Når nedbør blir eksotisk

 Værstasjonen på Mosseskogen trenger vann! Nedbørsmåleren har kun høstet fugleskit, biller og spindelvev... Gresset under har tatt kvelden inntil videre.

Værstasjonen på Mosseskogen trenger vann! Nedbørsmåleren har kun høstet fugleskit, biller og spindelvev...
Gresset under har tatt kvelden inntil videre.

Med en varm start og slutt, krøp årets juni opp i øverste sjikt på rekordtabellen. Tørken er et faktum, tross rundt 30 til 50 millimeter i løpet av måneden. Nedbøren ble svært urettferdig fordelt, noe som synes på åkrene. Deler av Follo har bra størrelse på kornet.

Sær jetstrøm og Omega-låsing
Vi bør imidlertid være klar over at det stort sett er Sørøst-Norge som er rammet av tørke. Store deler av landet er rammet av væte (!) Og det er rekorder i begge ender av landet. Det markante skillet skyldes standhaftige vinder i atmosfæren som nekter å bevege seg noe særlig. Det er samtidig to høytrykk som har skapt en "omega-situasjon" over deler av Nord-Europa de siste ukene. Denne blokkeringen skaper ofte langvarig finvær.
 

 Skyer er også blitt eksotiske etter denne sommeren, her ved ferjekaia i Moss

Skyer er også blitt eksotiske etter denne sommeren, her ved ferjekaia i Moss

 Regn i sikte eller bare luftspeiling?  "Chris" - tropisk storm som ikke vil gå på land i USA, men kanskje ta ruta nordover de neste dagene som de fleste i orkanfamilien fra Karibien. Deretter østover. Det er meldt kraftig regn den 17.-18. juli her hjemme på berget - på de tørreste stedene. Mistenker "Chris". Never mind. Regn er regn

Regn i sikte eller bare luftspeiling?

"Chris" - tropisk storm som ikke vil gå på land i USA, men kanskje ta ruta nordover de neste dagene som de fleste i orkanfamilien fra Karibien. Deretter østover. Det er meldt kraftig regn den 17.-18. juli her hjemme på berget - på de tørreste stedene. Mistenker "Chris". Never mind. Regn er regn

Orkantørke i gulfen
En bidragsyter til lavtrykk hos oss, er faktisk tordenvær over Afrika. Sammen med varmt sjøvann og drift av gamle tordenvær vestover over Atlanteren mot Mellom-Amerika, sørger kraftige "hurricanes" for avleggere til Norge. Orkanene dannes over varmt vann som holder minimum 27 grader, og går inn mot de Karibiske øyer, før de ofte svinger oppover USAs østkyst. Et noe kaldere Atlanterhav bidrar trolig til at vi hittil ikke har sett noe til orkaner "over there". 

 

Juli enda varmere?
I skrivende stund er vi inne i juli. Det er ingen tegn til væromlegging før i siste halvdel av juli, da trolig bare mer sommerbyger, forteller ymse varsler.

 Innbydende for badeglade i Mossesundet. Det ble målt over 20 grader i sjøen. Ikke rart når 11 av dagene nådde over 25 grader. Varmeste dag falt på den 28. juni, med en gjennomsnittstemperatur for kalenderdøgnet på 23 grader. Maksimum samme dag: 30.3 grader!

Innbydende for badeglade i Mossesundet. Det ble målt over 20 grader i sjøen. Ikke rart når 11 av dagene nådde over 25 grader. Varmeste dag falt på den 28. juni, med en gjennomsnittstemperatur for kalenderdøgnet på 23 grader. Maksimum samme dag: 30.3 grader!

Tallene for juni er klare:

 (kilder: Meteorologisk institutt/Odd Einar Kjærnsrød/Eystein Simonsen)

(kilder: Meteorologisk institutt/Odd Einar Kjærnsrød/Eystein Simonsen)

 Etter skogbrannen nord for Moss sentrum

Etter skogbrannen nord for Moss sentrum

Her er de fem varmeste junimånedene siden målingene startet på femtitallet på Rygge flyplass:

 (kilde: Meteorologisk institutt)

(kilde: Meteorologisk institutt)

 Molbekk-tjernet holder stand i heten. Noen planter greier seg utrolig godt. Andre har forlengst gjort sitt i 2018...

Molbekk-tjernet holder stand i heten. Noen planter greier seg utrolig godt. Andre har forlengst gjort sitt i 2018...

Av temperaturutviklingen for juni ser vi tydelig at den har lite avvik. Juni er trolig den måneden som er minst berørt av klimaendringen:

 (kilde: Meteorologisk institutt)

(kilde: Meteorologisk institutt)

Først kom 1889, så 1947. 2018 har ingen sett maken til!

 Kanalen i Moss mai 2018

Kanalen i Moss mai 2018

Rekorder er til for å slås. At vi gjør alt på tre uker, er av det mer spesielle slaget. Kun to dager i mai var kaldere enn normalen; resten over. Og den 30. slo alle rekorder med nesten ti grader over normalen! Og måneden knuste rekorden fra 1947 med et par grader på Østlandet.

 

 

 Rygge mai 2018  Kilde: Meteorologisk institutt

Rygge mai 2018

Kilde: Meteorologisk institutt

Tallene fra Østfold:

 

 Kilde: Meteorologisk institutt/Odd Einar Kjærnsrød/Eystein Simonsen

Kilde: Meteorologisk institutt/Odd Einar Kjærnsrød/Eystein Simonsen

Mange spør seg hva dette været kommer av. Vi gikk rett fra vinter til vår, følte mange. Noen blir skremt, andre lykkelige. Været påvirker alle. Faktamessig kan avviket fra en normalt relativt kjølig måned, med vekslende vær og temperaturer, forklares med meteorologi. 

Det skjedde en betydelig endring fra rundt 1988. Temperaturene løftet seg et hakk og har blitt liggende ganske høyt gjennom året de siste tretti årene.  Så har det ikke skjedd så mye mer dramatisk. Årsgjennomsnittet har steget rundt 1,5 grader, mest om vinteren.

 

 Rygge. Årsgjennomsnitt  Kilde: Meteorologisk institutt

Rygge. Årsgjennomsnitt

Kilde: Meteorologisk institutt

 Reierskogen på Jeløy. Søndagstur i mai 2018

Reierskogen på Jeløy. Søndagstur i mai 2018

La oss gå tilbake til forklaringen på været i mai.

Høytrykk som får fotfeste, er avhengig av støtte fra lavtrykk som  er "gunstig" plassert rundt seg. Lavtrykkene dannes mellom kald og varm luft, gjerne på jetstrømmene, som er høytgående, raske vindfelt som bukter seg både på den nordlige og sørlige halvkule. Legger disse buktningene seg langt sør, får vi tilførsel av kaldluft over våre områder. Dette er ganske ofte normalt for oss i Norge.

Mye av årsaken til klimaendringene hos oss, skyldes nettopp endringer i jetstrømmenes plassering. Jetstrømmen er et produkt av interaksjonen mellom hav og atmosfære, med sola som et betydelig innslag. Havstrømmene og havtemperaturene kan enkelt forklart påvirke luftstrømmen over oss. Havet er også dominerende for temperaturene over land. En del forskere har gjort studier hvor mindre is i Arktis påvirker både fart og buktninger på jetstrømmene. De blir daffere og kan derfor hyppigere skape blokkeringer av både dårlig og fint vær.

Legger vi dette til grunn, har altså høytrykk blitt liggende over våre områder, mens for eksempel spanjolene har fått besøk av et stabilt lavtrykk. Å bryte ned denne blokkeringen kan ta tid. Meteorologer sier jetstrømmen har "gravd seg ei grøft" og lukker dermed varmlufta inne på ett område. 

Hva så med sommeren etter en slik måned? Er den over? Det er i følge noen langtidsmeteorloger stor sannsynlighet for høytrykksvær gjennom sommeren, men uvegerlig skaper varmen i havet som er oppmagasinert rundt oss, ustabile luftmasser. Torden og heftige byger kan bli resultatet. Det gjenstår å se om det skjer.

 Alby gård på Jeløy en dag i mai 2018

Alby gård på Jeløy en dag i mai 2018

Om forfatteren
2018-05-25 18.48.46.jpg
Eystein Simonsen (f.1963) er mosseborger fra Jeløy, bosatt på Mosseskogen. Lidenskap tas ut på vær og klima, samt samfunnsengasjement og meningsbrytning med mossepatrioter. 

April - i den blir somren til

 Blå Scilla kom tidlig, rett etter at snøen forsvant

Blå Scilla kom tidlig, rett etter at snøen forsvant

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

Bjørnstjerne Bjørnson

Det sies på Wikipedia at én forklaring på "april" er det latinske verbet aperire, åpne. April skulle dermed være måneden som «åpner» for sommeren. Det er usikkert om salige Bjørnstjerne hadde lest dette på Wikipedia, men dikteren er altså helt innafor når han avslutter med " i den blir somren til" !

Årets april ble riktignok en del varmere enn normalen fra 1916-90, men noe særlig sommervarme bød ikke måneden på. Snøen ligger tjukk mange steder nord på Østlandet, og smeltingen er noe sen i år. Vi bør se dette i kontrast til de milde vintrene mellom 2014 og 2017. 

Blåveis og hvitveis har på grunn av seiglivet snødekke blomstret om kapp samtidig, mens vi har sett lite til blomster som gir kirsebær og moreller. 

Under ses knopper på ei syrin. Ikke helt klar, men et tips kan gå i retning av blomst før 17. mai dersom vi ser tyvetallet som varslet noen dager før nasjonaldagen.

2018-05-01 13.21.46.jpg

Fakta for Moss (offisielle tall fra Rygge bak):

Månedsmiddel (normal): +5.8 (+4.4) / + 5.7

Nedbør (normal): 38 mm (43 mm) / 34.9 mm

Maksimumstemperatur: +17.9 15.4. / +17.8 14.4.

Minimumstemperatur: -7.3 3.4. / -6.6 3.4

 

Mars 2018 en bra kopi av mars 2013

 Mars er over. Foto av værstasjonen 1. april 2018. Snødybden er 23 cm ved målestav. Snødekket er likevel bare 2/4 (måles i 4-deler).

Mars er over. Foto av værstasjonen 1. april 2018. Snødybden er 23 cm ved målestav. Snødekket er likevel bare 2/4 (måles i 4-deler).

Tidenes kaldeste mars-måned, sa noen. Statistikk er ofte et brutalt møte med fasiten. Vi skal bare tilbake fem år, så ligner årets mars veldig på den i 2013. Riktignok "vant" 2018 med ett tidel i temperaturkonkurransen. I konkurransen om det tørreste måneden, gikk derimot 2013 seirende ut. 

Her er alle faktaene (2013 i parantes) fra min private målestasjon i Moss:

Månedsmiddel: -2.8 (-2.7) Normalen er -0.1
Minimumstemperatur: -16.2 den 18.3. (-15.7 den 14.3.)
Laveste døgnmiddeltemperatur: -11.2 den 1.3. (-8.6 den 14.3.)
Maksimumstemperatur: +9.0 den 25.3. (+8.5 den 2.3.)
Høyeste døgnmiddeltemperatur: +2.3 den 25.3. (+3.0 den 1.3.)
Nedbør: 18.2 mm (4.6 mm) Normalen er 55 mm

Mars 2018 var klart kaldest i første halvdel:
1.-15.3.: -3.7 grader
16.-31.3.: - 2.0 grader

Mars 2013 var jevnere med hensyn til temperatur:
1.-15.3.: -2.6 grader
16.-31.3.: - 2.9 grader

På Meteorologisk institutts offisielle målestasjon på flyplassen i Rygge fikk vi disse tallene:
Månedsmiddel: -2.7 Normalen er -0.4
Minimumstemperatur: -18.1 den 18.3.
Laveste døgnmiddeltemperatur: -10.8 den 1.3.
Maksimumstemperatur: +8.0 den 25.3. 
Høyeste døgnmiddeltemperatur: +1.9 den 24.3.
Nedbør: 15.6 mm Normalen er 54 mm

Årets mars legger seg på en sjuende plass for perioden 1955-2018. Tar vi med en beregnet serie fra 1934, ender årets mars på ca 12 plass som den kaldest målte. Dersom vi går tilbake til 1800, vil vi trolig finne flere mars-måneder med "fimbule" månedsmidler. Vargvinterne det første tiåret på attenhundretallet sies å ha vært starten på slutten av den lille istid...

Klima er vær midlet over minst 30 år eller mer. Derfor kan ikke en kald mars si noe om klima. Her er dataene fra Rygge i perioden 1955-2018. Legge merke til en markant endring på slutten av åttitallet. Det var også da vi fikk et nytt klimaregime inn over nordområdene, med noen svingninger på et høyere temperaturnivå.

 

 Normalen for mars er -0.4 grader i Rygge,

Normalen for mars er -0.4 grader i Rygge,

Hvor kald var februar, egentlig?

Monsterkulde. Sibirkulde. Sprengkulde. Kuldebølge. The Beast from East.

 Elgveien i Moss. God, gammeldags vinter. Men neppe mer enn det...

Elgveien i Moss. God, gammeldags vinter. Men neppe mer enn det...

Nettagn
Det mangler ikke på click baites på nettet om dagen. Det letes febrilsk etter nye og sterke begreper for kulda som raste ned over landet og resten av Europa rundt den 25. februar. Samtidig fosset varm luft nordover i kanten av luftmassene som var ladet med ekstremkulde. Svalbard fikk nok et mildvær med regnvær, mens det norske innlandsfolket fikk smake på førtitallet på andre siden av skalaen. En del amerikanske aktivister og forskere var tidlig ute og fastslo at alt skyldes oss og den pågående globale oppvarmingen. 

Omfangsrik kulde
Det spesielle er likevel ikke kulda her på berget. Omfanget av luftmassene forårsaket av oppvarming av stratosfæren, ble større enn man kunne tenke seg i første omgang. Kroatia ligner en høyfjellsovergang og romerne kunne prøve skia noen timer. 

Kaldere før
Siden klimaet i Norge har forbedret seg siden åttitallet(for de fleste som ikke liker under ti minus, vel og merke), skaper naturlig nok så sterk kulde oppsikt. De som ble født på nittitallet har knapt kjent på tyvetallet i befolkningsrike strøk på Østlandet. Vi må tilbake til 1987 og tre-fire år tidligere for å finne slike observasjoner.

Streng kulde i grisgrendte strøk
Førti grader minus er likevel ikke helt uvanlig i Folldal og på Finnmarksvidda, men vi har lagt bak oss 4 milde vintre som sløver hukommelsen om slike målinger. Det må legges til at en sur vind har gjort det betydelig verre å være ute!

La oss se litt på tallene i Moss for årets februar:

 

feb18.jpg

Månedens laveste temperatur: - 15.7 26.2.18
Månedens høyeste temperatur: + 1.9 14.2.18
Nedbør: 57 mm
Månedsmiddel: - 4.0 (-3.5)

Ved å granske grafen, ser vi at mye av måneden lå over normalen for årstiden. Det har vært store svingninger, noe som kamufleres av den relativt lave gjennomsnittstemperaturen for årets februar. Ikke nok med det: I disse tiders nye klima, er et negativt avvik på 0.5 grader noe å merke seg.

La oss se på serien over februarmåneder i perioden 2004-18:

 Som grafen viser er det ikke lett å se hva som egentlig skjer med vinterværet. Det svinger kraftig kan vi imidlertid fastslå!

Som grafen viser er det ikke lett å se hva som egentlig skjer med vinterværet. Det svinger kraftig kan vi imidlertid fastslå!

Jordklodens tilstand per 1. mars 2018

Globalt er vi inne i en nedkjøling igjen fra de høye nivåene fra 2014 til 2017, som i hovedsak skyldtes El Nino og forutgående oppvarming i Stillehavet.

Se siste nytt fra UAH i USA (satelittmålinger):

 Februar er nå nede 0.20 grader over normalen, noe som kan sies å være udramatisk. En ny El Nino kan trekke verdiene opp igjen.

Februar er nå nede 0.20 grader over normalen, noe som kan sies å være udramatisk. En ny El Nino kan trekke verdiene opp igjen.

Varmeutbruddet i Arktis - nå... og før

 Over vises varmebølgen som skyller nordover i disse dager. Det går fortere over enn en influensa, men sykt er det,mener forskerne. Dataene forteller at det nok har vært sykt i flere omganger, så langt tilbake som sekstitallet...

Over vises varmebølgen som skyller nordover i disse dager. Det går fortere over enn en influensa, men sykt er det,mener forskerne. Dataene forteller at det nok har vært sykt i flere omganger, så langt tilbake som sekstitallet...

Mediene er fulle av "sjokkartede" nyheter om varmebølgen som slo innover polarområdene de siste dagene. Et kraftig lavtrykk ved Grønland og et ditto kraftig høytrykk over Skandinavia samarbeidet tett om å få flyttet varm, fuktig tropisk luft til Nordpolen og grendene omkring. Svalbard har hatt opp mot 4 grader og regn et par dager, før temperaturene igjen stuper ned mot minus 10. 

Kap Morris Jesup på nordøstlige Grønland har blitt gjenstand for klimatisk oppmerksomhet etter å ha rundet 6 plussgrader 24. februar. Det er varmt for årstiden, som meteorologer ville ha uttrykt det. I dag er det minus 24, for øvrig. Det uttrykkes frustrasjon og stilles krav om "at noe må gjøres" og at Trump har skylden, spesielt for å ha innsatt  Scott Pruitt som EPA-sjef (miljødirektoratet i USA). Heldigvis holder norske forskere hodet kaldt, tross varmbølgen fra tropene. Dette er først og fremst vær, sier Erik Kolstad, som er klimaforsker:

Erik Kolstad beroliger imidlertid de som måtte frykte at de siste ukers temperaturstigning i Arktis er en direkte konsekvens av klimaendringene.

– Generelt deler jeg bekymringen for at Arktis blir varmet opp, men akkurat dette kan forklares meteorologisk er og er noe som skjer fra tid til annen. Det er ingenting som tyder på noen sammenheng med klimaendringene, sier Kolstad.

kap morris.jpg

Siden vi er inne på rekordmateriale, kan vi jo ta en titt på alle varmeutbruddene siden 1960. 

 

1960.jpg
1970.jpg
1980.jpg
1990.jpg

Som vi ser av bildene, er det et par store avvik vinterstid siste par årene, men de oppstår rimelig ofte. Så og si hvert år. 

Dette vil vi se mer av, sier forskerne. Det har vi gjort siden målingene startet, viser bildene over...

Redde planeten - alle dilemmaers mor ?

savingplanet.jpg

Selv om man kan være uenig i narrativet om "klimakrisen" og dens potensielle planetødeleggende egenskap, går det fint an å være enig i konsekvensene for den enkeltes liv dersom man skal ta det på alvor. For det gjør nemlig verken politikere eller folk flest i praksis. Davis Roberts i magasinet Vox tar for seg dilemmaene på en ærlig måte.

"Climate change is a crisis. Serious damages are already underway, there’s enough carbon dioxide in the atmosphere to ensure more damages to come, and if carbon emissions continue unchecked, species-threatening damages become a non-trivial risk." 

"First, it’s fine if an individual or group chooses to prioritize rivers in Quebec or the safety risks of existing nuclear power plants over the threat of climate change. Sincerely: It’s fine. I don’t personally agree with that ranking, but people are entitled to their own values and priorities.

But an individual or group should not do so while also proclaiming climate change an existential threat. By doing so they are deceiving themselves, their members, or both."

I sin artikkel kommer Roberts inn på miljøvernernes motstand mot å erstatte CO2-frie, utdaterte atomenergianlegg med vannkraft fordi det er ødeleggende for både urbefolkning og landskap. Mange er heller ikke villige til å legge om egen livsstil i en slik grad at målene faktisk blir nådd. 
Roberts hevder at "It is genuinely difficult to wrap your head around the scale of action needed to avoid catastrophic changes in the climate."

Og han går lenger:

"Just about nobody is taking climate change completely seriously at present, because, let’s face it, doing so is traumatic. To absorb the full implications of climate change is to realize that even a level of action beyond what’s reasonable to hope for can at best avert the worst of the damage."

Når politikere og klimavennlige sjeler fatter omfanget av nødvendige tiltak dersom den potensielle og kanskje hypotetiske trusselen "global oppvarming" skal stoppes, skjer det noe med de fleste.

Les betraktningen i Nettavisen om Oslo kommunes mislykkede forsøk på bli enige om en radikal utslippspolitikk (Bilfritt sentrum).

Les hele artikkelen fra Vox her.

 

 

 

Beaver.jpg