Barfrost, snøvær og tøvær. Disse oppsummerer den siste vintermåneden i 2021. Selv om kulda kjentes streng, er den som en mild sommerdag når vi sammenligner med årene midt på åttitallet. For ikke å si midt på sekstitallet! Problemet med kulda i år var at den kom på tilnærmet barmark her i Østfold. Det tok livet av dårlige vannrør. Vi kan håpe den frøs ut brunsneglene i samme slengen!
Moss sett fra Røysåsen en kald vinterkveld
Ny klimanormal gjør vinteren kaldere
Siden vi endrer klimanormal fra 1961-1990 til 1991-2020, får vi ikke samme effekten av å “se” klimaendringene. Perioden 1991-2020 var nemlig veldig varm i forhold til forrige klimanormal. Dermed ser årest vinter ganske kald ut. Det er den ikke om vi ser for eksempel på de siste hundre års vintre. Det er derfor viktig å ha det i mente når tabellen under leses. Tabellen under viser kun februar.
Nå altså med ny normal.
En uheldig huseier på Mosseskogen måtte få hjelp
Lukene var helt åpne lenge tross sterk kulde. Det skapte vakre skulpturer og andre vakre formasjoner i Mossefossen, som vi ser her
Enorm forskjell mellom 2020 og 2021
Fjorårets vinter ble tidenes varmeste. Årets lå nær det normale for en norsk vinter vi kjenner fra “gamle dager”. Går vi ned i detaljene, er det stor intern kontrast også i årets vinter. Fra en svært mild desember til ukevis med kulde, og tilbake til uvanlig mildt værlag. Gjennomsnitt sier derfor lite om variasjonen, men sånn er altså regnemåten. Likevel: Årets vinter ble 4.5 grader kaldere enn fjorårets. Det er svært mye, og vil sørge for at årsmiddel vil ligge betydelig under 2020. Vinterens temperaturer “bestemmer” mye av årsmiddel-temperaturene, og gjorde sitt til at 2020 ble tidenes varmeste år.
Årets vinter ble snøfattig, med knappe 20 cm på det meste en stakket stund. Februar ble grønn igjen før måneden tok slutt.
Kraftig forskjell, kan man si !
Kilde: MET
Skøyteløp på Molbekk. Skøyter fikk sin renessanse under årets snøfattige, men kalde vinter
Litt våtere de siste tretti årene
Når temperaturene stiger, spesielt globalt, øker fordampningen over havene. Vi får mer nedbør, men ikke nødvendigvis over alt. Siden vi ligger i lavtrykksrenna i vestavindsbeltet, er vi utsatt. Det har blitt en god del flere episoder med såkalt atmosfæriske elver inn mot det vestlige Norge. I klartekst betyr det langvarig høy nedbørsintensitet. Her i distriktet er det nok de kortvarige episodene vi har merket mest, hvor nedbøren nå oftere kommer på kortere tid. Årets vinter landet på over 300 millimeter, men det var desember som sørget for dette. Januar og februar ble relativt tørre.
Lite økning siden 1988, men nedbøren la seg på et høyere nivå i hele perioden
Kilde: MET
Fossen ga fra seg enorme mengder vann selv i kuldeperioden. En våt avslutning på januar var årsaken.
Den norske vinteren forsvinner, eller?
Uten at man dukker ned i detaljene, blir verken “ja” eller “nei” helt presist. Ofte presenteres vi for grafer basert på temperaturer målt eller beregnet over tiår og hundrevis av år. Den viser en klar trend til et mildere klima. Men klimaendringer er mer enn temperaturer. Riktignok er andre klimaendringer enn temperatur et produkt av endringer i temperaturen. Ting henger sammen. Snødekket har vært elendig til tider her i Mosseregionen de siste tjue årene, men vi glemmer fort at det er store variasjoner. Temperaturene gjorde et byks oppover på målerne rundt 1988 og ble liggende høyt siden. Men trenden er ikke stigende dersom vi ser på denne perioden isolert. Nedenfor ser vi faktaene på dette.
Isen la seg i Mossesundet. En tørr februar ga blank is og gode forhold for pilking
Sekstitallet var svært kaldt tiår og trekker snittet kraftig ned. Etter 1988 er trenden flat på et nytt nivå
Kilde: MET
God, gammeldags vinter i kanalen
På slutten av femtitallet startet mer detaljert beregning av snødekke i Moss. Vi ser at snødekket har vært dårlig de siste fem årene
Kilde: MET
Bastøferja stevner ut i fjorden på en av de siste snødagene i februar
Lang serie her i Moss. Fra 1897 ser vi her snødybder målt av brannkonstablene ved brannvakta. Vi ser at det er dårlig med store snømengder de siste årene, men gode og dårlige år går i tydelige sykluser, slik været alltid gjør uavhengig av klimaet.
Kilde: MET
Så var vinteren over. Den siste uka av februar ble våt og grå. Tele dypt i bakken ga gode kår for innsjøer på uvante plasser, som her på Mosseskogen 24. februar.
Globalt ble vinteren relativt kjølig
Det er alltid store kontraster globalt. Er det varmt ett sted, er det kaldt et annet. Kloden streber etter balanse. Ofte er det knyttet til trykksystemer. Bildet under viser globale temperaturer helt på slutten av februar. Som vi ser er Europa nå inne i varmlufta.
Jula varer helt til påske på Verket. Med sønnavær over kaldt vann, kom tåka til Moss