Det ble hett til slutt !

Etter en normal juni som ikke innbød til bading, skremte første uka av juli vannet av folk med temperaturer ned mot 7-8 grader ved morgengry. Innover i fylket falt temperaturen ned mot 2-3 grader. Vi ble reddet av dagtemperaturene, som ofte steg over tyve grader hele måneden.

Vansjø ved Tangen og Elverhøy

Vansjø ved Tangen og Elverhøy

Varmerekordene haglet i Europa, men også i Norge helt opp i Nordland
Mot slutten av juli fikk deler av Europa en kort reprise av hetebølgen i juni. Denne gangen strakk den seg helt opp mot Norge, men varte i praksis bare 3-4 dager. Likefullt gjorde den ugang på termometerene, og feide gamle rekorder av banen. I Norge håpet værnerdene at rekorden på 35.6 grader fra 1970 på Nesbyen skulle bli slått. Det gikk nesten! Det ble tangering, men stasjonen ble permittert som rekordholder etter tre dager på grunn av elendige forhold rundt selve måleren. Nesbyen troner fortsatt alene på toppen! I Moss ble det målt 30.6 grader den 28. som den høyeste temperaturen i år.

Kulderekorder!
I disse tider med global oppvarming, ble rekordkulde i juli en snodig kontrast. Les bare hva Bernt Lie, Norges fremste værstatistiker sier på sin nettside Vær og Vind:
- Laveste temperatur i det laaange landet vårt fram til kl. 13.00 i dag hadde forekommet på Juvvasshøe i Midt-Jotunheimen der det ble målt minus 6,4 grader i 1894 meters høyde. Dette kvalifiserer til ny fylkeskulderekord i det stooore Oppland fylke; dermed ble Fokstugus 55 år gamle fylkesrekord fra den 7.7.1964 slettet med sju tidelers margin.Også i Møre og Romsdal ble det ny fylkeskulderekord, stadig i 1294 meters høyde på Mannen -- fjelltoppen som er mer kjent for kommende ras. Samme sted hadde fylkesrekorden for juli på minus 1,9 grader fra den 23.7.2010; i morges var det minus 2,7*C.

Galdhøpiggen - værstasjonen ligger ikke langt unna på 1894 moh

Galdhøpiggen - værstasjonen ligger ikke langt unna på 1894 moh

Ingen tørke i år. Årvolltangen byr på mystisk skog

Ingen tørke i år. Årvolltangen byr på mystisk skog

Juli på det jevne i Moss og omegn
Normalen i Moss er på skarve 16.3 grader. Vi endte på 17.6 grader i Moss, noe som stemmer med trenden vi har hatt de siste tyve årene. Juli ligger nå vel 1 grad over normalen. Juni og august ligger nærmere normalen for de siste tyve årene. Nedbøren var moderat og tilstrekkelig. Sjekk ellers tallene for Moss og resten av Østfold nedenfor.

Dramatisk stor forskjell mellom juli 2018 og juli 2019 i Moss

Dramatisk stor forskjell mellom juli 2018 og juli 2019 i Moss

Kanalparken ned mot Sjøbadet ble godt besøkt i siste halvdel av juli

Kanalparken ned mot Sjøbadet ble godt besøkt i siste halvdel av juli

Gode julitemperaturer i Østfold også i år, men langt unna 2018!

Gode julitemperaturer i Østfold også i år, men langt unna 2018!

Kloden i juli
Juni ble klokket ut som varmest juni som er målt; dog snakker vi om tidels nivå. Juli regner man på ennå, men den blir nok også varm globalt. Samtidig handler dette om tideler. Utslagene er små, tross hetebølger her og der. Dette fordi det er sommer på den nordlige halvkule, de fleste menneskene i verden bor nettopp her, og hetebølger har alltid eksistert. Som vi ser ligger både juni og juli på 0.3 grader over normalen for tretti års klimanormalen 1981-2010. Kildene under er hentet via weatherbell.com med data fra det nasjonale amerikanske selskapet National Center for Atmospheric Research in Boulder, Colorado.

ncep_cfsr_t2m_anom_062019.png
ncep_cfsr_t2m_anom_072019.png
Temperaturene svinger relativt mye. Forhold knyttet til interaksjonen mellom atmosfære og hav, gir ofte slike utslag. Sykluser i havene virker direkte inn på lufttemperaturene, dog med forsinkelse. For tiden er vi tilbake til det omtrentlige temperaturnivået for 15 år siden. Kilde: drroyspencer.com

Temperaturene svinger relativt mye. Forhold knyttet til interaksjonen mellom atmosfære og hav, gir ofte slike utslag. Sykluser i havene virker direkte inn på lufttemperaturene, dog med forsinkelse. For tiden er vi tilbake til det omtrentlige temperaturnivået for 15 år siden.
Kilde: drroyspencer.com


Hetebølge - hva er det?
Verdens meteorologi organisasjon (WMO) benytter ofte 5 dager i strekk med maksimumstemperaturer 5 grader over normal maksimumstemperaturer for de samme døgnene. I Norden bruker vi helst 28 grader i maksimum 3 dager i strekk. Det sies ikke noe om i hvilken utstrekning geografisk denne heten må omfatte og hvor lenge de grenseoverskridende maksimumstemperaturene skal vare gjennom et døgn. For å få etablert en hetebølge, må vi ha et høyttrykk som forsterker seg og blir liggende over et gitt område. Hetebølger vil alltid ebbe ut, men ender da med styrtregn, hagl og torden når varm luft møter kald luft. Så det ene ekstreme været kan avløses av et nytt!

En sjelden bra sommerdag, men folk lå helst i sanda…

En sjelden bra sommerdag, men folk lå helst i sanda…

- Det var veldig fint turvær...

Slik kan det karakteriseres, juniværet. Ypperlige forhold for en gåtur uten at svetten silte. Frodig natur, struttende åkre og fett gress. Altså ingenting som minnet om fjoråret. Noen av oss mener det var og er en Guds lykke! Puste om nettene, er en gave man burde sette mer pris på. Jo, det er lett å takle 30 grader om ettermiddagen i ferien, men ikke med NSB som ikke går på skinner, men på gummi.

Vy, mente jeg.

Molbekk svikter aldri. Heller ikke en junidag i 2019

Molbekk svikter aldri. Heller ikke en junidag i 2019

Vått igjen
Mai forsvant ut av syne med 30-60 prosent mer nedbør enn normalen, men juni vartet opp med enda mer i regnbøtta! Hele 210 prosent av normalen ble registrert i Moss, og enda verre i Rygge og Råde med henholdsvis 221 prosent på flyplassen og voldsomme 253 prosent på Tomb jordbruksskole. Mest kom det døgnet og natten til den 12. juni med over 25 millimeter.

Normale temperaturer
Europa avsluttet juni med én ukes hetebølge og temperaturer over 40 grader i sørlige Frankrike og nordøstlige Spania. Varmt var det også i deler av Vest-Europa, før varmen trakk seg unna i det måneden ebbet ut. Det er fortsatt over 30 grader rundt det vestlige Middelhavet, men det er mer vanlig.
Her på berget ble en normal mai etterfulgt av en normal juni. Med tideler i avvik fra normalen, lignet dette lite på fjoråret som knuste rekorder fortløpende i mai og juli.

Grafen viser temperaturene i Moss for juni 2018 og 2019

Grafen viser temperaturene i Moss for juni 2018 og 2019

Grafen viser temperaturene i Moss for juni 2018 og 2019

Grafen viser temperaturene i Moss for juni 2018 og 2019

Meteorologisk institutt skriver på sine sider met.no om juniværet for Norge 2019:
”Månedstemperaturen for hele landet lå 0,5 °C over normalen. Juni var dermed blant de 30 varmeste månedene siden 1900. Relativt kaldest var det i Finnmark med avvik 0-1,5 grader under normalen. Relativt varmest var det i Møre og Romsdal med avvik fra 1,5 til 2 grader over normalen. Månedsnedbøren var 145 % av normalen, og måneden ble den 8. våteste juni-måneden i en serie som går tilbake til 1900. 1964 er våtest med 175 %, mens 1927 er tørrest med 20 %. Noen stasjoner i Finnmark, Nordland og på Østlandet fikk 200-250 % av den normale nedbøren.”

Bær blir det

Bær blir det

Det var jevne temperaturer over hele fylket denne måneden. Våtest ble det i den nordlige delen av Østfold

Sarpsborg varmeste by i juni 2019

Sarpsborg varmeste by i juni 2019

Betegnende for juni 2019: Båter på sjøen tross truende skyer, her sett fra Røysåsen

Betegnende for juni 2019: Båter på sjøen tross truende skyer, her sett fra Røysåsen

Global temperatur fra satellitt
Nedenfor vises utviklingen fram til i dag, målt fra satellitt. De store toppene skyldes El Nino som dukker opp med noen års mellomrom. El Nino’en mellom 2014 og 2016 er en av de kraftigste i perioden, noe som synes på temperaturene. Stillehavet lufter ut enorme mengder varme som påvirker store deler av kloden.
Klimaet preges nå av store luftmasseforskjeller

uah-juni2019.jpg
Jeg har min egen værobservatør

Jeg har min egen værobservatør

Klima - global snakkis
Klima har like stor nyhetsverdi som en verdenskrig når vi sveiper gjennom aviser, tv og radio. Noen sammenligner da også klimaendringer med vår tids 3. verdenskrig og skal håndteres deretter. Foreløpig vet vi at det foregår et klimaskifte som ikke bare involverer temperaturøkning, men også endringer i trykkplasseringer, jetstrømmer og dermed værsituasjoner. Det medfører både tørke, kraftig regn, uvanlig snøvær, haglstormer. Disse værefenomenene har alltid eksistert på kloden, men de bytter nå plass. Svakere fart på jetstrømmene, spesielt på nordlige halvkule, skaper blokkeringer og mer langvarig vær av samme type (varmt, kaldt, vått, tørt).
Heldigvis viser data fra sentrale værsentere at prediksjonene om kraftigere og hyppigere orkaner ikke har skjedd så langt (se under).

Det er ingen økende trend i orkaner som treffer land

Det er ingen økende trend i orkaner som treffer land

Kloden akkurat nå
Atmosfæren i samspill med land og hav forsøker hele tiden å komme i balanse. Lavtrykk og høytrykk bidrar til denne balansen. Trykkene er som regel aldri mer enn 2-300 mil unna hverandre. Trykkene har med seg luftmasser som vil prege været der disse opptrer. Bildet under viser et situasjonsbilde på akkurat det. Enkelt sagt så sørger høytrykk for lave temperaturer om vinteren og motsatt om sommeren. Ofte blir det da pent vær, men kan likevel skape farlig vær med ekstremvarme og ekstremkulde.

globejun19.jpg

Mens det nettopp ble satt ny varmerekord for juni i Frankrike nylig, satt Norge ny kulderekord i Jotunheimen i skrivende stund…

Vær er spennende!

I Møre og Romsdal ble det målt -2,7 grader på fjellet Mannen natt til onsdag. Den forrige fylkesrekorden var -1,9 på samme sted i 2010, ifølge meteorologene. Og i Oppland ble det målt- 6,4 grader på Juvvasshøe, mens den forrige fylkesrekorden var Fokkstua med -5,3 i 1964, skriver Dagbladet 3.7.19.

I Møre og Romsdal ble det målt -2,7 grader på fjellet Mannen natt til onsdag. Den forrige fylkesrekorden var -1,9 på samme sted i 2010, ifølge meteorologene. Og i Oppland ble det målt- 6,4 grader på Juvvasshøe, mens den forrige fylkesrekorden var Fokkstua med -5,3 i 1964, skriver Dagbladet 3.7.19.

Ingen snø i Moss. Kjølig, men normale temperaturer. Plommer på vei!

Ingen snø i Moss. Kjølig, men normale temperaturer. Plommer på vei!

Avviket - største noensinne for mai

BLOGG2019-05-17 10.16.11.jpg

Himlen blåner for vårt øye
jorden grønnes for vår fot.
Bekken risler for vår tørste,
korn og blomst og tre slår rot.

-Einar Skjæraasens Hymne

Bonden bevret av frykt for en stekende het mai. April skremte vannet av både jorder og bønder, men frykten forsvant med maiværet. Det ble vått og kjølig, så gress og korn fikk spire i fred. En god blanding av sol og regn var etterlengtet. Og fortjent. Staten sparer foreløpig milliardbeløp på årets vær.

Rekord i årviss temperaturforskjell
Vi vil ikke finne tilsvarende ekstrem forskjell mellom år og fjorår for mai i klimadatabasen. Mai er normalt en måned vi sjelden får store utslag i. 3-4 grader på en hundreårsserie, men ikke mellom to år som følger hverandre. Utslaget for mosseregionen ble på over 5 grader, så nedturen for den solhungrige kunne ikke vært større !

Kurvene viser den enorme forskjellen for Moss

Kurvene viser den enorme forskjellen for Moss

Kurvene med tall fra Moss

Kurvene med tall fra Moss

Relativt vått
Ikke bare ble det relativt kjølig i mai, men nedbørsmåleren viste tre ganger så mye regn som fjoråret. Ingen rekord, men fjernet enhver tvil om at tørken fra april var over. Åkrene står fint, og den tidlige syrinen fikk forlenget blomstring helt inn i juni! Det er sjelden.
Skogbrannen i mai fjor er et fjernt minne når vi besøker Røysåsen ett år etterpå.

Røysåsen. Dette treet er døende som mange andre i skråningen ned mot sundet. Her brant det kraftig før brannvesenet fikk stoppet flammene før de nådde bebyggelsen lenger øst.

Røysåsen. Dette treet er døende som mange andre i skråningen ned mot sundet. Her brant det kraftig før brannvesenet fikk stoppet flammene før de nådde bebyggelsen lenger øst.

Østfold i mai
Det er samme over hele linja: Mai var kjøligere enn vanlig, tross helt normal! Vi må da se på klimamiddel for siste 30 år og ikke normalen vi nå sammenligner med - 1961-90. Fra 2021 har vi en ny normal - 1991-2020. Den vil vise mindre avvik fordi klimaet endret seg i perioden 1991-2020…

BLOGGmaiostfold2019.jpg
17. mai ble varm og vakker

17. mai ble varm og vakker

Et blaff av sommer

Første bad i april hører med til sjeldenhetene. Med tyve grader i lufta flere dager på rad rundt Oslofjorden, ble fristelsen for stor for de tøffeste. Sjøen er ikke spesielt varm, så svømming ble det nok ikke mye av. Rekordene haglet og sørget for nest varmeste april siden 1900. Moss noterte seg for hele 13 dager med nesten skyfri himmel. Frykten for en ny tørkesommer blusset opp da flere branner antente i ulendt terreng flere steder i Sør-Norge.

Albystranda i høytrykksvær

Albystranda i høytrykksvær

Knusktørt
Det var først helt sist i måneden at regnet slo til og sørget for å dempe skogbrannfaren. En søkkvåt mars hadde ikke hjulpet stort.

Det var ikke bare i Sør-Norge det var varmt for årstiden. Hele Norge som helhet ble tørr og til dels varm. Lite visste vi da at mai skulle overraske med en helt annen værtype. Det kommer vi tilbake til om noen uker.

Døgnmidler i Moss april 2019. Noen dager passet bedre med juli…

Døgnmidler i Moss april 2019. Noen dager passet bedre med juli…

- Temperaturen for hele landet lå 3,3 grader over normalen i april. Måneden ble den nest varmeste som er registrert i en serie som går tilbake til 1900. Bare 2011 er varmere med 4 grader over normalen. Måneden ble også den nest tørreste som er registrert med bare 40 prosent nedbør sammenlignet med normalen. Bare 1918 er tørrere, skriver met.no på sine sider.

Parti fra Alby

Parti fra Alby

2011 står

- For årets april vil månedstemperaturen for hele landet ligge omkring 3,2 grader over det normale. Dermed blir årets april tidenes nest varmeste, bare slått av april 2011 (for åtte år siden) da landstemperaturen var 4,0 grader over det normale, får Vær og vind opplyst av 
klimaforsker Jostein Mamen ved Obsklim-divisjonen på Meteorologisk institutt.

Dette skriver Norges ukronede statistikk-konge på vær, Bernt Lie, på sine hjemmesider.

Gernergården - Henrik Gerners (1781-1837) fabrikk og bolig

Gernergården - Henrik Gerners (1781-1837) fabrikk og bolig

Rekordras landet over

Massive rekorder ellers i landet gjorde denne april til en minneverdig tildragelse. Det ble plass til et knippe rekorder i Østfold, også:

rekord maksmiddel april 2019.jpg
rekord maks april 2019.jpg
rekord min regn april 2019.jpg

Kilde: met.no

2019-04-06 13.46.26.jpg

Knallvarm april
Så til harde fakta fra Østfold fylke. Tabellen viser med all tydelighet at april ikke lignet seg selv. I kolonnen for avvik ser vi at årets april noen steder ble dobbelt så varm som normalen !

april 2019 østfold.jpg
Et stusselig sted langs Elgveien. Lite kresen, men er et varsel om bedre tider

Et stusselig sted langs Elgveien. Lite kresen, men er et varsel om bedre tider

Fuktig måned - våteste siden 1999

Sludd i Moss en grytidlig marsmorgen

Sludd i Moss en grytidlig marsmorgen

To diametralt forskjellige marsmåneder! Mars 2018 var kald og tørr, men ligner lite på den første vårmåneden i 2019. Milde vinder sveipet over landet, selv om snøen dukket opp igjen etter barmark tidlig i måneden. Men på mange måter ventet vi vel alle på at mars skulle gå over, med all sitt sludd og slaps. Enkelte klarværsdager gjorde imidlertid opp for de tunge, mørke vårdagene.

Våteste mars på totusentallet
Skikkelig vått ble det de første fjorten dagene av mars, før “tørken” overtok med fønvinder over distriktet. Føn tyder alltid på uvær vestpå. Så fikk vi da også hele åtte dager med tosifrede maksimumstemperaturer. Det toppet seg 28. mars med +15.9 grader her lokalt i Moss. Rygge flyplass hadde sin topp med +15.7 grader, mens observatørposten litt sør for flyplassen på Huggenes, noterte seg for +16.9 grader. Dette ble også rekorden for Østfold vårmåneden. Mest nedbør falt det på Hvalerøyene med over 134 millimeter, mens Rygge fulgte hakk i hæl med litt over 112 millimeter. Dette utgjør 200 prosent av normalen! Årets mars plasserer seg dermed på sjetteplass for perioden 1955-2019. Lokalt falt det mer nedbør, men fanges ikke opp av de offisielle målingene.

Så ulike kan samme måned være fra år til år

Så ulike kan samme måned være fra år til år

Nesten ikke nedbør i fjor. I år derimot…

Nesten ikke nedbør i fjor. I år derimot…

Det var noen flotte dager i mars tross rekordlignende nedbørsmengder. Her mot Revlingen

Det var noen flotte dager i mars tross rekordlignende nedbørsmengder. Her mot Revlingen

Snøfattig vinter, men snøen kom tilbake
46 centimeter midt i februar ble beholdningen med snø på sitt dypeste her i Moss, målt lokalt på Mosseskogen. Så forsvant alt igjen før mars dukket opp. Midt i måneden viste målestaven 23 centimeter, uten å ligge imponerende lenge. 21. mars fantes det ikke snø å måle.

Vansjø fikk kvittet seg med mye vann utover i mars. Det ble aldri flom…

Vansjø fikk kvittet seg med mye vann utover i mars. Det ble aldri flom…

Hele landet ble preget av mildvær, men ingen rekordartet mars. For Østfold sin del endte mange steder rundt 2-3 grader over normalen, mens mars 2018 endte i motsatt ende: rundt 2-3 grader under normalen.

Kilde: MET/Odd Einar Kjærnsrød/Eystein Simonsen

Kilde: MET/Odd Einar Kjærnsrød/Eystein Simonsen

Visst var det vinterlige dager i mars, også. Tigerplassen, Mosseskogen

Visst var det vinterlige dager i mars, også. Tigerplassen, Mosseskogen

Temperaturer i Norge
Det skrives mye om at Norge blir varmere, men etter en bratt stigning sist på åttitallet, har det senere flatet en del ut. Siden 1880 har temperaturene steget i snitt 1,5 grad, med store variasjoner. Mest i nord, naturlig nok.

Nedenfor ses utvikling siste tyve år for Norge.

norge 2018.jpg

Temperaturutviklingen siden 1900 er også interessant. Legg merke til at stigningen fra 1920-tallet til slutten av 1930 viser en stor stigning. Fra slutten av åttitallet slo en ny temperaturtrend inn, og har siden ligget høyt.

Temperaturavvik 1900-2018

Temperaturavvik 1900-2018

Bastøy ses fra ferja i tunge dønninger

Bastøy ses fra ferja i tunge dønninger

Kulda som forsvant

feb2019moss.jpg

Sjekk denne grafen! Fra full vinter til vår på et blunk! Østfold er et snøsvakt fylke, og enda mer utsatt med mildere vintre de siste tretti årene. Takket være en kald start på februar, endte månedsmiddelet likevel ikke så høyt som man kunne tro.

Det var faktisk også store forskjeller mellom Rygge-målerne og Moss, noe som kan tyde på gunstig plassering i forhold til vind og stille vær.

Blokkering - igjen

Det spesielle med februar i år var varigheten på mildværet. Igjen kan vi hente fram begreper som “blokkering”, når det høye trykket over Sør-Europa pumpet varm luft i tre uker nordover. Et par kraftige lavtrykk ble dannet mellom den svært milde lufta og kalde lufta lenger vest for Norge. Det rammet i hovedsak vestlige Norge nord for Stadt.

Februar i tall

Vinterlig i starten. Her stevner et av fartøyene til Bastø Fosen ut Væla

Vinterlig i starten. Her stevner et av fartøyene til Bastø Fosen ut Væla

Vi ser av avviket at februar krøp opp på lista over varme februar-måneder!

Vi ser av avviket at februar krøp opp på lista over varme februar-måneder!

Nysnø ved Vansjø. Brannstasjonen venter rundt hjørnet.

Nysnø ved Vansjø. Brannstasjonen venter rundt hjørnet.

Februar i perspektiv

Vinteren ble i sum relativt mild, men nådde ikke helt opp på lista. En helt normal januar sørget for det. Desember var mild, men tross alt med månedsmiddel på minussiden.
Snøen lå 40 centimeter dyp den første uka i februar, men svant hen til nesten ingenting. Ved utgangen av måneden var snødybden ikke målbar der værstasjonen står. I snitt endte vi på 22 centimeter, som ikke er så verst på våre kanter. Det må sies at snødybden i byen er svært varierende med beliggenheten. Målestasjonen ligger på Mosseskogen 45 moh.

Så kom mildværet og snøen fikk ny form

Så kom mildværet og snøen fikk ny form

Rygge ti på topp varme februar  Kilde: MET

Rygge ti på topp varme februar

Kilde: MET

Vinteren 2019 ble mild, men trenden siden 2010 er likevel synkende

Etter flere år med stigende vintertemperaturer, fikk vi en kjøligere periode igjen fra 2010  Kilde:MET

Etter flere år med stigende vintertemperaturer, fikk vi en kjøligere periode igjen fra 2010

Kilde:MET

Februar siste femten årene

Grafen under viser at vintermåneden februar svinger voldsomt! Trenden er ikke lett å få øye på.

Moss (privat stasjon)

Moss (privat stasjon)

Globalt - hva skjer

Bilde 06.03.2019, 20 00 11.jpg

Kartet viser desember, januar og februar. Fargene indikerer hvor mye endring og hvor endringen klimatisk om vinteren har oppstått siden sekstitallet. Det er helt tydelig at oppvarmingen er konsentrert om noen områder fra 59 breddegrad og nordover, samt mest i vestlige strøk. Altså nærmest havet, vindene og lavtrykkene.

Oklahoma City opplevde en av tidenes lengste og kaldeste periode i måleperioden

Oklahoma City opplevde en av tidenes lengste og kaldeste periode i måleperioden

Osaka i Japan har ikke merket noe særlig til global oppvarming siste 30 årene

Osaka i Japan har ikke merket noe særlig til global oppvarming siste 30 årene

Etter at El Nino forsvant, sank de globale temperaturene igjen. Her ved UAH i USA. Dette viser satelittmålinger. Globalt på landejorda endte februar 0.47 grader over normalen (Copernicus)

Etter at El Nino forsvant, sank de globale temperaturene igjen. Her ved UAH i USA. Dette viser satelittmålinger. Globalt på landejorda endte februar 0.47 grader over normalen (Copernicus)

Nesparken bød på akevær i starten. I Moss må snøen nytes raskt og effektivt!

Nesparken bød på akevær i starten. I Moss må snøen nytes raskt og effektivt!

Tiltagende vinterlig

Kongeveien

Kongeveien

Januar ble trolig en hyggelig måned for redningsselskapene. Snø anses som et fremmedelement som ikke beherskes i samme grad som for en mannsalder siden. Litt rart i grunnen. Bilene er spekket med elektronisk utstyr som forteller deg alt du trenger å vite om forholdene utenfor, og tar sågar over om du tenker å tabbe deg ut. Her har noe sviktet likevel, og fylt opp kontoene til Falck og Viking og dess like.

For skiklubben er det derimot særdeles gode nyheter å se kombinasjonen kuldegrader og snøstjerner på YR-appen. Selv om denne appen svikter i blant, sviktet ikke kombinasjonen. Snøen har inntil nå lavet ned over våre områder, og skispor er satt helt ut i fjæresteinene på Alby!

Global nedvarming og global oppkjøling
Januar 2019 vartet opp med et temperaturspenn på inntil hundre grader midt i måneden. Ikke uvanlig med innslag av sådant, men denne gangen over flere dager. Australia satte flere rekorder oppover på gradestokken, mens Nord-Amerika mest fikk merke sterk kulde blandet med vind. Debatten om globalt klima har tatt av på nettet de siste ti årene. Ekstreme utslag gir alltid ditto utslag i kommentariatet. Også i vinter.

Her ved byens innbydende bredder, kan man finne trøndere og landsmenn fra andre breddegrader som mesker seg i komfortabelt klima.

Her ved byens innbydende bredder, kan man finne trøndere og landsmenn fra andre breddegrader som mesker seg i komfortabelt klima.

Moss - klimaflyktningenes by
Ikke rart Moss Avis henter fram en tromsøværing som har søkt ly i vår lille by helt nede ved vakre Oslofjorden. Han kommer ut av skapet og forteller modig om sin anger over å ha ventet for lenge med å søke opphold her i syden. Byen er for øvrig inntatt av trøndere og annet spennende folkeferd med opprinnelse nord for Sinsenkrysset. Ikke lett å oppdage. De er nemlig godt integrert! Du finner dem ved å se etter fliret de setter opp når vi andre går i ørska med snøskuffene etter 15 centimeter snø på to dager…

Målt på Mosseskogen

Målt på Mosseskogen

Kjøligere enn i fjor
Snøen som falt i fjor er borte. Hadde vi sittet stille til april, ville vi vært spart for mye. Noen av oss er derimot bipolare i parallell med været. Snømåking er ytterst lindrende. På målepinnen oppviste snødybden hele 28 centimeter ved utgangen av januar i år. Kikker vi i minneboka fra 2018, ser vi at snødybden var på 34 cm midt i januar, men avgikk nærmest med døden ved utgangen av måneden. Årets januar noterte seg for - 16.2 grader den 30. og i andre enden varme 7.8 grader første nyttårsdag.

Målt på Mosseskogen

Målt på Mosseskogen

Molbekk Uslitelig tema og motiv

Molbekk Uslitelig tema og motiv

Østfold i tall

jan19østfold.jpg

Klima i grafer 1934-2018 i mossedistriktet

Gullholmen 2018

Gullholmen 2018

Klimaet i Norge og resten av verden er som brød og melk. Faste ingredienser serveres rundt de fleste bord. Forskningens mest omtalte disiplin. Fra før av har været vært klodens mest omtalte emne når vi småprater uten å ha noe å snakke om. Klima settes i en større kontekst. Mennesket er ikke lenger bare overgitt til elementene. Det skal temme de samme etter at et regresskrav er utstedt globalt.

Overdosen er satt. La meg få gi mitt bidrag!

Over ses en representativ graf for klimautviklingen sett i kort perspektiv. Grafen er basert på temperaturdata fra vårt distrikt (Rygge/Råde). Tallene er hentet fra Meteorologisk institutt.

Over ses en representativ graf for klimautviklingen sett i kort perspektiv. Grafen er basert på temperaturdata fra vårt distrikt (Rygge/Råde). Tallene er hentet fra Meteorologisk institutt.

Sommerstormen 2018

Sommerstormen 2018

Klimaet endret seg fra 1988. Temperaturene mellom 1934 og 1988 lå 5.6 grader i årsmiddel. For perioden 1988 til 2018 steg temperaturene 1.4 grader, til en årsmiddel på 7.0 grader.

Klimaet endret seg fra 1988. Temperaturene mellom 1934 og 1988 lå 5.6 grader i årsmiddel. For perioden 1988 til 2018 steg temperaturene 1.4 grader, til en årsmiddel på 7.0 grader.

Vår ved Molbekk 2018

Vår ved Molbekk 2018

Klimaet er varmere nå enn nålevende har opplevd i hele sin levetid. Siste tyve årene har imidlertid temperaturene svingt en del.

Klimaet er varmere nå enn nålevende har opplevd i hele sin levetid. Siste tyve årene har imidlertid temperaturene svingt en del.

Vinter i Moss i 2018. Kraftig snøfall midt i februar sørget for vinter til langt utpå våren.

Vinter i Moss i 2018. Kraftig snøfall midt i februar sørget for vinter til langt utpå våren.

Globalt er temperaturene på vei ned etter noen varme år.

Globalt er temperaturene på vei ned etter noen varme år.

Istiden er over oss

2019-01-01 10.13.37.jpg

Desember - en måned uten stor dramatikk de siste femten årene, men noen få unntak. Årets julemåned ble heller udramatisk og kjedelig værmessig. Dessverre snøfattig for de skiglade og for den som har kjøpt ny snøfreser!

Det varsles at mossingene har gått mann av huse for å pigge sine joggesko. Denne mossingen har også begått innkjøp av piggsko mens håpet om snø fortsatt lever.

Mildere enn normalt

2018 forsvant ut med mildvær, men klarvær på nyttårsaften. Med maksimum 9 cm snø på marka på Mosseskogen, kunne skia stå trygt i garasjen hele desember. Det ryktes om skøyting i sentrum, med ispedd overvann i romjula. Den moderne istiden har etablert seg, ser det ut til.

Nedenfor vises tallene for Østfold.

Kilde: MET/Odd Einar Kjærnsrød/Eystein Simonsen

Kilde: MET/Odd Einar Kjærnsrød/Eystein Simonsen

La oss se litt på utviklingen de siste femten årene. Grafen under viser store fluktuasjoner i perioden, og det er ingen signifikant trend som peker i retning en varmere desember på totusentallet. Derimot viser den en oppvarming fra normalen som vi sammenligner mot klimamessig.

Temperaturutvikling i Moss siden 2004 for desember

Temperaturutvikling i Moss siden 2004 for desember

Det er trettiårsperioden 1961-90 vi benytter fram til og med 2020. Endringen viser at desember har blitt nesten en grad varmere siden snittet av seksti-, søtti- og åttitallet. Denne temperaturstigningen kom brått, og flatet så ut i årene etter år 2000.

Det blir spennende å se utviklingen framover sett i lys av spådommer, prediksjoner og modeller.

Moss i årets siste måned. Sett fra Røysåsen

Moss i årets siste måned. Sett fra Røysåsen

Tallene viser utvikling på flyplassen i Rygge (MET)

Tallene viser utvikling på flyplassen i Rygge (MET)

Mot ytre Oslofjord på en av årets siste dager

Mot ytre Oslofjord på en av årets siste dager

Grått. Veldig grått! Og vått.

Kongeveien på Mosseskogen ble til bekker under den våte starten på måneden (11.11.18)

Kongeveien på Mosseskogen ble til bekker under den våte starten på måneden (11.11.18)

To-tre klarværsdager ble den positive beholdningen for en av de tyngste månedene i året. November er kjent for tåke og regn, med overgang til mer typisk vinter i siste enden av måneden. Dessverre for snøentusiastene ble det ikke rare greiene når den første snøen la seg helt sist i november dette året. Gjerrige 3 centimeter i morgentimene den 29. forsvant med sønnavinden utpå ettermiddagen.

Den milde trenden fra mai og utover ble opprettholdt.

Avvik for november og året

Etter en knallsommer som aldri ga seg, får vi nå tallene fra annalene som bringer 2018 helt opp i toppen på de historiske værstatistikkene. Mange rekorder er allerede slått her hjemme på berget i år, spesielt i løpet av perioden mai-juli. November vil trolig varte opp med varmerekorder i Nord-Norge.

I Moss ligger årets siste høstmåned relativt høyt oppe på tabellene. Men ingen nye rekorder denne gangen. Tallene fra Østfold viser at det var våtere nord i fylket enn sørover.

Trollhassel er klar for spredning av pollen. Noe prematurt…

Trollhassel er klar for spredning av pollen. Noe prematurt…

NOV2018.jpg
Rygge. Vått og mildt, men alltid vakkert.

Rygge. Vått og mildt, men alltid vakkert.

Det har ikke skjedd så mye på 2000-tallet utover det faktum at temperaturene ligger en del høyere enn normalen i hele perioden. Det er store fluktuasjoner fra år til år, som vi ser av grafen under.

Moss Værstasjon november for årene 2004-2018  Kilde: Eystein Simonsen

Moss Værstasjon november for årene 2004-2018

Kilde: Eystein Simonsen

Trenden er flat for november

Tallene fra de offisielle stasjonene har lenger serier og tegner et større bilde. Rygge har hatt meteorologisk stasjon siden rundt 1955, men dersom vi legger inn verdier fra litt eldre stasjoner i nærheten, kan vi her se utviklingen tall fra trettitallet.

Tall fra Rygge/Råde i perioden 1934-2018. Tallene er tydelige på oppvarmingen av november fra 2000, men så er trenden flat etter det.  Kilde: MET

Tall fra Rygge/Råde i perioden 1934-2018. Tallene er tydelige på oppvarmingen av november fra 2000, men så er trenden flat etter det.

Kilde: MET

Kulde i en snau uke

Vi fikk smake på tosifret kulde før den forsvant med tropesendt luft ved utgangen av måneden. Fra 11 kalde den 28.11. til 4 varme det påfølgende døgnet, er en relativt stor svingning på kort tid.

2018-11-28 12.09.33-1.jpg

Hva så med kloden?

Temperaturene toppet seg vinteren 2016, for så å falle som en stein utover samme året. En mindre topp i 2017 kulminerte med et påfølgende nytt temperaturfall. Nedenfor vises grafer fra UAH i USA som måler temperaturene i atmosfæren. Det finnes flere kilder til global temperatur på jordoverflaten, men målingene i atmosfæren er viktige fordi temperaturobservasjoner ved hjelp av satellitter har bedre regularitet og er mer komplette på global basis enn serier fra bakkemålinger.

Temperaturene beregnet med instrumenter i perioden 1978-2018  Kilde: UAH, USA

Temperaturene beregnet med instrumenter i perioden 1978-2018

Kilde: UAH, USA

Temperaturene beregnet med instrumenter i perioden 2000-2018  Kilde: UAH, USA

Temperaturene beregnet med instrumenter i perioden 2000-2018

Kilde: UAH, USA

Temperaturøkning siden satellittene ble skutt opp i 1978  Kilde: UAH, USA

Temperaturøkning siden satellittene ble skutt opp i 1978

Kilde: UAH, USA

Oktober 2018: Behagelig høstmåned

Det er lite å skrive hjem om, denne oktober. Middels skya og noe mildere enn normalen. Vi fikk det første snøfallet helt i slutten av måneden, men den ble kortlivet. Hadde det ikke vært for dette snøfallet og det påfølgende intense regnværet på de to siste dagene, ville oktober sett svært tørr ut!

Etter en lang og tørr sommersesong, kom alle planter seg betraktelig utover høsten. Gresset ble grønt igjen, og blomster kom på nytt. Rosene har stått lenge, men falmes sakte nå inn i november.

Roser på Jeløy

Roser på Jeløy

Været i Østfold

Som vi ser av tallene under, er det ingen dramatikk å spore for oktober 2018. Klimaet for oktober er stabilt mildt under perioden 1995-2018, men med store variasjoner innenfor perioden.

okt18.jpg
Legg merke til de store variasjonene som har oppstått siste tyve årene  Kilde: Rygge, MET

Legg merke til de store variasjonene som har oppstått siste tyve årene

Kilde: Rygge, MET

Norge i oktober

Vi husker kanskje best elva Otta som fløt over sine bredder og tok med seg hus. Etter en svært varm sommer med aktiv bresmelting, har elveleiet holdt en annen høyde enn normalt hele sommerhalvåret. Så kom høsten med store regn- og snømengder på Vestlandet (på vannskillet). Da gikk det galt. Vestlandet satte for øvrig nye nedbørsrekorder, takket være lavtrykk med en hale av “atmosfæriske elver”. Dette fenomenet dukker av og til opp når kraftige, tropiske stormer og deres avleggere har sugd opp enorme mengder fuktighet over hav på vei mot land.

Vi ble også vitne til store snømengder på Sørlandet på slutten av oktober, selv om den forsvant på ett døgn.

Global temperatur faller igjen

Etter en av historiens sterkest målte El Nino høsten 2015 og vinteren 2016 med påfølgende høye, globale temperaturer, har temperaturene igjen falt kraftig. “Kraftig” er et uttrykk som kan synes spesielt når vi snakker tideler, men vi skal huske på at IPCC bedømmer endringer på tidels nivå som signifikante i klimasammenheng.

Kilde: Dr. Roy Spencer, UAH, USA

Kilde: Dr. Roy Spencer, UAH, USA

Vi har én måned igjen av denne høsten. Den har startet svært varmt, så drømmen om tidlig snø har forsvunnet i tåkeheimen. Da er det på sin plass med et dikt som viser oss håp om blå himmel.

Et dikt om høsten

Mange dager av purpur og gull har oktober gitt oss
under en himmel som daglig blåner seg mere blå.
Ennå er frosten bare et disig varsel bak åsen,
men langsomt, langsomt begynner året å gå i stå.

Inger Hagerup

2018-11-09 11.13.55.jpg

Sommerhalvåret 2018 gruset 1947

Fargene dukket opp på slutten av den milde høstmåneden

Fargene dukket opp på slutten av den milde høstmåneden

Det famøse året 1947 trekkes fram hver gang det er en varm sommer. 1947 var ikke bare varm i selve sommermånedene, men har ligget høyest i rekordbøkene for hele sommersesongen fram til nå. Så kom 2018.

Uten sidestykke i moderne tid
Med til dels store avvik, gikk den ene måneden etter den andre uten store tegn til å ville by på en endring til det gjenkjennelige. Folk delte seg på midten: - Dette er skremmende! eller - Dette er fantastisk! Sannsynligvis må vi tilbake til middelalderen, da klimaet lignet på det vi har opplevd siste tretti årene. Det kan lure mer uvant vær i horisonten, og ting tyder på at normale sykluser er i ulage ved at de forsterkes eller reduseres.

Varmt, tørt, så vått
Mai ble den mest ekstreme måneden, med voldsomme 4 grader over normalen her i vårt distrikt. Samtidig i den måneden som ikke har hatt de største utslagene av endret klima, men knuste likevel rekorden fra 1993 med oppunder 3 grader. Ny, trolig uslåelig rekord, ble satt denne vårmåneden i 2018.

Skogbrannen på Røysåsen skremte mange på Mosseskogen. Flere hundre ble evakuert, men dyktige brannfolk hindret flammene fra å nå bebyggelsen. Over etterslukking i dagene etter brannen

Skogbrannen på Røysåsen skremte mange på Mosseskogen. Flere hundre ble evakuert, men dyktige brannfolk hindret flammene fra å nå bebyggelsen. Over etterslukking i dagene etter brannen

Juni lå også godt over normalen, men bidro ikke med dramatiske utslag. Juli derimot bød på seg selv, og gled inn på topplassen med ett tidels margin med sine 20.7 grader på METs offisielle stasjon på flyplassen. Og så var det tørken, da.

Molbekktjernet merket tørken og vannstanden sank betraktelig

Molbekktjernet merket tørken og vannstanden sank betraktelig

Det ble målt storms styrke i vindkastene nede i småbåthavna den 10. august. Flere trær bukket under i distriktet

Det ble målt storms styrke i vindkastene nede i småbåthavna den 10. august. Flere trær bukket under i distriktet

August viste tegn til noe mer normale temperaturer og ditto nedbørsmengder. Grønne spirer ble observert på noens plener utover i den siste sommermåneden. Spektakulært på sin måte. Like spektakulært opplevdes nok stormen som dro inn Oslofjorden den 10. august. På en måte en markering av at det “får være måte på til sommer”…

Så snudde alt på nedbørsfronten. September ble til dels våt selv her på Østlandet, mens vestlendingene like godt fikk mer enn årsnedbøren til folket øst for vannskillet! Det ble en god og varm høstmåned, med sjette varmeste målte september siste 80 år her i omegnen. Innimellom fikk vi solrike dager, selv om skydekket varierte en del. Tegn til høst dukket først opp helt på tampen av måneden.

Tallene taler for seg selv

2018 stikker seg bokstavelig talt ut

2018 stikker seg bokstavelig talt ut

Nes camping sett fra Bjørnåsen 140 moh tidlig i september

Nes camping sett fra Bjørnåsen 140 moh tidlig i september

Totusentallet er godt representert på rekordlista når vi ser på temperaturene

Totusentallet er godt representert på rekordlista når vi ser på temperaturene

Det VAR tørt sommersesongen 2018, men ingen rekord

Det VAR tørt sommersesongen 2018, men ingen rekord

Klimaet på kloden pr. september
I USA henter forskerne ned data fra værsatellitter som har kretset rundt jorda siden 1979.

Ved å sette sammen temperaturene i troposfæren (der været og skyene holder til) med El Nino-hendelsene, ser vi tydelig hvor mye det har å si for den globale temperaturene. Wikipedia forteller at “El Niño er en tilstand med uvanlig høy overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet nær ekvator. En El Niño-episode påvirker været over mye av Jorden, og gir utslag på den globale middeltemperaturen.”

Trolig er ettervirkningene av en sterk El Nino innslag av uvanlig vær slik vi har sett i sommer. Det er en forsinkelse i “klimasystemet” som påvirker og påvirkes av interaksjonen mellom atmosfære og hav.

En solid El Nino med rekordhøy global temperaturer i 2016, har gitt ditto stort fall når fenomenet gir seg. Se grafene under som viser dette.

Kilde: Spencer, UAH, USA / Eystein Simonsen

Kilde: Spencer, UAH, USA / Eystein Simonsen

Alle foto: Tina Dyrop / Anne Lien Simonsen / Eystein Simonsen

Alle tall over er hentet fra MET (Meteorologisk institutt) for Rygge

Mot Gullholmen. Det lakker mot mørkere tider

Mot Gullholmen. Det lakker mot mørkere tider

August ble normal, men rekordsommer likevel

Moss sett fra tørke- og brannskadede Røysåsen en vakker sommerkveld i august 2018

Moss sett fra tørke- og brannskadede Røysåsen en vakker sommerkveld i august 2018

Jommen ble det ny temperatur-rekord for sommeren 2018! Med ett tidel! "Håpet" noen hadde om ny tørkerekord glapp skikkelig i løpet av august, men slike rekorder er nok ikke noe å trakte etter. Noen av dem. August ebbet ut som helt normal, dog med et positivt avvik på mellom 1 og 2 grader her rundt Oslofjorden. Landet som helhet ble "bare" 0.6 grader varmere enn normalen, men faktisk nest våtest siden 1900!

Edruelighet etterlyses
Se på grafene og tallfakta under. Mediene har vært fulle av spådommer om en tørr framtid de neste somrene. Ser det slik ut? 2018 er så spesiell at godt skolerte journalister og forskere burde besinne seg. Det er ikke lenger enn siden i fjor at de samme varslet det motsatte. Det er ikke bra for omdømmet, som er noe slitt fra før. Edruelighet! Det blir altså VÅTERE somre.

Tørkesommeren 2018 skiller seg kraftig ut, men er ingen rekord...

Tørkesommeren 2018 skiller seg kraftig ut, men er ingen rekord...

Nedbør i perioden mai-september. Vi har ennå igjen å måle september 2018, så perioden 2010-18 vil øke noe.

Nedbør i perioden mai-september. Vi har ennå igjen å måle september 2018, så perioden 2010-18 vil øke noe.

Høststorm i august
Det ble en brå overgang fra stabil sol og hete til en veritabel uværsdag den 10. august. En sjelden storm gikk inn Oslofjorden og stoppet både ferjer og folk.

2018-08-10 14.14.23.jpg

Nede i småbåthavna fant jeg en kar med vindmåler som viste 21 m/s (dersom målt over ti minutter ville tilsvart liten storm). Det brakk trær rett foran øynene på folk som var utendørs, og vi måtte søke ly. Ikke smart å være ute i det hele tatt, men værmannen ble fristet!

Sola forsvant fra Moss

Sola forsvant fra Moss

Varmeste sommer målt med instrumenter
2018 snek seg inn ett tidel foran 1997 for perioden juni-august. 18.1 grader er varmt på våre breddegrader. Det hører derfor til sjeldenhetene, tross klimaendringer de siste tretti årene. Sola er normalt ikke sterk nok til å drive temperaturene så høyt så lenge. Det betyr at flere faktorer må samvirke for å komme dit vi var i sommer. Det er lite som tyder på at det gjentar seg årvisst nettopp av den grunn. Forskere diskuterer El Nino fra et par år tilbake som en forsinket årsak til laber, forskjøvet jetstrøm med resultatet hetesommer. Årsaken ligger i varmt Stillehav som har innflytelse på Atlanteren, mener noen.

Rygge. Sommergrafen viser at vi ligger stabilt på rundt 16 grader. Legg merke til 1930-årene. Årets september vil ikke gjøre utslag på denne grafen.

Rygge. Sommergrafen viser at vi ligger stabilt på rundt 16 grader. Legg merke til 1930-årene. Årets september vil ikke gjøre utslag på denne grafen.

Rygge fikk ny rekord sommeren 2018

Rygge fikk ny rekord sommeren 2018

September er måneden som trekker opp gjennomsnittstemperaturen for mai-september de siste 30 årene

September er måneden som trekker opp gjennomsnittstemperaturen for mai-september de siste 30 årene

Sommerhalvåret 2018 så langt
Ved utgangen av september vet vi mer om hvordan sommerhalvåret ender. "Sommer" sett med klimaøyne, er når døgnmiddel er over +10 grader. Det samme gjelder månedsmiddel. Dermed er store deler av lavlandet i Sør-Norge innenfor begrepet "sommer" fra og med mai til og med september. 

All statistikkdata er hentet fra MET. 

Kongeveien på Mosseskogen en augustdag 2018

Kongeveien på Mosseskogen en augustdag 2018

Østfold hardt rammet av tørke

Skogsdød. Her ses flere døde furuer fra tørken og varmen i juli 2014. Rundt ses andre trær rammet av årets sommervær

Skogsdød. Her ses flere døde furuer fra tørken og varmen i juli 2014. Rundt ses andre trær rammet av årets sommervær

Folk er ofte delt i meningene om været i Norge. Det er likevel oftest et folkekrav om varme i ferien. Den norske sommeren er til vanlig kort og ustabil. Fjoråret ble kalt "kald og våt", men var vel egentlig helt normal. August var god og våt, men ellers endte sommeren helt på normalen. 

 

Glem vanning, folkens! Denne plenen kommer tilbake

Glem vanning, folkens! Denne plenen kommer tilbake

 

Men så ikke i år! Avviket fra i fjor ble gedigent. Mai, juni og juli ble hele 4 grader varmere enn fjoråret. Sammen med høye temperaturer, fikk mossingene bare 30 prosent av normal nedbør i samme periode. Etter en kort pustepause i juni, slo varmen til for alvor i juli. Mossedistriktet fikk bare rundt 5 millimeter regn i løpet av hele juli. På tampen kom det riktignok 6 millimeter, men disse føres på 1. august i henhold til retningslinjer fra Meteorologisk institutt.

 

La oss se litt på Østfold-tallene for juli 2018.

juli2018.jpg

Tallene som vises konkurrerer til en viss grad med 2014, men 2018-sommeren vil forbli unik sett i historisk lys.

("Historisk" vil trolig si i moderne historie. Vi vet av andre observasjoner at det oppsto "varmebølger" også i "den lille istid" (1350-1850), men avgjort i perioden 850-1350, som er kjent for stor befolkningsvekst og bygging av større kultur-og kirkebygg. Fra 1350 vet vi at blant annet Norge var rammet av pester, sult og død, spesielt på grunn av kalde somre med dårlige avlinger kombinert med en svekket befolkning etter Svartedauden. Klimaet i den lille istid hindret dermed befolkningsvekst. Oppvarmingen etter den lille istid er nå på sitt høyeste i den siste trettiårsperioden, og vi har fått motsatt problem: Dårlig avling av en for "god" sommer)

Nedenfor vises de siste 15 julimånedene her i Mossedistriktet (Rygge, Meteorologisk institutt):

 

Som vi ser, er juli blitt varmere på totusentallet

Som vi ser, er juli blitt varmere på totusentallet

Begrenset område for avvikende sommervarme
Varmen skyldes fortsatt gunstige forhold med kombinasjon av trykkplasseringer og en særdeles daff jetstrøm. Det har IKKE vært hetebølge i sommer i Europa sett under ett, slik mediene fremstiller det. Det er nordlige deler av Europa, samt Skandinavia som har ligget i en "lomme" som er rammet. Hetebølgen i sørvest varer bare noen dager og er historisk sett relativt normal på de kanter (Spania og Portugal). 

Varmeste sommer?
August har startet med mer normale temperaturer, med utsikter til mer ustabilt vær (regn). Sommeren er meteorologisk ikke over før 1. september. Det vil da bli en oppsummering av sommeren som kan bli den desidert varmeste, men trolig ikke tørreste siden målingene startet med instrumenter en gang på 1600-tallet her i Europa. 

Dette var en  Rhododendron

Dette var en Rhododendron

Tryvannshøgda

Tryvannshøgda

Størst avvik i fjellet
Etter å ha studert datamaterialet fra Meteorologisk institutt, ses tydelig størst avvik i høyden. Vinneren av avvik for alle sommeres mor, blir Gaustatoppen på 1883 moh. Avviket på 5,6 grader i perioden mai til juli har innbudt til massivt besøk denne sommeren. Tryvannshøgda med sine moderate 529 moh kunne vise til 5 graders avvik. 

Gaustatoppen

Gaustatoppen

...dette vil vi (IKKE) se mer av i fremtiden ?

Kilde:  forskning.no

– Vi venter høyere temperaturer og mer nedbør, men vi ser også en tendens til at værtypene varer lenger på et sted. For eksempel vil et høytrykk, med varmt og fint ferievær, bli liggende lenger, og dermed gi varme og tørke, sier Mamen.

Jostein Mamen er klimaforsker ved Meteorologisk institutt. 

– Sør- og Østlandet vil være unntaket fra trenden med økt nedbør, og disse delene av landet vil være mer utsatt for tørkeepisoder, sier Tunheim.
Ketil Tunheim er også klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Omtrentlighetens tidsalder
Jeg har gjennom 40 år bedrevet legmannsstudier innen vær og klima. Særinteressen er observasjon, analyse og statistikk. Det er faktabasert, men oppdaget til min fortvilelse etterhvert at fakta kan brukes på flere måter. I klimavitenskapens indre og ytre gemakker finnes nok av omtrentlighet, noe mediene er med å forsterke. For menigmann er forvirringen over hva som egentlig er korrekt - stor. "Fake news" har dukket opp som begrep og kan brukes fritt av dem som er uenig i innholdet i nyheter og attpåtil fakta. Komfortabelt.

Klimaendring et faktum
Nå bedriver ikke Klimadivisjonen på Meteorologisk institutt den slags. Likevel stusser jeg over forskernes dristige utsagn. I deres egne data finner jeg ikke noen trend. Dog finnes det en tydelig oppvarming av norske fjell og daler fra sent åttitall, med like tydelig utflating i årene etter. Det har vært økende innslag av styrtregn med ujevne mellomrom. Milde vintre er hyppigere enn kalde. De lange, dype kuldeperiodene er sjeldne. Skiføret holder ikke så lenge. Sommerhalvåret er blitt noe varmere. Det har avgjort inntruffet en klimaendring! Det er krise med stor K for bøndene. De produserer mat, så det minste man kan gi dem er forståelse og ikke framsnakke egen soling.

Påstand om langvarig høyere temperaturer
Det påstås nå fra flere forskere at vi vil oppleve flere episoder eller somre med tilsvarende hetebølger og tørke vi opplever nå. Men tørke? Det har ikke vært en av klimaforskernes kjepphester her på berget. Før nå. Det er på generell basis relativt friskt å påstå noe om fremtiden. Klimamodeller er avhengig av historiske klimadata (statistiske data) for å lage gode klimamodeller. - Et fellestrekk for de fleste klimamodellene er at de baserer seg på matematiske ligninger som beskriver fysiske og kjemiske lover, forteller Store norske leksikon. Så det forsker Mamen og kollegene gjør er å bruke klimamodeller til å fremskrive klimaet basert på premisser modellene gis i utgangspunktet. Så langt finnes det ingen signifikant trend for høye temperaturer over lang tid eller tørke i Norge. Dermed er påstanden "bare" støttet av modeller.

Fakta - offisielle tall viser ingen trend
De fleste klimadata er til å stole på. Det er visse forhold som kan redusere påliteligheten til målinger gjort med primitive instrumenter, dårlige målemetoder og uegnede målesteder, samt urban påvirkning. Men lar vi det ligge, er målingene det beste vi har. Og dataene samlet over et par hundre år er i det minste viktige i et kort klimahistorisk perspektiv.
Dataene forteller om økt nedbør i sommerhalvåret mai til september. Det er heller ingen trend for juni, juli eller august som understøtter fremtidig tørke i Sørøst-Norge.
Tallene som vises nedenfor er offisielle og viser at vi ikke kan hevde at noe "ekstremt" skjer.

 

Over vises temperaturutviklingen for perioden mai-september på observasjonsposten i Rygge siden 1930-årene.Temperaturene steg fra sent åttitall og flatet så ut. Ingen trend som viser ekstremer. 2018 er beregnet med svært høye temperaturer, men slår ikke ut trendmessig siste tyve år. Kilde: Meteorologisk institutt

Over vises temperaturutviklingen for perioden mai-september på observasjonsposten i Rygge siden 1930-årene.Temperaturene steg fra sent åttitall og flatet så ut. Ingen trend som viser ekstremer. 2018 er beregnet med svært høye temperaturer, men slår ikke ut trendmessig siste tyve år.
Kilde: Meteorologisk institutt

Tørke om sommeren er ikke av de klimatiske endringene vi har sett i sommerhalvåret. Tvert om. Det har blitt litt våtere. Rygge representerer greit Østlandet. Kilde: Meteorologisk institutt

Tørke om sommeren er ikke av de klimatiske endringene vi har sett i sommerhalvåret. Tvert om. Det har blitt litt våtere. Rygge representerer greit Østlandet.
Kilde: Meteorologisk institutt

Kilde: Dagbladet

Kilde: Dagbladet

Færre branner nå enn tidligere
Tørke øker naturlig nok faren for brann. Og brenner gjør det ettertrykkelig i Skandinavia denne sommeren. Sannsynligvis brenner det flere hundre steder, med mer eller mindre omfang. Faktasjekk viser imidlertid at det må mer tørke til for at dette skal bli en trend. En svensk forsker legger fram tall som viser færre branner og mindre omfang enn tidligere, skriver svt.se:
– Tørken forklarer mellom 30-40 prosent av variasjonen, sier Tinghai Ou.

Nettopp derfor mener han at skogbranner kan bli vanligere i framtiden dersom middeltemperaturen fortsetter å øke.

På den andre siden skyldes majoriteten av skogbrannene menneskelig aktivitet. Om vi lykkes å minimere vår risikoadferd, kan vi altså redusere antall branner ytterligere.

2018-07-22 20.48.42.jpg

– Faktum er at bare sju prosent av skogbrannene er forårsaket naturlig av lynnedslag, resten er vi mennesker skyldige i, sierTinghai Ou.
Tinghai Ou er doktor i naturgeografi ved Göteborgs Univeristet og forfattar av studien ”Droughts and wildfires in Sweden”.
Les selv her: svt.se

Tørkesomre i Norge
Vi har hatt tørkesomre i Norge tidligere, men de har ikke vart så lenge med så langvarig høy varme. De fleste vil snakke om 1947 og 1997. De var fine uten sterk varme, men i sum ikke så tørre. Det var tørt i mai og august i 1947, mens 1997 hadde greit med nedbør. 1901 og 1955 var tørre og varme, men 2018 blir spesiell!  Nedenfor vises dette tydelig:
 

Kilde: Meteorologisk institutt (juli 2018 er foreløpige tall)

Kilde: Meteorologisk institutt (juli 2018 er foreløpige tall)

Rygge: Nylige tørkesomre  Kilde: Meteorologisk institutt (juli 2018 er foreløpige tall)

Rygge: Nylige tørkesomre

Kilde: Meteorologisk institutt (juli 2018 er foreløpige tall)

Anarki på klimafeltet
Det er alltid smart å sjekke bruk av tallmateriale. I klimasammenheng er det anarki og alle "har lov" til å mene noe om det som skjer med været. Mediene må påta seg hovedskylden for at anarkiet råder. Utidig press overfor fagfolk, med påfølgende vridde oppslag skaper unødig bekymring. Kjendisforskere trekkes ut av hatten med en gang et avvik oppdages. De blir nyttige idioter for en presse som synger sin svanesang. Klikkåter legges ut og skaper et vridd virkelighetsbilde. Oppslagene for tiden viser at mediene har gått opp for sterke nok ord om været for tiden. De har rett og slett brukt dem opp, nå som de hadde trengt dem som mest. Ekstremt dårlig planlagt! Vi må huske at årets sommer er ett avvik, men enkelte forskere velger likevel å framskrive avviket som en ny trend. Det er det ikke statistisk grunnlag for.
Mannen i gata bør holde hodet kaldt og søke til statistisk datamateriale dersom man er nysgjerrig på værutviklingen i et endret klima.

Når nedbør blir eksotisk

Værstasjonen på Mosseskogen trenger vann! Nedbørsmåleren har kun høstet fugleskit, biller og spindelvev... Gresset under har tatt kvelden inntil videre.

Værstasjonen på Mosseskogen trenger vann! Nedbørsmåleren har kun høstet fugleskit, biller og spindelvev...
Gresset under har tatt kvelden inntil videre.

Med en varm start og slutt, krøp årets juni opp i øverste sjikt på rekordtabellen. Tørken er et faktum, tross rundt 30 til 50 millimeter i løpet av måneden. Nedbøren ble svært urettferdig fordelt, noe som synes på åkrene. Deler av Follo har bra størrelse på kornet.

Sær jetstrøm og Omega-låsing
Vi bør imidlertid være klar over at det stort sett er Sørøst-Norge som er rammet av tørke. Store deler av landet er rammet av væte (!) Og det er rekorder i begge ender av landet. Det markante skillet skyldes standhaftige vinder i atmosfæren som nekter å bevege seg noe særlig. Det er samtidig to høytrykk som har skapt en "omega-situasjon" over deler av Nord-Europa de siste ukene. Denne blokkeringen skaper ofte langvarig finvær.
 

Skyer er også blitt eksotiske etter denne sommeren, her ved ferjekaia i Moss

Skyer er også blitt eksotiske etter denne sommeren, her ved ferjekaia i Moss

Regn i sikte eller bare luftspeiling?  "Chris" - tropisk storm som ikke vil gå på land i USA, men kanskje ta ruta nordover de neste dagene som de fleste i orkanfamilien fra Karibien. Deretter østover. Det er meldt kraftig regn den 17.-18. juli her hjemme på berget - på de tørreste stedene. Mistenker "Chris". Never mind. Regn er regn

Regn i sikte eller bare luftspeiling?

"Chris" - tropisk storm som ikke vil gå på land i USA, men kanskje ta ruta nordover de neste dagene som de fleste i orkanfamilien fra Karibien. Deretter østover. Det er meldt kraftig regn den 17.-18. juli her hjemme på berget - på de tørreste stedene. Mistenker "Chris". Never mind. Regn er regn

Orkantørke i gulfen
En bidragsyter til lavtrykk hos oss, er faktisk tordenvær over Afrika. Sammen med varmt sjøvann og drift av gamle tordenvær vestover over Atlanteren mot Mellom-Amerika, sørger kraftige "hurricanes" for avleggere til Norge. Orkanene dannes over varmt vann som holder minimum 27 grader, og går inn mot de Karibiske øyer, før de ofte svinger oppover USAs østkyst. Et noe kaldere Atlanterhav bidrar trolig til at vi hittil ikke har sett noe til orkaner "over there". 

 

Juli enda varmere?
I skrivende stund er vi inne i juli. Det er ingen tegn til væromlegging før i siste halvdel av juli, da trolig bare mer sommerbyger, forteller ymse varsler.

Innbydende for badeglade i Mossesundet. Det ble målt over 20 grader i sjøen. Ikke rart når 11 av dagene nådde over 25 grader. Varmeste dag falt på den 28. juni, med en gjennomsnittstemperatur for kalenderdøgnet på 23 grader. Maksimum samme dag: 30.3 grader!

Innbydende for badeglade i Mossesundet. Det ble målt over 20 grader i sjøen. Ikke rart når 11 av dagene nådde over 25 grader. Varmeste dag falt på den 28. juni, med en gjennomsnittstemperatur for kalenderdøgnet på 23 grader. Maksimum samme dag: 30.3 grader!

Tallene for juni er klare:

(kilder: Meteorologisk institutt/Odd Einar Kjærnsrød/Eystein Simonsen)

(kilder: Meteorologisk institutt/Odd Einar Kjærnsrød/Eystein Simonsen)

Etter skogbrannen nord for Moss sentrum

Etter skogbrannen nord for Moss sentrum

Her er de fem varmeste junimånedene siden målingene startet på femtitallet på Rygge flyplass:

(kilde: Meteorologisk institutt)

(kilde: Meteorologisk institutt)

Molbekk-tjernet holder stand i heten. Noen planter greier seg utrolig godt. Andre har forlengst gjort sitt i 2018...

Molbekk-tjernet holder stand i heten. Noen planter greier seg utrolig godt. Andre har forlengst gjort sitt i 2018...

Av temperaturutviklingen for juni ser vi tydelig at den har lite avvik. Juni er trolig den måneden som er minst berørt av klimaendringen:

(kilde: Meteorologisk institutt)

(kilde: Meteorologisk institutt)

Først kom 1889, så 1947. 2018 har ingen sett maken til!

Kanalen i Moss mai 2018

Kanalen i Moss mai 2018

Rekorder er til for å slås. At vi gjør alt på tre uker, er av det mer spesielle slaget. Kun to dager i mai var kaldere enn normalen; resten over. Og den 30. slo alle rekorder med nesten ti grader over normalen! Og måneden knuste rekorden fra 1947 med et par grader på Østlandet.

 

 

Rygge mai 2018  Kilde: Meteorologisk institutt

Rygge mai 2018

Kilde: Meteorologisk institutt

Tallene fra Østfold:

 

Kilde: Meteorologisk institutt/Odd Einar Kjærnsrød/Eystein Simonsen

Kilde: Meteorologisk institutt/Odd Einar Kjærnsrød/Eystein Simonsen

Mange spør seg hva dette været kommer av. Vi gikk rett fra vinter til vår, følte mange. Noen blir skremt, andre lykkelige. Været påvirker alle. Faktamessig kan avviket fra en normalt relativt kjølig måned, med vekslende vær og temperaturer, forklares med meteorologi. 

Det skjedde en betydelig endring fra rundt 1988. Temperaturene løftet seg et hakk og har blitt liggende ganske høyt gjennom året de siste tretti årene.  Så har det ikke skjedd så mye mer dramatisk. Årsgjennomsnittet har steget rundt 1,5 grader, mest om vinteren.

 

Rygge. Årsgjennomsnitt  Kilde: Meteorologisk institutt

Rygge. Årsgjennomsnitt

Kilde: Meteorologisk institutt

Reierskogen på Jeløy. Søndagstur i mai 2018

Reierskogen på Jeløy. Søndagstur i mai 2018

La oss gå tilbake til forklaringen på været i mai.

Høytrykk som får fotfeste, er avhengig av støtte fra lavtrykk som  er "gunstig" plassert rundt seg. Lavtrykkene dannes mellom kald og varm luft, gjerne på jetstrømmene, som er høytgående, raske vindfelt som bukter seg både på den nordlige og sørlige halvkule. Legger disse buktningene seg langt sør, får vi tilførsel av kaldluft over våre områder. Dette er ganske ofte normalt for oss i Norge.

Mye av årsaken til klimaendringene hos oss, skyldes nettopp endringer i jetstrømmenes plassering. Jetstrømmen er et produkt av interaksjonen mellom hav og atmosfære, med sola som et betydelig innslag. Havstrømmene og havtemperaturene kan enkelt forklart påvirke luftstrømmen over oss. Havet er også dominerende for temperaturene over land. En del forskere har gjort studier hvor mindre is i Arktis påvirker både fart og buktninger på jetstrømmene. De blir daffere og kan derfor hyppigere skape blokkeringer av både dårlig og fint vær.

Legger vi dette til grunn, har altså høytrykk blitt liggende over våre områder, mens for eksempel spanjolene har fått besøk av et stabilt lavtrykk. Å bryte ned denne blokkeringen kan ta tid. Meteorologer sier jetstrømmen har "gravd seg ei grøft" og lukker dermed varmlufta inne på ett område. 

Hva så med sommeren etter en slik måned? Er den over? Det er i følge noen langtidsmeteorloger stor sannsynlighet for høytrykksvær gjennom sommeren, men uvegerlig skaper varmen i havet som er oppmagasinert rundt oss, ustabile luftmasser. Torden og heftige byger kan bli resultatet. Det gjenstår å se om det skjer.

Alby gård på Jeløy en dag i mai 2018

Alby gård på Jeløy en dag i mai 2018

Om forfatteren
2018-05-25 18.48.46.jpg
Eystein Simonsen (f.1963) er mosseborger fra Jeløy, bosatt på Mosseskogen. Lidenskap tas ut på vær og klima, samt samfunnsengasjement og meningsbrytning med mossepatrioter. 

April - i den blir somren til

Blå Scilla kom tidlig, rett etter at snøen forsvant

Blå Scilla kom tidlig, rett etter at snøen forsvant

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

Bjørnstjerne Bjørnson

Det sies på Wikipedia at én forklaring på "april" er det latinske verbet aperire, åpne. April skulle dermed være måneden som «åpner» for sommeren. Det er usikkert om salige Bjørnstjerne hadde lest dette på Wikipedia, men dikteren er altså helt innafor når han avslutter med " i den blir somren til" !

Årets april ble riktignok en del varmere enn normalen fra 1916-90, men noe særlig sommervarme bød ikke måneden på. Snøen ligger tjukk mange steder nord på Østlandet, og smeltingen er noe sen i år. Vi bør se dette i kontrast til de milde vintrene mellom 2014 og 2017. 

Blåveis og hvitveis har på grunn av seiglivet snødekke blomstret om kapp samtidig, mens vi har sett lite til blomster som gir kirsebær og moreller. 

Under ses knopper på ei syrin. Ikke helt klar, men et tips kan gå i retning av blomst før 17. mai dersom vi ser tyvetallet som varslet noen dager før nasjonaldagen.

2018-05-01 13.21.46.jpg

Fakta for Moss (offisielle tall fra Rygge bak):

Månedsmiddel (normal): +5.8 (+4.4) / + 5.7

Nedbør (normal): 38 mm (43 mm) / 34.9 mm

Maksimumstemperatur: +17.9 15.4. / +17.8 14.4.

Minimumstemperatur: -7.3 3.4. / -6.6 3.4

 

Mars 2018 en bra kopi av mars 2013

Mars er over. Foto av værstasjonen 1. april 2018. Snødybden er 23 cm ved målestav. Snødekket er likevel bare 2/4 (måles i 4-deler).

Mars er over. Foto av værstasjonen 1. april 2018. Snødybden er 23 cm ved målestav. Snødekket er likevel bare 2/4 (måles i 4-deler).

Tidenes kaldeste mars-måned, sa noen. Statistikk er ofte et brutalt møte med fasiten. Vi skal bare tilbake fem år, så ligner årets mars veldig på den i 2013. Riktignok "vant" 2018 med ett tidel i temperaturkonkurransen. I konkurransen om det tørreste måneden, gikk derimot 2013 seirende ut. 

Her er alle faktaene (2013 i parantes) fra min private målestasjon i Moss:

Månedsmiddel: -2.8 (-2.7) Normalen er -0.1
Minimumstemperatur: -16.2 den 18.3. (-15.7 den 14.3.)
Laveste døgnmiddeltemperatur: -11.2 den 1.3. (-8.6 den 14.3.)
Maksimumstemperatur: +9.0 den 25.3. (+8.5 den 2.3.)
Høyeste døgnmiddeltemperatur: +2.3 den 25.3. (+3.0 den 1.3.)
Nedbør: 18.2 mm (4.6 mm) Normalen er 55 mm

Mars 2018 var klart kaldest i første halvdel:
1.-15.3.: -3.7 grader
16.-31.3.: - 2.0 grader

Mars 2013 var jevnere med hensyn til temperatur:
1.-15.3.: -2.6 grader
16.-31.3.: - 2.9 grader

På Meteorologisk institutts offisielle målestasjon på flyplassen i Rygge fikk vi disse tallene:
Månedsmiddel: -2.7 Normalen er -0.4
Minimumstemperatur: -18.1 den 18.3.
Laveste døgnmiddeltemperatur: -10.8 den 1.3.
Maksimumstemperatur: +8.0 den 25.3. 
Høyeste døgnmiddeltemperatur: +1.9 den 24.3.
Nedbør: 15.6 mm Normalen er 54 mm

Årets mars legger seg på en sjuende plass for perioden 1955-2018. Tar vi med en beregnet serie fra 1934, ender årets mars på ca 12 plass som den kaldest målte. Dersom vi går tilbake til 1800, vil vi trolig finne flere mars-måneder med "fimbule" månedsmidler. Vargvinterne det første tiåret på attenhundretallet sies å ha vært starten på slutten av den lille istid...

Klima er vær midlet over minst 30 år eller mer. Derfor kan ikke en kald mars si noe om klima. Her er dataene fra Rygge i perioden 1955-2018. Legge merke til en markant endring på slutten av åttitallet. Det var også da vi fikk et nytt klimaregime inn over nordområdene, med noen svingninger på et høyere temperaturnivå.

 

Normalen for mars er -0.4 grader i Rygge,

Normalen for mars er -0.4 grader i Rygge,

Hvor kald var februar, egentlig?

Monsterkulde. Sibirkulde. Sprengkulde. Kuldebølge. The Beast from East.

Elgveien i Moss. God, gammeldags vinter. Men neppe mer enn det...

Elgveien i Moss. God, gammeldags vinter. Men neppe mer enn det...

Nettagn
Det mangler ikke på click baites på nettet om dagen. Det letes febrilsk etter nye og sterke begreper for kulda som raste ned over landet og resten av Europa rundt den 25. februar. Samtidig fosset varm luft nordover i kanten av luftmassene som var ladet med ekstremkulde. Svalbard fikk nok et mildvær med regnvær, mens det norske innlandsfolket fikk smake på førtitallet på andre siden av skalaen. En del amerikanske aktivister og forskere var tidlig ute og fastslo at alt skyldes oss og den pågående globale oppvarmingen. 

Omfangsrik kulde
Det spesielle er likevel ikke kulda her på berget. Omfanget av luftmassene forårsaket av oppvarming av stratosfæren, ble større enn man kunne tenke seg i første omgang. Kroatia ligner en høyfjellsovergang og romerne kunne prøve skia noen timer. 

Kaldere før
Siden klimaet i Norge har forbedret seg siden åttitallet(for de fleste som ikke liker under ti minus, vel og merke), skaper naturlig nok så sterk kulde oppsikt. De som ble født på nittitallet har knapt kjent på tyvetallet i befolkningsrike strøk på Østlandet. Vi må tilbake til 1987 og tre-fire år tidligere for å finne slike observasjoner.

Streng kulde i grisgrendte strøk
Førti grader minus er likevel ikke helt uvanlig i Folldal og på Finnmarksvidda, men vi har lagt bak oss 4 milde vintre som sløver hukommelsen om slike målinger. Det må legges til at en sur vind har gjort det betydelig verre å være ute!

La oss se litt på tallene i Moss for årets februar:

 

feb18.jpg

Månedens laveste temperatur: - 15.7 26.2.18
Månedens høyeste temperatur: + 1.9 14.2.18
Nedbør: 57 mm
Månedsmiddel: - 4.0 (-3.5)

Ved å granske grafen, ser vi at mye av måneden lå over normalen for årstiden. Det har vært store svingninger, noe som kamufleres av den relativt lave gjennomsnittstemperaturen for årets februar. Ikke nok med det: I disse tiders nye klima, er et negativt avvik på 0.5 grader noe å merke seg.

La oss se på serien over februarmåneder i perioden 2004-18:

Som grafen viser er det ikke lett å se hva som egentlig skjer med vinterværet. Det svinger kraftig kan vi imidlertid fastslå!

Som grafen viser er det ikke lett å se hva som egentlig skjer med vinterværet. Det svinger kraftig kan vi imidlertid fastslå!

Jordklodens tilstand per 1. mars 2018

Globalt er vi inne i en nedkjøling igjen fra de høye nivåene fra 2014 til 2017, som i hovedsak skyldtes El Nino og forutgående oppvarming i Stillehavet.

Se siste nytt fra UAH i USA (satelittmålinger):

Februar er nå nede 0.20 grader over normalen, noe som kan sies å være udramatisk. En ny El Nino kan trekke verdiene opp igjen.

Februar er nå nede 0.20 grader over normalen, noe som kan sies å være udramatisk. En ny El Nino kan trekke verdiene opp igjen.