Mens fjoråret vartet opp med markblomster i januar, klinket årets til med jevn kulde, avbrutt av et voldsomt regnvær, før kulda snek seg tilbake. Sterk kulde kan det ikke sies å ha vært, men nok til at folk sperret opp øynene og mumlet noe om global oppvarming. For kulda preget tidvis flere områder av verden denne første januar-måned i nytt tiår (de lærde strides om det nye tiåret egentlig startet i fjor).
Mens barmark preget store deler av vinteren ifjor, som den varmeste målt i Norge, presset skyene ut rundt 5 centimeter snø til bakken denne januar.
Meteorologisk institutt (MET) melder på sin månedsoppsummering at “månedstemperaturen for hele landet 3,3 °C under den nye normalen, som er fra 1991 til 2020. Det gjør måneden til den kaldeste siden 2010. Relativt kaldest var det i Innlandet og Viken, der enkelte stasjoner hadde avvik på 8 til 10 °C under normalen. Noen få stasjoner i Troms og Finnmark hadde avvik på rundt 1 grad over normalen.”
Det ble også en tørr midtvinter i fedrelandet under ett, og MET forteller at “månedsnedbøren var 55 prosent av normalen, noe som gjør måneden til den tørreste siden 2010. Relativt tørrest var det i Nord-Norge, der en rekke stasjoner hadde under 10 prosent av den normale nedbøren. I Viken fikk et par stasjoner fra opp mot det dobbelte av normalen.“
Østfold i fryseboksen
Hele fylket frøs ned i perioder. Likevel skal vi ikke lenger tilbake enn 2016 for å finne kaldere januar. Sist det var under tyve kuldegrader, skriver seg til 2010. Den gang var vi nede i - 23 her i Moss. I år landet vi på snaue 15 kuldegrader i byen, mens landområdene innover i fylket snek seg under tyve kalde.
Klimanormal - hva er det?
En klimanormal er et gjennomsnitt av været (for eksempel temperatur, nedbør eller vind) over en periode på tretti år. Klimanormaler brukes som referanse for å sammenligne endringer i klimaet, både fra tidligere perioder til i dag, og fra i dag til et beregnet framtidsklima. De kan også brukes til å sammenligne klimaet på forskjellige steder. I tillegg brukes de til å få kunnskap om hva som er dagens klima på et sted, slik at for eksempel infrastruktur kan tilpasses det typiske været der den bygges.
(met.no)
Nye klimanormaler
Klimanormalene strekker seg altså over tretti år. Det er verdens meteorologiorganisasjon (WMO) som bestemmer hvilke intervaller som skal benyttes, og etter hvilke kriterier disse skal brukes. Siden klimaet har endret seg raskest mellom fra 1990 til 2020, får vi litt rare sammenligningsgrunnlag. Avviket mellom målt temperatur og klimanormalen er betydelig mindre enn om vi hadde beholdt den gamle normalen. Det kan derfor se ut som om klimaet ikke endrer seg stort de neste årene bare ved å se på avviket. Dette vil imidlertid ikke endre på trenden.
Det jobbes nå med å utstede nye normaler hvert tiende år for å fange opp de raske endringene.
Vinteren hardt rammet av oppvarmingen
Som vi ser av tallene under, er vinteren under press. Det er ellers verdt å merke seg at den strenge kulda er borte så og si i nitti prosent av årene tilbake til 1990. Ved å se på døgnverdiene, rammes vinteren hardest ved at minimumstemperaturene har steget mer enn maksimumstemperaturene. Det slår både ut på de ekstra kalde dagene og på nedbørsformen. Mer nedbør har kommet som regn, selv om det er unntak.
Rygge de siste 30 år i gjennomsnitt:
Vinteren 2,3 grader varmere
Våren 1,4 grader varmere
Sommeren 0,9 grader varmere
Høsten 1,2 grader varmere
Året 1,5 grader varmere