1916 var ca +12 grader.
Illustrasjonsfoto - snø i Nissedal i gamle dager

Torgeir Aarak legger stadig ut interessante avisutklipp på Nissedal historielag sine sider. Noen av den treffer min interesse for vær og klima. Statistikk basert på fakta, og ikke bare anekdoter, sier noe om utviklingen fra gammelt av og framover til vår tid.

Vi har hatt noen få ekstremvær i kommunen, selv om klimaet er gunstig, spesielt nede i dalføret. Fjorden ligger sør-nord og er preget av innlandsklima. Likevel ligger bygdene så langt sør mot havet, at sørlandsværet av og til gjester oss. Vestaværet når sjelden hit, hvis vi ser bort fra vinden. Det er ofte vestlig til nordvestlig vinder når uværet rammer Vest-Norge. Vindene får fart ned fjellsidene og øker over Nisser. Vi er avhengig av sørlige og østlige vindretninger for å få nedbør.

Vinteren 1901/02 går nok inn i historien som en av de verste uværsmånedene i moderne tid. Vi har dessverre sparsomt med målinger så langt tilbake i tid. Rundt 1900 var det bare et fåtall meteorologiske målestasjoner i Norge. Vi regner med at det eksisterte ca 90 slike i hele Norge på den tiden. 1901 var for øvrig starten på en ny normalperiode på 30 år. Den perioden ble senere benyttet fra 1931 som sammenligningsgrunnlag for klimautviklingen de neste 30 årene. Siden vi ikke har målinger i vårt distrikt, må vi ty til beregninger. Det kalles i n t e r p o l e r i n g.

Tveitsund hadde noen få målinger på tyvetallet, men det var først i 1944 vi fikk værstasjonen hos Tveit. Interpolering er rekonstruerte temperaturverdier for et sted uten data, estimert på grunnlag av samtidige observasjoner fra et nærliggende sted. Jeg har valgt å bruke både Dalen og Oksøy fyr for å finne de sannsynlige værdataene for Nissedal julemåneden 1901.

Utsnitt fra Hamar Stiftstidende. Foto: Torgeir Aarak (historielaget)

Snøskred i Nissedal
Snøskred i Nissedal hører med til sjeldenhetene. For å få skred må det flere faktorer til samtidig. Mye snø og vind, gunstig vindretning og ulike snølag. Temperaturskifter ved væromslag bidrar. Hva skjedde egentlig i Nissedal fra midten av desember 1901?
Det hadde vært vinterlig noen dager etter en mild innledning på julemåneden. Det snødde kraftig rundt den 16. og 17., før det ga seg litt. Det tok seg voldsomt opp julaften og første juledag. Fram mot rasdagen den 27. kom det rundt 70-80 millimeter. Trolig gikk det over til regn i lavlandet. Vi vet ikke helt sikkert om det regnet høyere opp, også. Mengden snø kombinert med fonnet snør og overgang til mildvær, kan ha skapt gode forhold for ras. Samtidig har det ført til massivt med toppbrekk i skogen på grunn av mye tung og våt snø kombinert med sterk vind.
Avisene skriver basert på øyenvitner:

“Snøskred i Telemark” (oversatt til dagens språk fra orginal avis-tekst)

En brevskriver fra grensebygda mellom Nissedal og Fyresdal forteller til avisen Varden at snøen mange steder i bygda har gjort store skader på skogen. Et par farlige snøskred har også gått og gjort skade. Natt til tredje juledag, omtrent ved femtiden om morgenen, gikk det et svært stort skred. Det rev over ende og begravde både låvebygningen, fjøset og stabburet på gården Pladsen Strand. I fjøset var det to kyr og noen geiter. Alle dyrene ble begravd i snømassene. Våningshuset ble flyttet helt ut på isen på Nisser. Litt senere samme dag løsnet et nytt snøskred i fjellet ovenfor sersjant J. Strands eiendom. Ingen mennesker kom til skade. Stabburet ble revet over ende og flyttet et stykke ut på isen. Tjenestejenta hadde gått ut med søpla like før skredet kom.

17. januar 1902 – samme hendelse omtalt på nytt Denne artikkelen gjengir i hovedsak den samme meldingen fra Nissedal/Fyresdal. Snøen hadde gjort store skader på skogen flere steder i bygda, og flere farlige snøskred hadde gått. Det alvorligste skredet gikk natt til tredje juledag, rundt klokken fem om morgenen, og begravde låven, fjøset og stabburet på Pladsen Strand. To kyr og noen geiter som sto i fjøset, ble begravd i snømassene. Våningshuset ble skjøvet helt ut på isen på Nisser. Senere samme dag gikk et nytt skred i fjellet ovenfor sersjant J. Strands eiendom. Ingen mennesker ble skadet. Stabburet ble revet over ende og flyttet et stykke ut på isen. Tjenestejenta hadde like før vært ute med søpla og slapp dermed unna skredet.

Hvor gikk rasene?
Det kan tenkes ett av dem gikk på Strond mellom Vik og Nes. Lokalhistorikere kan nok tolke hvor sersjant J. Strands eiendom var. Om “Pladsen Strand” er samme sted? Det er naturlig at det er under et bratt fjell, kan vi se for oss.

Det gikk ikke fort med nyhetene den gang. Store ødeleggelser, til tross. Foto: Torgeir Aarak (historielaget)

Uværet den 16. januar 1902

Det ble avisoverskrifter etter stormen som feide over bygdene i Nissedal den 16. januar 1902.

“Store stormskader i Nissedal”

Ifølge Varden antar man at omkring 30 hus i Nissedal ble ødelagt under stormen natt til den 16. januar. Hus ble kastet over ende, og takene blåste av flere bygninger. Dette må altså ha vært en svært kraftig storm, bare noen uker etter de store snøskredene rundt jul og nyttår.

I dagens Norge ville dette vært en svært ekstrem hendelse. Hus flytter sjelden på seg om det ikke er orkan eller vindverdier over 35 meter per sekund. Riktignok var ikke den tids hus omfattet av TEK17…

Det synes å ha vært traumatisk for folk, men ingen meldt døde?! Bygdene hadde fått seg nok en støkk, bare tre uker etter snørasene. Det var vekslende vær, med mildvær og kulde som kom og gikk denne januar. Stormen bragte med seg varm luft, og temperaturene var godt på plussiden den dagen. Vinden kom fra sørvestlig kant.

Samtidige avisberetninger viser at uværet rammet et stort område. I Tvedestrandsposten 18. januar beskrives hvordan en «forrygende Storm» brøt løs omkring klokken 23 onsdag 15. januar og fortsatte til omtrent klokken fem om morgenen 16. januar. Vinden kom i «voldsomme Kast», og husene ristet så kraftig at mange holdt seg våkne gjennom natten. En annen melding i samme avis omtaler en «voldsom Orkanagtig Storm» i området natten til 15. januar.

I Kongsberg Adresse, 18. januar 1902:

«En forfærdelig nordlig Storm har igaar eftermiddag rystet Byen paa kryds og tvers …»

Videre beskrives blant annet knuste vindusruter og takstein, og avisen omtaler stormen som uvanlig kraftig.

Ved å gjøre en rekontruksjon fra databaser i USA, har jeg ved hjelp av KI (kunstig intelligens) funnet mer om selve stormen:

Dette er beregnet middelvind. Vindkastene har trolig vært opp mot 30 m/s, som kan forklare at hus har blitt løftet av grunnmurren. Kilde: NOAA/KI

1 meter snø på Storedale i midten av mai?
Kan det være riktig? At det lå en meter snø i dalføret mellom Tjønnefoss og Kilegrend? Antar her at det virkelig er Storedale (Stordalen). La oss ta en titt på hvordan april og mai var i 1902.

Oi! Er det mulig? Det kan det ha vært når vi kikker på dataene. Foto: Torgeir Aarak (historielaget)

14. mai 1902 – «Snøen ennå 1 meter dyp»

Grimstadposten skriver fra Arendal: I Stordalen i Treungen ligger snøen fremdeles enkelte steder over én meter dyp. Avisen hadde nettopp snakket på telefon med en mann der oppe. Han fortalte at de i løpet av natten hadde fått omtrent 1½ tomme nysnø – rundt 4 centimeter – og at det fortsatt snødde «som midt på vinteren». I Arendal snødde det også denne morgenen. Ellers vekslet været mellom haglbyger, solskinn og regn. Luften var rå og kald.

Så, ja. Mai etterfulgte en svært kald april. Mai var ikke varm, den heller. Så snøen lå nok igjen i store mengder der sola ikke nådde fram.

Sjekk hvor kaldt det var i april 1902! Det er nok årsaken til at snøen ikke smeltet noe særlig mellom fjellene vest for Tjønnefoss. 1902 ble et svært kaldt år; bare sjekk sommeren…

Epilog
Mye av det som er rekonstruert over, er ikke presist. Likevel vet vi av observasjoner andre steder at vi er på rett vei i forståelse av hva som skjedde for 125 år siden.

Den historiske vannstanden i Nisser

Det ekstreme juleværet i 1901 og vinterstormen 1902