Skjortevær i sentrumsgatene når barnetoget gikk
17. mai 2024 føyer seg inn rekken av varmeste nasjonaldager siden femtitallet. Skyfri himmel og mye folk, satte rammen for dagen her i Moss. Vi har opplevd alle årstider på denne dagen - fra snø til hetetokter.
Tabellene under viser de årvisse svingningene. Vi ser også av grafen at nasjonaldagen har blitt inntil 2 grader varmere i snitt siden femtitallet.
Mektig i bybildet
Våren viser seg først på marka
April er lunefull, og beviste det til fulle. Snø og sommervær var ekstremene denne april. 13 centimeter snødybde den 5. april og sommer helt på slutten skapte overskrifter. Likevel endte måneden helt på normalen, men ble ganske tørr. Gul trekant dukket opp på værmeldingen for Østlandet og varslet oss om skogbrannfaren.
Det blir en kort oppdatering denne gangen, men inntrykket om variasjonen blir tydelig likevel
Grønt håp i to blad rabarbra
Østfold på det jevne
Ikke så mye spennende å skrive hjem om når vi ser i bakspeilet, April varierer naturlig nok litt fra år til år, men trenden er synkende når det gjelder temperaturene de siste tyve årene. For mars er det omvendt.
Kuldegradene dukket opp hele 12 ganger i april her i Moss. Som vi ser av tabellen nådde ingen offisielle stasjoner tyvetallet
5. april kom vinteren tilbake til Moss
Synkende trend
April overrasker med en synkende temperatur-trend her i vårt distrikt.
April har blitt kjøligere de siste tyve årene
Kilde: Private målinger i Moss
Ekstremverdiene for april
Kaldeste døgn falt på den 4. april med -1,7 grader gjennom døgnet. I motsatt ende finner vi hele 11 grader den 30., men mitt værtegn - morelltreet - blomstret ikke i april denne gangen.
Laveste miniumstemperatur inntraff så sent som den 17. med -3.1 grader på morgensiden. Høyeste temperatur noterte jeg den 11., med hele 17,6 grader.
Våteste døgn ble bokført på den 10., etter regn gjennom den 9. med 10,8 millimeter.
I de dype mosseskoger
Moss under en duk av skyer, her fra Røysåsen en dag i mars
Makan til skydekke! Folk rundt meg forteller at de ikke har sett sola på lenge. Veldig lenge. Og det er nesten sant. Jeg måler nemlig skydekket ved visuell observasjon, enten direkte eller via kameraer i Moss. Og fangsten av skyer er formidabel! Hva skjer’a? Si det. I alle fall viser statistikken et gjennomsnitt av skydekket i Moss fra juli til mars 6/8. Det betyr SKYA vær i hele ni måneder. Skalaen fra 1 til 8 viser hvor mye skyer som har vært på himmelen over en gitt tidsperiode, som vist her:
1-2/8: Lettskya
3-5/8: Delvis skya
6-7/8: Skya
8/8: Overskya
Ett av snøværene i Moss. Ikke levedyktig, men viser at årets vinter nektet å slippe grepet helt
Hvorfor det ‘a?
Årsaken kan være mer vanndamp i atmosfæren etter at El Nino dukket opp. Stillehavet lufter ut mengder av varm damp som transporteres rundt kloden. Vitenskapelige studier har ikke dukket opp med en forklaring for den lange skya perioden hos oss, men prinsippet kan stå seg.
Mars ble den mest skya måneden, bortsett fra november med 6,8 av 8, i hele den nevnte perioden på ni måneder, med sine 6,2 av 8. Og våt ble den, også. 100 millimeter i Moss er i overkant vått, med både snø og regn som ingredienser.
Og her er beviset!
Mars er avgjort en vårmåned med snøsmelting, men slo aldri helt gjennom. Her fra de dype skoger nord for byen
Mars ble både grå og våt
Typisk faller det bare halvparten så mye snø og regn som årets beholdning. Kanskje ikke så dumt med tanke på strømpriser og skogbranner? Vi fikk det vi kan kalle “pent vær” 4 dager, hvor resten var preget av nedbør. Det ble en mild måned, tross snøvær og sur vind. Sammenlignet med værlaget for 50 år siden, endte vi i år 3 grader over den tids normal.
Våt mars !
Rust i vannet? På turen langs Kongeveien dukket dette fenomenet opp
Kloden på vei ut av El Nino
Trolig er vi på vei inn en La Nina etter en “varm” El Nino. Uten særlig tvil har denne medført den varmeste perioden i måleperioden 1850-2024. Havet og luften over har vist store avvik. Det har gitt oss flere rekorder både til havs og til lands.
Nå tror NOAA og andre vær-sentra at årets orkansesong i Atlanteren blir heftig. Det er når La Nina pågår at dette skjer oftest. Noen predikerer 23 orkaner fra juni og ut året. Tiden vil vise.
Grafen viser avviket fra en gitt normal, her over 1991-2020. Vi ser tydelig sporene etter de to El Nino’ene i 2016 og 2023
Et tappert forsøk fra sola gledet mange fotoentusiaster, her over Mosseporten mot Jeløy
Februar ble ganske fuktig, med ujevnt innslag av nedbørsform. Her fra Kongeveien
En lang vinter er lagt bak oss. Den tjuvstartet i november og varte til et stykke ut i februar. Så kom varme lavtrykk innover landet. Februar ble ujevn temperaturmessig, men landet likevel på minussiden. Største snødybde var noe vanskelig å måle på grunn av en del vind. En snittmåling viste imidlertid rundt 40 centimeter på Mosseskogen. Vinteren ble i sum kald, og vi må tilbake til 2013 for å finne noe lignende. Godt med snø i hele Østfold i januar skapte en sjelden mulighet til å ha åpne skianlegg også sør for Moss.
Februar ble mild og fuktig i Østfold
Det både regnet og snødde mye i løpet av februar. Normalt er denne siste vintermåneden kald og tørr, men det er nok en stund siden den har levd opp til det. Lavtrykkene har stått i kø siden slutten av januar, godt hjulpet av en jetstrøm som flyttet seg nordover og slapp fram mild nedbør. Temperaturforskjellene i Moss var store gjennom måneden. Kaldest ble det den 12. med rundt 15 kuldegrader, bare noen dager etter at regnvær og pluss 10!
Voldsomme utslag på temperaturskalaen i februar i Moss
Kilde: Private målinger
Is var kjennetegnet på denne måneden. Brodder ble allemannseie
Ingen fimbul-kulde i Østfold
Vinter som varmet gamle sjeler
Noen liker vinter. Den gammeldagse som passer med julekort og drømmende pakkelapper. Julepapir som viser nisser i metervis med snø og dampende kjeft. Oppveksten i Moss rommet dette og mer, men på søttitallet var et kort blikk ut av vinduet nok for å ta livet av drømmen. Grønne plener var ikke uvanlig i årene 1972-75. Bak oss hadde vi lagt sekstitallet, full av snø og kulde. Alle generasjoner har sine minner. Dagens unge har vokst opp i annet klima og stusser kanskje over at julekort og samsvarende fortsatt viser et annet klima. Om de da vet hva et julekort i papp er for noe…
Et sted på Mosseskogen - vinteridyll for noen
Årets vinter lignet altså litt på drømmene noen har om vinter, gjerne noe forkortet til julaften for dem som greier seg uten drømmene resten av vinteren. Nedenfor vises vises grafer som tegner et bilde over utviklingen siden femtitallet.
Vinteren er i snitt 2,5 grader varmere i perioden 1990-24 enn perioden 1960-90.
Svart strek er viser trend
Kilde: MET
Barmark ses oftere i vår tid enn på sekstitallet. Her fra den vakre alléen til Gipsund gård
Klimaet har endret seg mest om vinteren
Ikke så rart. Når kulda forsvinner skaper det tydelige utslag på grafene. Det skal altså mer til å endre klimaet om sommeren enn vinteren. Et synlig bevis er snødekket og nedbørsformen. Dette lar seg observere. Likevel kan man stusse over at i overgangen til nytt klima, så har det stabilisert seg. De store utslagene er over. Det skjedde et markant skifte, dog med variasjoner, etter 1987. Men så ble temperaturene liggende stabilt på et høyt nivå.
Svart strek er trend
Kilde: MET
Gråhegrer dypper føttene på Alby. Over ligger frostrøyken og ti kalde
Våtere klima om vinteren, men…
Med høyere temperaturer i atmosfæren blir det etter fysiske lover mer damp og dermed nedbør. Det kan også bli mer nedbør for hver episode av nedbør. Likevel har også dette flatet ut når endring først skjedde rundt 1990. Grafene forteller historien.
Trenden er klar. Nebøren har økt med ca 23 prosent i perioden 1955-2024.
Vinteren smatt ut via Mossefossen på slutten av måneden. Regnværene presset damvokteren til å åpne
Økningen i nedbøren har flatet ut og er nå på 10-15 økning i prosent i perioden fra 1990
Noen venter på våren
Kloden på sitt varmeste i instrument-æraen
Vi har ikke instrumentmålinger så langt tilbake at vi kan si ting med sikkerhet tidligere enn 1850. Det fantes termometere helt tilbake til 1600-tallet, men dekningen var aldri særlig god før i mer moderne tid. Vi må nøye oss med å se på årringer, iskjerner og andre historiske kilder. De er ikke nøyaktige, men kan si noe om klimatyper.
El Nino som velter opp mye varmt vann i Stillehavet, lufter ut masse varme som går til atmosfæren. Her skapes været, og denne varmen på toppen av en noe varmere atmosfære enn for 200 år siden, gir utslag som vist under. Vi er nå på vei ut av El Nino og ganske raskt inn i en La Nina. Det kan virke som vi får en rekordrask overgang mellom de to fenomenene. Se grafene for mer informasjon under.
Skyhøye verdier målt fra satelitt. Det pleier å bli et stort fall når El Nino dabber av
Ramberg gård
Grafen viser verdier ved El Nino-episoder som nå (høye verdier) og hva vi kan forvente til sommeren med en La Nina (lave verdier)
Isen forlater oss for denne gang når sol og sønnavind tar tak, her ved brannstasjonen
To gråhegrer nyter kulda og varmer bena i det noe varmere vannet på Alby
Fra 16 grader under normalen, til 6 grader over. Januar-temperaturene svingte enormt, men vi beholdt snøen tross varme vinder og regn den sitte tredjedelen av måneden. Det var ikke måte på til skifte vi opplevde bare på noen dager. Store snømengder lavet ned over de sørøstlige områdene, inkludert mosseregionen. I to omganger kom det 30-40 centimeter og skapte betydelige problemer for biler, båter og tog. Noen småbåter sank under vekten av snøen, mens togene aldri kom til hektene igjen etter uværet. De ble satt på stallen for rekonvalsens. Bare pendlerne måtte fint begi seg på jobb og stå som sild i tønne de neste ukene. Så kom regnet og skapte en ny istid over natten.
Ramberg gård ligger i skyggen på nordsiden av Jeløy. Det bevarte snøen, men neppe noe å sette spor i
På Mosseskogen viste målepinnen 71 cm på det meste. Vi mistet 40 av dem den siste uka, og det strålende føret i marka ble fort til en isbrelignende masse.
108 millimeter i byen viser at januar ble rik på nedbør, og nærmest doblet innsatsen mot en vanlig vintermåned.
Full vinter. Minnene strømmer på fra søttitallet der lyden av medelever ennå sitter i hodet.
Østfoldingene ble ekte igjen - ut av Viken og inn i kulda
Østfold kvittet seg med både Akershus og Buskerud, og sto igjen alene med et dusin eller to kuldegrader den 1.1.24. Været brydde seg lite om tildragelsen, og feide et sedvanlig mildt klima på fjorden. Vel, i alle fall for noen uker. Tabellen under viser at det var kaldt helt ned til Hvaler, langt under normalen for 1991-2020 og sågar også under den gamle normalen fra 1961-1990. Sterke tall midt i et endret klima.
Ukjent merke
Januar har blitt blitt mildere, men er stabil
Alle tall man regner gjennomsnitt av rommer mer variasjon og historie enn selve tallverdien. Snittet forteller bare middelet av en rekke av tall. Vi ser av årets januar at den ble kald, men skjuler godt at vi hadde sju dager med plussgrader som døgnmiddel. Vi kan også tro at 5-6 minus i snitt ikke kan ha rom for regn og flomvann. Men det hadde januar i år. Derfor kan vi tillate oss å være kritiske når vi midler globalt temperatur-avvik fra Mount Everest til Sahara. Vi må ned i detaljene for å se hele bildet.
Jordene i Rygge, her vest for Rygge stasjon, ble fort bare når fønvinden slo inn i slutten av januar. Inntrykket når vi ser tallene stemmer dårlig med dette bildet, men det er like sant for det.
Grafene nedenfor handler om start- og stopp-punkt i en tall-rekke. Man velger selv, men dersom man “plukker de beste kirsebærene”, kan eget narrativ få fullt støtte. Dette gjelder altså uansett narrativ.
Klimaet “flippet” helt tydelig rundt omtrent 1990. Siden den gang har det gått mer sakte og mange steder vært stabilt mildere enn perioden før 1990. Grafen med startpunkt rundt 1988 velger jeg helt bevisst siden det var omtrent da vi opplevde den første tydelige endringen. Vi ser av trenden at den er relativt stabil, sågar noe synkende. Starter vi i 1955, endres bildet betydelig, og trenden går til værs.
Slik er det med tall. De kan lyve, men likevel være sanne.
Fres med havesyke forarget enkelte, mens andre gledet seg over å få tilbake gata si
Normalt år
Etter den nye normalen 1991-2020, endte året helt på normalen. 7,1 grader tilsvarer den nye normalen for Rygge i Moss kommune. Sett mot tidligere tider hundre år bakover, framstår 2023 som varmt. 1,5 grader over snittet vitner om endret klima siden 1990. Nedbøren har økt noe siden 1955, men etter år 2000 er det ingen trend å spore. 2023-nedbøren endte midt på tabellen.
Ingenting er vel som en solrik sommerdag ved Værla
Snødekket varierte en del. Vinteren satt seg aldri i lavlandet, tross 34 cm på det meste i januar. Februar var nærmest snøfri, mens mars faktisk ble litt kaldere enn januar og februar. Et stort snøfall midt i måneden fikk likevel kort levetid. Våren ble relativt normal, mens sommeren kom med en knallvarm juni og fikk folk til å trekke til strendene. En svært varm juni satt like godt ny rekord i dataserien tilbake til 1955. 18,1 grader er også betydelig høyere middeltemperatur enn både normalen for juli og august. Men i det folk tok ferie, forsvant sola tross gode døgntemperaturer. Strandlivet ebbet ut og kom ikke tilbake. Skyer og regnbyger preget juli, og i august preget ekstremværet “Hans” også været hos oss. Sjøen var imidlertid svært varm lenge, så bading gikk mange glipp av.
Høsten startet god og varm, med en september som nærmest seg rekordnivå. Så tok oktober over og svarte brutalt med 7-8 grader kaldere vær. Julemåneden overrasket med kulde og snøvær på selveste julaften. Kakelinna tok for seg noen dager rett oppunder jul, men forsvant når kakeboksene var velfylte. Og nyttårsaften vil huskes for et av de største snøfallene inn i det nye året.
Kjølig vær i desember med litt snø bakken. Bastø-ferja er på vei inn til Moss
Årsekstremer
Laveste minimumstemperatur ble observert i desember med -17,1 på flyplassen. Juni vartet opp med årets varmeste dag, når maksimumstemperaturen nådde 29,8 grader. Mest nedbør falt det i august med 121,8 millimeter, mens størst døgnnedbør faktisk ble notert i april med hele 53,9 millimeter !
Klimautviklingen i vårt område - forklaring på årsaker
Klima er i meteorologisk forstand delt inn i trettiårs normaler. De betyr at nåværende målinger settes opp mot et gjennomsnitt av temperaturer og nedbør for fortidig normal. For tiden brukes 1991-2020 som sammenligningsgrunnlag. Og bakover kan vi da altså regne oss tilbake nye tretti år.
Meteorologisk institutt skriver følgende om temaet på sine sider:
I 1935 ble det enighet i Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) om at en trengte en felles referanse for klima, såkalte standard normaler.. De ble enige om at hver periode skulle vare 30 år. På den måten sikret man en lang nok dataperiode, men unngikk påvirkning fra kortvarige variasjoner. Den første normalperioden skulle gå fra 1901 - 1930. Det ble også enighet om at normalene skulle byttes hvert 30. år.
I 2014 vedtok WMO sin Klimakommisjon at normalene fortsatt skal dekke 30 år, men nå skal byttes hvert 10. år på grunn av klimaendringene. Klimaet i dag endrer seg så mye at normalene i slutten av perioden ikke lenger reflekterer det vanlige været i et område. Når klimaet endrer seg raskt, slik det gjør nå, må vi endre normalene hyppigere enn før for at de bedre skal beskrive det aktuelle klimaet.
Klimaet er ingen statisk størrelse og har over hundrer og tusner av år store bevegelser mellom istider og varme isfrie perioder. Ingen har noen gang målt dette eksakt, men via såkalte proksidata finner man omtrent hvilke klima som rådet bakover i tid. Det kalles læren om paleoklima.
Instrumenter ble først tatt i bruk på 1700-tallet. Vi har derfor ingen mulighet til å vite eksakt hvor varmt eller kaldt det var under vikingtiden eller før det. Andre historiske kilder kan bidra til å tegne et bilde av klimaet. De naturlige faktorene for endret klima er større enn våre CO2-utslipp. Det betyr at driverne er naturlige, men CO2 legger seg oppå og skaper uforutsigbare reaksjoner i atmosfæren. Den mest forutsigbare reaksjonen er temperaturøkning. Det er ulike syn på følsomhet (temperatur-sensitivitet ved dobling av CO2 - watt per m2) og ikke minst faregrad. For tretti år siden ble begrepet “pådriv” brukt, men er senere gått litt ut av diskusjonen. Årsaken er trolig at mange forsker-miljøer mener all endring etter 1850 er menneskeskapt (ca 1 grad over perioden 1850-1900). IPCC har derfor tatt dette synet inn i sin siste klimarapport (AR6). Jeg går ikke mer inn på det her.
Tegn på liv i atmosfæren. Tross CO2-utslipp slutter ikke været å se ganske likt ut som før. Noen forskere mener at vi “boler” det naturlige været, slik som “Hans”. Her en cumulonimbus eller tordensky på folkemunne over Moss
Hva så med oss?
Se graf under for utviklingen, først for 2023. Svart linje er årets observasjoner mot to normaler. Vi ser vinteren og juni som skiller seg ut med varme utslag, mens i andre enden viser november og desember det motsatte.
Klima fra 1955 til i dag
Observasjoner kan vises på mange måter. Det er viktig at verken x- eller y-aksen ikke misbrukes for å få det svaret man liker selv. Her manipuleres det aktivt fra begge sider av debatten. Mediene lar seg ofte lure til å trykke grafer som er infisert av triks.
Nedenfor ser vi først en graf med linje, så en med datapunkter. Trenden ses tydelig med en linje, mens med datapunktene ser det ikke så skummelt ut. Vi ser også hvor store variasjoner det er.
August ble svært våt noen steder. Her fra en sti på Mosseskogen etter mye nedbør
Varmere, våtere villere?
Hypotesen er at det blir både varmere, villere og våtere. For noe steder stemmer dette. Statistikken for Norge er tydeligere enn for den globale, men man finner ikke igjen alle påstandene i dataene. Dette vedgår IPPC, som mener først og fremst hetebølger og kortvarig styrtregn kan sies å ha endret seg signifikant.
Hva med vårt område?
Det har blitt litt våtere. Nedenfor kan vi se hva som er observert siden 1955.
En benk å fundere over tilværelsen på. Kanskje bør snøen gå først?
Desember var langt fra den kaldeste julemåneden vi har observert, men plasserte seg likevel høyt opp på temperaturlista. Vekslende mildvær og kulde preget måneden. Det spesielle for årets desember var at marka var snødekket hver dag gjennom hele måneden. Gjennom alle år bakover i tid har desember ikke vært spesiell stabil eller kald, med en del unntak. Som i 2010 eller 1981. På slutten av måneden varslet meteorologene ekstreme mengder snø over sørøstlige Norge. Som vi skal se i den kommende januar-blogggen, slo varslet til! Ingen ekstreme temperaturer, men vi nådde kalde 14 kuldegrader på selveste julaften her i Moss. Litt lenger sør på Sørlandskysten, var det samme kveld regn i lufta! Norge er klimamessig et spennende land. Og de årvisse variasjonene medvirker til at noen av oss har denne hobbyen - å observere, analysere og mene mye om været. Visste du at årets julemåned ble 7 grader kaldere enn den i 2020? Og fortsatt lever vi i beste velgående siden vi som art er spesielt smarte til å tilpasse oss.
Kirken, den er et gammelt hus, skrev den danske presten Grundtvig til toner av norske Lindeman for snaue 200 år siden. Denne kirken er en langkirke fra 1861 etter at de foregående fra 1607 og 1779 ble borte i riving og brann.
Moss kirke kler også snø!
Østfold ble kaldere enn normalen for 1991-2020
Ingen overraskelse at Østfolds byer og steder uten unntak ble kaldere enn normalen. Den gamle normalen var kaldere, så der slet vi med å komme under akkurat den.
Store avvik fra normalen enkelte steder
Kilde: MET/Odd Kjærnsrød/Eystein Simonsen
Desember 2023 varierte kraftig på temperaturskalaen
Et varmluftsutbrudd før jul dro med seg milde luftmasser, men det ga seg uten videre kamp. Kulda vendte tilbake. Kulde, tja, ikke i gammeldags forstand, men vinterlig.
Mildvær 20. desember på Tigerplassen
Legg merke til fluktuasjonene. Snødybden synker med varmen, så her fungerer fysikken
Kilde: Eystein Simonsen
Ringe hjem til jul?
Desember i verden ble mild, men ikke i Norge
Mild sønnavind varslet av Rockwool
Molbekk - snødryss i en ellers snøfattig november
Julestria har overmannet noen av oss, men et knippe data kan likevel smettes inn. Sola glimret med sitt fravær, men det gjorde ikke kuldegradene. Totredeler av årets november vartet opp med kuldegrader i løpet døgnet. Grått vær med østavær under en stor H, plasserte måneden inn blant de 20 kaldeste siden 1955. Aktiv sol skapte også muligheter for nordlys, men ofte bak skyene. Likevel gjorde snøen ikke mye av seg, bortsett fra 8-9 cm de to første dagene av måneden. Vi gikk ut av november med et snødryss på bakken.
Ti kuldegrader helt i slutten av måneden slo ganske raskt ut på strømprisene, og et kaldt Europa gjorde det ikke bedre. Men skianleggene fikk tidlig start på snøkanonene.
Skandinavia - en kald plass siste måned!
Østfold var mye kaldere enn normalen - også den gamle
Vi må tilbake til 2010 for å finne kaldere november. Det gjelder hele landet. Høytrykksvær har holdt lavtrykkene unna, og nå mot slutten helt ned mot Middelhavet.
Stabilt høye høst-temperaturer de siste tyve årene
Nedbøren har ikke økt signifikant siden trettitallet
Kloden har vært rekordvarm i år
Tross kulde over våre områder, har verden ellers hatt en langvarig varm høst. De lærde legger skylden på EL Nino, men kommer da oppå den klimatiske endringen som startet for rundt 35 år siden.
Kloden er varm og ligger 0.55 grader over 1991-2020
Atmsofæren har svart på samme måte. El Nino gjør utslag sammen med en undersjøisk vulkan som sprutet millioner av tonn med sjøvann opp i atmosfæren. Det skapte økt damp, som er den største bidragsyteren til drivhuseffekten
Tilbake til Norge
November ble veldig kjølig over hele Norge, men MET har forklaringen på “hvorfor det da”:
– I november har lavtrykkene i hovedsak beveget seg sør for Skandinavia. Det har gjort at vi har fått vind fra øst med kaldt og tørt vær, sier Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Akkurat hvorfor dette skjedde i november er vanskelig å si, men det er naturlig å tro at isutbredelsen i Arktis spiller en rolle, forklarer Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Talende bilde! Kaldt over hele fjøla
Og tørt. Det henger ofte sammen med kulda
1 cm snø er bedre enn ingen cm. Her fra ikoniske Verket
Ikke dumt å stå klar, bare en snau uke før snøen kom her ved Mossefossen
Oktober - måneden dypt inne i høsten . Fra sommervarme til vinterkledd landskap. Plenklippen var akkurat i boks, før sur nordavind overtok og bragte vinteren på banen for alvor. Det er ikke spesielt sjelden at snøen dukker opp siste halvdel av oktober. Det er heller ikke sjelden at bilistene ikke er klare for det første snøfallet. I år ble det dramatisk, da 15-20 cm i indre Østfold stengte E18 og folk måtte ha hjelp fra Røde Kors (!). Oktober er normalt en av de våteste månedene i året her østpå, men årets ble den sjette tørreste i måleperioden på 68 år.
Østfold i oktober
Svært kjølig måned i Askim helt nord i det snart nygamle fylket. Varmest på fyret ved Fredrikstad - Strømtangen fyr
Høst i dobbel forstand. Her fra en sykkelkirkegård ved Kongeveien
Oktober i Moss rommet alle årstider
Varme vinder preget starten av måneden. Ingen tegn til at graset ville slutte å gro; endog jordbærene ville ta en ny runde. Så dukket i alle fall fargene på trærne opp og hintet om en ny årstid. Grafen under viser at temperaturfallet var betydelig og bratt!
Temperaturene falt brått
Fra Albystranda mot Rygge. Sjøtemperaturen var ifølge YR 10 grader, mens lufta nøyde seg med 5, en kveld i oktober
Norge var kjølig - men ikke verden ellers
Meteorologisk institutt forklarer på sin nettside met.no:
- I oktober fører vestavinden normalt med seg mild og fuktig luft. Men de siste 30 årene er det registrert svakere vestavindsfelt. Dette har gitt kjøligere vær med mindre nedbør, forklarer kollega og klimaforsker Inger Hanssen-Bauer.
– I andre deler av Europa og verden har det vært en varm oktober, i noen perioder og regioner mer likt sommer enn høst. Hvor mye varmere det har vært enn normalt får vi se når data og analyse blir tilgjengelige, sier Kajsa Parding, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Ingen tegn til overskuddsvarme…
Tørt! Bergenserne er bekymret..
Høsten i enden
Kloden er eksepsjonell varm for tiden
El Nino, mye damp i atmosfæren og underliggende oppvarming gis ansvaret for årets varme måneder, se grafen. Siden jordkloden er regionalt oppdelt, vil klima og årstider slå ut litt ulikt i regionene. Havene er den viktigste enkelt-faktoren til klimaet vi opplever. Temperaturen her påvirker vær og temperaturer over land ganske kjapt. Motsatt går det betydelig tregere. Et varmt hav over tid gir varmere klima. Golfstrømmen beviser påstanden.
Grafen taler for seg selv
Eika mot brannstasjonen
Sommeren vil ikke gi seg og varter opp med junitemperaturer over store deler av Øst-Norge. Fuktig luft har tatt med seg varme sørfra og bidratt til de behagelige temperaturene vi har hatt i september. Det er satt en rekke rekorder i Norge, men Europa har nok i enda større grad opplevd et stort avvik fra normalen. Rygge fikk sin tredje varmeste september siden målingene startet midt på femtitallet. Nedbøren har ligget omtrent på det vi er vant med. Tross dette, er høstfargene på plass og minner oss på at vi går inn i en ny vinter snart.
MET/Rygge
Varm september - tideler unna ny rekord
Når Rygge nå endte på “junitemperaturen” 14,9 grader, vet vi at det ligner på en rekord. Det ble det ikke, men jammen ikke langt unna. 2016 med sine 15,1 grader og 2006 med 15,0 snek seg altså fortsatt foran på rekord-tabellen. Blindern og Rygge har nærmest identiske temperaturserier for september. Ved å se på eldre data fra Oslo helt tilbake til 1830-tallet, finner vi ikke temperaturer opp på 15-tallet. Dermed ender 2023 på en tredje plass siden målingene startet her på Østlandet.
Ser vi på “hittil i år”, ender 2023 på en femteplass. Alle foran på denne tabellen er fra årene etter 2007. Ser vi nedover på tabellen dekkes alle de første søtten plassene av år fra 2000-tallet.
Hva nedbøren angår, finner vi at den omtrent helt på normalen. En kuriositet er det kanskje at vi tre måneder igjen av året har fått mer nedbør enn i hele 2022. Det synes godt i magasinene og på strømregningen.
Det kan høstes jordbær fortsatt. Noen steder blomstrer også plantene!
De ti siste årene har vært varme de 9 første månedene av året
Østfold fikk en varm start på høsten
Ikke mye som minnet om høst noe sted i gamlefylket. Behagelige temperaturer minnet mer om forsommer enn at vi snart går mot en ny vinter.
Jevnt over 3-4 grader over “normalen” for årene mellom 1930 og 2020
Sommerhalvåret har blitt tørrere fra 2020
Det har skjedd en markant nedgang i nedbøren de siste fire årene i vårt distrikt. Det er såpass mye at det kan være starten på en trend. Ikke så merkelig med det dominerende og fastlåste værlaget vi har hatt over Europa, spesielt midt på sommeren. Det kan skyldes jetstrømmer som legger seg i andre baner over tid. Tregheten ser ut til å ha økt og skaper dermed samme type vær over lengre perioder. Uttørring av vegetasjonen kan forsterke været over oss. Det blir dermed en ord sirkel. Og kommer det regn, er det bygepreget og for mye på kort tid.
Rygge og omegn har fått tørrere sommerhalvår (mai-sept). Hva er årsaken? Fortsetter det?
Kilde: MET
En skya og disig dag ved Molbekk
Norge i september
Norge ble ikke rekordvarm, men 5. varmeste er heller ikke langt unna i serie på 123 år. Finnmark og Øst-Norge sto for den varmeste lufta. Til dels høye nattetemperaturer dro snittet opp. Høye maksimumstemperaturer skapte overskrifter både her til lands, men ikke minst i Europa der høysommeren ikke ville gi seg.
På met.no får vi de varme faktaene:
• Færder fyr (Færder, Vestfold og Telemark) 16,0 °C (2,0 °C over normalen)
• Svenner fyr (Larvik, Vestfold og Telemark) og Lista fyr (Farsund, Agder) 15,7 °C (hhv 2,0 °C og 2,4 °C over normalen)
• Strømtangen fyr (Fredrikstad, Viken) og Mandal III (Lindesnes, Agder) 15,6 °C (hhv 2,0 °C og 2,7 °C over normalen)
Ytterst på øya seiler noe kjent en mild høstkveld
2023 blir varmest målte år i verden
Det levnes liten tvil blant forskere at året vi er i slutten på ender rekordvarmt. Høy sjøtemperatur og mer damp i atmosfæren har bidratt til høyere luft-temperaturer. En underjordisk vulkan (se grafen over) kastet enorme mengder sjøvann opp i atmosfæren i 2022, noe som tas inn i debatten om årsakene til den brå oppvarmingen. Samtidig har vi en El Nino som begynner å slå inn. Grafen under viser at det ikke bare sjø og land som er varm, men også atmosfæren (det henger sammen, men ikke alltid til samme tid). Det er ved El Nino vi ser effekten av oppvarmingen best. Grafen under viser med all tydelighet dette for 2023 !
Mossingene har mange fordeler med beliggenheten. Et par av dem er at vi ikke ligger i innlandet og heller ikke har mange elver som kan bli flomstore. Det vannet som kommer har kort vei til havet. Vansjø er et såkalt “wild card” og kan skape trøbbel om vi får regn over mange måneder. “Hans” og hans etterlatenskaper plaget Sør-Norge i uker. La oss ta et tilbakeblikk på en fuktig hendelse i vårt distrikt.
For 23 år siden fikk vi både en vårflom og en enda større høstflom fra oktober. Det regnet så og si hver dag fram mot jul. Vansjø steg og Mossefossen tok ikke nok unna. Noen jorder og gårder kom under vann rundt Vansjø, men skadene ble ikke av det omfanget vi ser nå i august oppover dalførene. Vi kan bare forestille oss hvordan bygdene oppover på Østlandet har hatt det i august.
Skog ble til vårmarker i Moss, her fra områdene før Molbekk
Året 2000 er for øvrig det våteste året siden målingene startet på brannstasjonen i 1880-årene. 1280 millimeter med snø og regn falt over byen. I 1927 falt det 1279 millimeter.
Det ble riktignok en våt august her, også. Det ble ingen flom. En sjelden skya værtype la seg over byen, med temperaturer helt på normalen. Uten at mange forsto det, var sjøvannet godt hele tiden.
Normale temperaturer for årstiden, men “dobbelt så vått” vurdert mot normalen
Rakkestad flommet over av regn, med sine nesten 224 millimeter, som er ny rekord for august der. Ørje, Hobøl og Rakkestad satt ny døgnrekord
Kilde: MET
Yndet motiv. Her ved fossen når godværet hadde overtatt, men Vansjø må tømmes
Nedbørsutviklingen i våre områder (Rygge). Selv om vi synes august var våt, er det ikke unormalt at den er nettopp det.
Kilde: MET
Temperaturene har stabilisert seg på rundt 16 grader i august
August har alltid hatt en normal på 15-16 grader, men overrasker av og til i begge retninger. 1997 troner fortsatt på toppen med sine 19.7 grader, rett foran 2002 med 19.6 grader.
Det har gått mye opp og ned på temperaturskalaen for august mående siden 1955, men har nå flatet ut på rundt en grad over normalen fra 1961-90
Kilde: MET
Cumulonimbus over Moss. Den svant hen når sola tok kvelden. Torden- og bygeskyer av denne typen er avhengig av soloppvarming og mister energi når kvelden kommer
Sommertemperaturene ble normale sett under ett
Juni ble nest varmeste sommer siden 1955 på Rygge flystasjon. Den ble tørr, skogbrannene dukket opp flere steder på Østlandet. Så kom juli og august med ustabilt vær. Skyer og bygevær preget feriemånedene. Likevel er det typisk norsk sommer slik den har vært kjent for i moderne tid.
Tallene beskriver utviklingen. Juni har de siste årene blitt varmere, mens juli har bikket litt ned. I sum er gjennomsnittstemperaturen for sommeren på sitt høyeste siden målingene startet. Normalen for sommeren har økt, men jeg velger å beholde gammel normal for å få et mer realistisk inntrykk av avvikene.
Kilde: MET
Legg spesielt merke til den brå stigningen for juni og juli som faller litt.
Kilde: MET
Ustabil sommer gir bra soppår? I alle fall er det mye sopp i skogen. Denne soppen skal ikke spises…
Flommen “Hans”
Vi fikk varsler både i medier og på telefonen om at “Hans” var på vei. Lenge var det rolig, og nedbøren som var varslet traff ikke våre områder. Men så kom bygene innover Østlandet nord for Oslo. Det er neppe nødvendig å si så mye mer om det som alle kunne følge med på - minutt for minutt i mediene. Flomstore elver ble til innsjøer. Hus ble ødelagt eller tatt og jorder oversvømt. Veier ble borte. Dette er ekstremvær som oppstår fra tid til annen, hvor noen treffer mer bredt som denne. God varsling redder liv. Ingen liv gikk tapt, som viser at vi tross alt håndterer slike episoder relativt godt.
Bilde fra Meteorologisk institutt taler for seg selv. Det ble ekstremt vått!
Kilde: MET
“Styrtregn” helt på tampen av august i Moss
Ekstremvær - hva skjer?
Det er på mange måter lettere å måle ekstremvær når man har kategorier og styrkeskalaer for intensitet. Orkan og tyfon har slike kategoriseringer. Dermed lar alle hendelser seg sammenligne. Dette har vi nå data på fra rundt 1880, og fra mer historiske kilder før det.
I Norge har vi hatt ekstremvær til alle tider. Vind, flommer og nedbør. De er ikke mange, men kan skape store skader på natur og infrastruktur. Jo mer infrastruktur, dess mer ødeleggelser. Det er derfor ingen direkte sammenheng mellom ødeleggelser og styrken på ekstremvær. En sterk storm for 200 år siden, ville medført mindre materiell skade enn den ville gjort i 2023. Man må derfor være svært forsiktig med å ta utgangspunkt i skadene for å bedømme om ekstremværene er blitt verre. Da må ned i værdataene og ikke begynne hos forsikringsselskapene.
Uansett: Skadene kan begrenses med god værstatistikk som viser trender for å utvikle gode datamodeller.
Vi har tallmateriale fra 1994 som viser trenden i Norge. Denne viser IKKE intensitet, men antall hendelser. Østfold slipper ofte unna ekstremvær. Se ellers grafer og statistikk under. Nyttårsstormen på nordvestlandet januar 1992 ble mye kraftigere enn folk oppfattet av værmeldingen. Vindretningen fra vest ble livsfarlig. Etter dette fikk man øynene opp for en forbedret beredskap og tydeligere varsling. Det har selvsagt vært ekstremvær før 1994, men kriteriene som ble satt etter 1992, er fulgt siden.
Antall ekstremvær går ned i perioden. Den viser antall og ikke styrke. Varmere klima kan faktisk redusere noen typer ekstremvær. Det kan bli færre orkaner, men styrtregn kan øke. Vi må ha lengre dataserier for å kunne trekke bastante konklusjoner, etter mitt syn.
Kilde: wikipedia/MET
Faktisk antall ekstremvær per år i Norge
Kilde: wikipedia/MET
Fylkesvis oversikt over antall ekstremvær. Legg merke til at de fleste oppstår i nærhet til hav
Kilde: wikipedia/MET
Moss fikk en svært skya måned. Kanskje husker folk flest soldagene?
Meteorologisk institutt oppsummerer august på met.no
– I august har vi notert oss over hundre nedbørrekorder, og femti varmerekorder, sier Mamen.
August har vært høyst uvanlig, der ekstremværet Hans, sammen med kraftig nedbør flere steder også i ukene etter, har gjort stor skade som det vil ta lang tid å reparere.
Globalt vær i sommer
Det var flere hetebølger i verden også i 2023. Ofte sammenfaller slike værtyper i Nord-Amerika, Asia og Sør-Europa. Hetebølger kan knyttes til jetstrømmer. I sommer var det tre lignende hetebølger på kloden. Canada ble hardest rammet av skogbranner, men også i Europa brant det i perioder. Årsaken er selvsagt varme over tid, og dermed uttørking av vegetasjonen. De fleste brannene er påsatt av mennesker - enten ved en bevisst handling eller uvørn bruk av ild.
Sjeldent ustabilt vær tømte strendene for folk denne juli. Etter en varm juni, forsvant godværet med fellesferien. Godvær kan også være regn etter en tørr innledning på sommeren. Juli ble søkkvåt innover i landet Østafjells, mens befolkningen langs kysten stort sett bivånet det hele fra sjøkanten. Bygevær om sommeren har en tendens til å trigges av oppvarming over land. Det kom likevel ujevne mengder nedbør også i vårt distrikt. Rygge flystasjon fikk bare halvparten av det Råde-folk fikk i hodet. Byger kan være lokale bare på noen meters forskjell.
Det er varslet store nedbørsmengder i skrivende stund, så avlingene som ble reddet av det ustabile og passe kjølige været, kan likevel gå tapt dersom jordene oversvømmes. Rødt farevarsel kan tyde på stor risiko for dette.
Pilot Christian Horrigmo fra Moss knipset dette bildet på jobb en dag i juli
(bildet er godkjent for bloggen av Horrigmo)
Østfold fikk en juli som ligner på forrige normal
Normalen for 1991-2020 er varmere enn den forrige trettiårs normalen, så her ble juli en til halvannen grad kjøligere enn akkurat den. Likevel var juli slik den ofte var mellom 1960 og 1990. Som vi ser av tabellen under, ble det bygepreget nedbør over gamlefylket. Baterød ved Glomma nordøst for Sarpsborg by, ble søkkvåt
Moss stasjon mellom bygene i juli
Feriemodus - varm klode
Skribenten har vært ute av fylket, så nøyer meg med dette denne gangen. Globalt var juli den varmeste siden målingene startet. En undersjøisk vulkan med utbrudd kastet sjøvann opp i atmosfæren og skal ha bidratt til oppvarmingen. Det samme gjelder en gryende El Ninio.
Litt øde i sentrum tidvis i juli. Sola tittet fram, men mange trakk til kjøpesentere eller var på ferie
Sommer-uvær 10. august 2018. “Storm” fra sør slo innover Moss etter en rekordtørr og -varm sommer, her ved Fiske badestrand
Nesten på dagen fem år etter “stormen” som slo innover Moss etter en varm sommer, får vi på nytt besøk av et kraftig uvær innover våre områder.
Meterologer varsler og advarer mot et kraftig regnværsområde som dannet seg over Øst-Europa og la igjen masse vann på sin vei nordvestover mot oss. Det har medført store oversvømmelser der værsystemet har truffet. Uværet vil ligge over blant annet Moss mandag og tirsdag. Det blir sterk vind fra nord, noe vi helst ser om høsten.
De ulike værsentraene i Skandinavia varsler riktignok ulike mengder regn; helt fra 50 til 150 millimeter hos oss i Moss. Verst vil det trolig bli nord og øst for Oslo. Inntreffer nedbørsmengdene, vil det medføre at elver flyter over og nye elveleier dannes. Det vil øke faren for jord, sørpe og steinras. Kjellere vil bli satt under vann. Ifølge meteorologene kan det komme mye snø (!) over rundt 1300 meter.
Vi antar at Mossefossen vil bli åpnet. Kommer det for eksempel 100 millimeter, tilsvarer dette 100 liter per kvadratmeter på svært kort tid!
Det var vanskelig å stå stille under “stormen” 2018. Nå kommer et nytt uvær, denne gangen med store regnmengder
Sprederen måtte på for å redde plantene. Gresset fikk være
En sjelden solrik juni endte i soltimerekord på Blindern i Oslo. Østfold ligger ikke langt unna, som måler soltimer i Sarpsborg. Krisestemningen utover i juni avtok litt med regnbygene, men 2023 kom blant de fem tørreste i perioden mai-juni. Det er sterk korrelasjon mellom antall soltimer og temperaturer for juni. Noen steder i landet ble det satt juni-rekord, mens for andre igjen var 2020 den varmeste juni måleserien. Nedbøren som kom varierte voldsomt på Østlandet, men i Østfold fikk vi stort sett halvparten av normal nedbørsmengde.
Østfold fikk en varm forsommer
Temperaturene lå helt i tetsjiktet på rekord-tabellen, men nådde ikke helt opp.
Moss by betraktet fra Røysåsen en sommerdag i juni
Juni har klatret på temperaturstigen
Juni har også blitt våtere (!)
Beholdningen i nedbørsmåleren besto ikke bare av vann denne juni. Tørre omgivelser ga fra seg frø og støv
Tørrere somre hos oss?
Forskere mener det skal bli tørrere om sommeren, spesielt her østpå. Den varme og tørre sommeren 2018 satte i gang mange spekulasjoner om fremtidig vær. Scenarier er basert på modelleringer. Disse tar opp i seg statistikk. Som vist på grafene har somrene blitt våtere trendmessig - ikke tørrere. Vi har nå hatt flere tørre år fra 2020. Det er for tidlig å si om dette blir en trend klimatisk, siden vi trenger flere tiår for å kalle det en klimatisk endring.
Flere tørre somre tar livet av furu. Her fra Røysåsen, hvor tørke og brann tok livet av en mengde trær i 2018. 2014 bidro også til en sakte død for furuer her i distriktet
Flere hetebølger hos oss?
På met.no leser vi om den nye definisjonen på en norsk hetebølge:
Norsk hetebølge defineres som en periode med fem eller flere sammenhengende dager der maksimumstemperaturen er 27 ℃ eller høyere. I denne definisjonen tas det ikke hensyn til hvor stort område som er berørt, det vil si at det er nok at én enkelt målestasjon oppfyller kriteriene for at det skal kalles en hetebølge. Da dette er et prøveprosjekt, kan det senere forekomme justeringer på definisjonen.
Det snodige er at 2018 faller ut siden året ikke oppnår 5 sammenhengende dager med maksimumstemperaturer over 27 grader. En hetebølge skal oppleves ubehagelig, men definisjonen tar ikke hensyn til det. Sommeren 2018 opplevdes betydelig mer ubehagelig for de fleste enn noen av årene i grafen under. 2018 knuste mai-rekordene, og satt også ny rekord for juli. Ved å sortere maksimumstemperaturer over 25 grader, vil vi se en tydelig endring fra for eksempel 60-tallet. De årene var kjølige. Ingen år slår foreløpig juli 1955, som opplevde to hetebølger i samme måned (juli) !
Det er lovet høytrykksvær siste halvdel av juli. Om det blir nye hetebølger gjenstår å se.
Hetebølger i henhold til den nye definisjonen for Rygge
Morellene var klare i slutten av juni, som må sies å være tidlig
Marin hetebølge i Atlanteren
Det veldig varme overflatevannet som dukket opp i juni fra Vest-Afrika opp mot Norge, har dabbet av. I våre områder har den rett og slett kollapset. Forskere er forskrekket, men fenomenet kan være naturlig. Det motsatte skjedde for noen år siden, der overflatevannet ble kaldere over et gitt område - såkalt “blob”. Grafen under viser utviklingen i juni.
Solnedgang over Verket og Møllebyen
Knusktørr mai! Ikke mange år kan danke ut årets mai når det gjelder en lukket himmel. Måneden overlevde på fuktighet fra april og dugg fra nattekulda. Det ble grønt, frodig og lengeblomstrende syriner. Frodigheten dabbet av, og jordene har begynt å støve igjen. Mai ble omtrent normalt varm, med lave nattetemperaturer og dager med tyvetallet på termometeret.
Bastø Fosen seiler uten motstand i godværet
Normale temperaturer - uvanlig tørt
Rundt ti millimeter den første dagen i mai, ble hele beholdningen av vann fra oven denne mai. Vi kan ta fram skjema for rekordene og se at 2023 snek seg inn på fjerdeplassen siden 1955 når vi bruker tall fra Rygge. Samtidig ble det likevel ingen knallvarme, som kan sies å være - “heldigvis”.
Østfold-tallene viser at noen fikk mer vann enn andre, men svært beskjedent, det også!
Normale temperaturer, men vi er på vei mot tørke på Østlandet
Fossen sto oppe lenge i mai. Vansjø var full etter snøsmelting lenger innover og nordover. Så ble den lukket og er ikke åpnet siden. Her fra frigjøringsdagen 8. mai.
Nedbøren lar vente på seg
En viss spenning er knyttet til El Nino, som er på vei inn i Stillehavet. Den berører ikke alltid oss noe særlig, men med endringer i jetstrømmene, kan det skje ting vi ikke er vant med. Her strides de lærde, så vi får bare se det an.
Vi er i en bølgedal med tanke på nedbør i mai. Juni fortsetter trenden!
Fruktblomstringen var noe senere enn vanlig i distriktet
Hvilke endringer har skjedd siden 1955?
Rygge har hatt offsiell målestasjon siden midten av femtitallet. Først manuelt betjent, men de siste femten årene med intrumenter som måler og sender data inn til Blindern. Vi har tidligere sett at det skjedde et markant skifte rundt 1990. Ikke bare her, men også for store deler av kloden. Spesielt gjelder det nord for ekvator. Som vi ser av grafene under, har Rygge endret seg en del på statistikken. Lineært gjennomsnitt viser at de fem første månedene av året er rundt 4 grader varmere nå enn i 1955. Nedbøren derimot ligger med en flat trend, så klimasignalet her er mer nyansert. Et dypdykk kan vise at nedbøren kommer mer bolkevis i større mengder, mens det tidligere var mer jevn frontnedbør. Kanskje.
Løvetanna fulgte opp og struttet i sola gjennom hele mai
Veden er allerede tørr og klar for vinteren etter solfylt og tørr mai
Globalt er det rolig
Varme og kuldepolene beveger seg stadig og legger seg pent over større områder. Arktis har hatt en stor oppvarming de siste 30 årene, mens Antarktis nesten er uberørt. Vest i isen er det noe oppvarming, men det kan skyldes helt naturlige forhold. Satelitt-målinger viser litt av utviklingen for atmosfæren over oss.
Siden forrige, store El Nino, har temperaturene ligget stabile. De vil alltid fluktuere fra år til år. Mange er nå sikre på et nytt hopp i 2024. Det gjenstår å se.
17. mai ble en fin dag
Her ser vi jetstrømmene på kloden. Norge er delt, slik at Sør-Norge blir liggende i en lomme mellom Sør-Europa og Midt-Norge. Det ustabile været (lavtrykkene) følger jetstrømmene, og etterlater altså et tomrom for blokkert varme og tørke
Syrinene lagde et flott fargespill i byen, og dabbet først av i slutten av måneden
Båtlivet startet forsiktig, her fra Mossesundet
Den føltes lite vårlig, denne april. Snøvær i perioder passer liksom ikke med våren, men det er ganske vanlig. Et kort mellomspill trakk folket ut på benker og utesteder, for så å sende folk inn i boblejakkene igjen siste del av måneden. Iskaldt regn iblandet sludd, kom i store mengder over få dager. Den 25. ble aldri varmere enn et par plussgrader i døgnmiddel. Tørken fra i fjor er glemt, da jordene i fylket støvet i sukk etter vann. En hektisk vår for bloggeren reduserer evnen til dyptpløyende, lokal analyse denne gangen, men høydepunktene er i det minste med.
Normal april
Ingen tegn til ekstreme utslag på noe vis når vi oppsummerer april 2023. Den var som den skal være; litt uforutsigbar og variert. Flere stasjoner snuste på tjuetallet, men bare Hvaler lyktes med 20,6 grader. Ned mot ti kuldegrader på Tomb jordbruksskole noteres som en frisk minimumsmåling! Våtest ble det i Rygge, med over hundre millimeter totalt. Våteste døgn traff Huggenes, et stykke nord for flystasjonen. 62 millimeter utgjør fort månedsmiddelet. Største snødybde ble målt de to første dagene av måneden. Lokalt rundt 3 centimeter skapte ingen skiglede.
Det var fine dager i april, her fra Værla
Væla utafor Moss
El Nino står og banker på døra. Etter hele tre år med La Nina, forventes det økt global oppvarming for det neste året. Store norske leksikon forteller oss at “El Niño er en tilstand med uvanlig høy overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet nær ekvator. En El Niño-episode påvirker været over mye av Jorden, og gir utslag på den globale middeltemperaturen.”
El Nino preger ofte ikke Moss og Norge i stor grad. Sågar hender det at Norge skyves inn i kaldere luft på grunn av endringer i den atmosfæriske sirkulasjonen over oss. Men det motsatte kan skje, som i 1997, da vi fikk en knallsommer (eller tørke). Siden den store El Nino i 2015/16, har temperaturene gått ned igjen. Se grafene under.
La Nina kjøler kloden litt ned, og varmen går ned i havene.
Kilde: Chris Colose, Nasa GISS
El Nino er “motsatt” prosess. Varmen som ble lagret under La Nina eller under nøytrale forhold, “luftes ut” under EL Nino.
Kilde: Chris Colose, Nasa GISS
Den voldsomt kraftig El Nino i 1997/98 og 2015/16 ses tydelig her. Man regner normalt med rundt 0.2 graders temperaturøkning under en El Nino, men styrken avgjør utslaget
Refsnes Gods en vårdag
Moss stasjon. Toget fra Halden dukker snart opp i snøværet den 13. mars
Etter en ganske mild vinter, nektet like godt mars å være en vårmåned. Den pinglete vinteren tok revansj utover i mars, med både snø og kulde. Ingen rekorder å oppdrive her i sørøst, men andre steder knakk noen eldgamle rekorder sammen. Under 35 kuldegrader på Finnmarksvidda skjer ikke hvert år. Svensker og finner på samme breddegrad led samme skjebne. Nord for Sarpsborg kunne vi nedtegne minusgrader også for middelverdien, om enn knapt. Nedbøren kom et stykke ut i måneden, både i fast og smeltet form. Største snødybde på 18 centimeter den 17. mars var av det luftige slaget og sank dagen etter til 7, godt hjulpet av et nylig ankommet mildvær.
Omskiftelig vær i mars
Østfold i mars
Ingen hemmelighet at hele fylket merket en kjølig mars. I praksis betyr det en helt normal mars slik den ofte var i perioden før 1990.
Tigerplassen en kveld i mars. Kjent sted i byen ned gjennom mange mannsaldre. Stadig drives det med utsalg av drivstoff, men nå må vi fylle selv
De tre første månedene
Januar til mars viser hvor voldsomme forskjeller det er årvisst. Det gjelder både temperaturer og nedbør, som vist i grafene under.
Grafen viser middeltemperaturer for de tre første månedene ved Rygge flyplass
Kilde:MET
Dagen er 25. mars. Regnet hadde silt ned over byen noen dager. En åpen foss bærer bud om vått vær
Grafen viser total nedbørsmengde for de tre første månedene ved Rygge flyplass
Kilde: MET
Tåke på Nes, Jeløy. Sjøtemperaturen viste 4 grader, mens skarv og ender kappet om å forsvinne usett i horisonten
Norge var kaldere enn normalen
Det er mange av oss som lengter etter varmere dager og netter og syns våren har vært litt treig på avtrekkeren i år, skriver met.no
– Temperaturen for hele landet havnet på 2,9 grader under normalen, sier klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt.
Men vi skal ikke lenger tilbake enn til 2018 for å finne en kaldere mars, utdyper met.no
Forskerne peker på kald luft fra de arktiske områdene i nord som en viktig grunn til de lave temperaturene. Rasmus Benestad, forsker på Meteorologisk institutt, forklarer:
– Det var en brå stratosfærisk oppvarming som utløste en slags kjedereaksjon der den polare jetstrømmen ble slakkere, noe som gjorde at den kalde luften som vanligvis ligger i Arktis bredte seg utover Norge.
En ferje glir inn mot Moss
Globalt - California var i ferd med å tørke ut, men neppe lenger
"California’s snowpack ranks as the biggest in at least 40 years. The measurement corroborated electronic readings also taken Monday that showed a statewide snowpack of 237% of normal for this date" (WSJ)
Noen områder i fjellene har fått over 20 meter snø denne vinteren
Foto: twitter
Tåka lå tungt over innfartsveien når mild luft traff sjøen og så seg innover land
Etter å ha tilbakelagt en relativt fuktig januar, sørget februar for å skape balanse i regnskapet. Måneden ble tørr og mild, med lite snø på bakken. Strømutgiftene sank i takt med mildværet som holdt det gående stort sett hele måneden. Bare 3 dager hadde kuldegrader hele døgnet. Varmeste dag kunne skilte med hele 10.4 grader i maksimum, mens laveste temperatur sank til - 10 tidlig i måneden. Rundt 7 dager kommer under kategorien “pent vær”, mens resten av dagene var preget av skydekke.
Østfold med nok en mild vintermåned
Bare tidvis var det snø på bakken sør for Moss. Det er mange år siden det har ligget vedvarende snødekke i Østfold. Trolig var siste sesong med skiføre over mange uker i 2013. Tallene under tyder på mye barmark.
Tidlig i måneden lå det snø i marka, her på vei mot Kongeveien
Februar er ikke seg selv lenger
En vanlig februar på sekstitallet hadde som regel nok snø til skigåing og rundt 4 kuldegrader som månedssnitt. De siste tretti årene har det bare vært slengere av gode, gammeldagse vintere. Nå for tiden er sjelden alle vintermånedene innenfor det vi kan kalle vinterlige. I år ble desember kald; ja til og med kaldere enn begge de gamle normalperiodene fra 1961 til 2020. Januar og februar derimot endte 4-5 grader over normalene vi kjenner fra tidligere.
Under ser vi tallene fra året Rygge fikk en værstasjon fram til nå. Rundt 1988 skjedde det noe med februar. Klimaet endret seg nesten over natten, hvor både maksimumstemperaturene og minimumstemperaturene steg.
Men ser vi på perioden etter 1988, så stabiliseres temperaturene på et høyt nivå.
Fra kalde, stabile vintere med noen unntak, til det motsatt fra slutten av åttiårene: Ustabile år tmed noen unntak
Kilde: MET
Snodig, men sant. Trenden er flat etter 1988, men vintermånedene mister kuldegradene sine
Kilde: MET
Tigerplassen i typisk vintervær i Moss. Nyttårsaften 2022 ble ikke sprengkald
Det er ikke unaturlig at temperaturer og nedbør henger sammen. En varmere atmosfære slipper ut mer nedbør. Vi ser det tydelig fram mot slutten av åttitallet. Så stabiliseres også nedbørsmengdene.
Januar ble våt og kraftprodusenten så seg nødt til å åpne fossen. Så ble den lukket når februar kom.
Vinter i Moss betyr is
Dessverre ble det vanskelig med stabilt skiføre. Var det mildt, ble det regn. Var det kaldt, ble det tørt. Snøen som kom, smeltet - nesten. Den ble til is og legene på Kalnes hadde hendene fulle. Vegvesenet ber nå bilførere satse på piggdekk igjen.
Vinteren gir samme bilde på klimaet som februar viser. Oppvarming fram til slutten av åttitallet, for så å stabilisere seg på et høyt nivå.
God økning i vintertemperaturene siden 1955….
…men så stabiliserer det seg
Nesparken i februar
Vinternedbøren økte fra slutten av åttitallet, i takt med temperaturene. Bildet er det samme som for temperaturene.
Nedbøren viser økning fram til åttitallet…
…så stabiliserer det seg
Innfartsveien badet i tåke
Norge i februar og vinteren som var
- I det meste av landet var februar «Varm eller «Svært varm». Klassifikasjonen varierte mellom «Normal – mild» i deler av Sør-Norge til «Ekstremt varm» i et mindre område i Troms. Landstemperaturen var 2,7 °C over normalen. Måneden ble den 8. varmeste i en måleserie som går tilbake til 1900, skriver met.no i sin oppsummering.
- I størstedelen av landet var februar «Normal – våt» eller «Våt». I Sør-Norge var det i enkelte områder i sørøst «Normalt – tørt», mens det i Nord-Norge var «Svært våte» og til dels «Ekstremt våte» områder. For hele landet samlet falt det 30 % mer nedbør enn normalt, kan met.no fortelle.
Lav desembersol over Reierbukta
En snøværsdag tidlig i januar - jula varer visst til påske
Årets vinter er så langt blitt en av de mest nedbørsrike i målehistorien på Rygge flystasjon. Tre år ligger foreløpig foran på rekordtabellen, med 2020 i front. Snodig nok etter et europeisk tørkeår, hvor strømpriser og krig har merket oss både i sinn og lommebok. Frontene har ligget på rekke og rad ute i Atlanteren, klar for våre områder. Jordras og sørperas i vest, flom i vassdragene i øst. Likevel ikke den store dramatikken, hvor ekstremvær med navn har uteblitt så langt denne vinteren. I Moss har både temperatur og snødekke hoppet opp og ned, uten særlig muligheter for planlegging av lange skiturer.
Mild januar
Etter en ganske kjølig desember la det seg på mer vestavær, selv om snøen kom og gikk i perioder. Kyststrøkene vi holder til i lider fælt under slike forhold. Det er relativt mye snø i innlandet. Vi får ta til takke med akesnø her i distriktet. Tosifrede kuldegrader dukket bare opp en gang her byen. Som vi ser av grafen under, var vi mer over normalen (den røde streken) enn under.
Moss januar 2023 (privat stasjon)
Ikke målbart snødekke store deler av måneden. Ny istid i Moss. Bil med pigger er bestilt…
Vansjø tålte ikke mer nedbør og fossen står åpen døgnet rundt nå
Østfold i januar
Alle områder opplevde et kraftig snøfall eller to denne måneden. Snøen hadde en tendens til å forsvinne like fort som den kom. Januar er ikke helt seg selv, som de eldste av oss kan istemme. Normalen for januar er relativt kald, hvor årets versjon ligger 2-3 grader over normalen for 1991-2020, men hele 4-5 grader over normalen for 1961-90. Stabil kulde er mer sjelden å oppdrive. Sist vi hadde slike forhold, var helt tilbake i 2010.
Et typisk værlag i januar, her fra Tigerplassen
Norge og verden
Meteorologisk institutt oppsummer årets januar og peker på store nedbørsmengder i Sør-Norge:
- Det kom mer nedbør enn vanlig i januar for landet totalt sett, men nedbøren er ulikt fordelt. I Sør-Norge har det vært mer snømåking enn på lenge en god del steder.
Kongsberg skiller seg ut med mer enn dobbelt så mye nedbør som normalt i januar. I tillegg til månedsrekord i Kongsberg, har Nesbyen, Veggli, Ramnes, Tørrdal og Lista fyr også satt nye månedsrekorder.
Beitostølen og Vang i Valdres er to steder med lange måleserier og noterer seg begge for nest mest snø noensinne i januar. På Sjusjøen har det kommet omtrent dobbelt så mye snø som i fjor på samme tid. Til glede for skientusiastene, skriver met.no.
I nordområdene har det vært mildt og lite is, bemerker meteorologene.
- Det er svært lite sjøis nå sammenlignet med normalperioden 1991-2020. Det er den 3. laveste utbredelse som har blitt observert for januar med satellittmålinger. Våre målinger av sjøis går tilbake til oktober 1978 forteller Signe Aaboe i Meteorologisk institutt.
Vi tar med en graf som viser temperaturutviklingen i verden siden 1850. Vi ser tydelig at noe “flippet” i atmosfæren rundt 1990.
Moss stasjon en vinterkveld i januar
Snøen dukker alltid opp tross et varmere klima. Heldigvis!
Vinteren kom brått på, etter en mild høst. Jula ble hvit, før romjula ble en glatt og våt affære. 60 millimeter på to dager i smeltet form er ikke hverdagskost midt på vinteren ! Regnet fortsatte inn i årets siste dag, før kuldegradene kom tilbake når rakettene sto i oppskytingsrampene i nabolaget.
Året var preget av høye temperaturer det første kvartalet. Desember ble eneste måneden med kuldegrader i middeltemperatur. Første halvår ble særdeles tørr og lå hele tiden i tetsjiktet. Sommeren ble lang og varm, men aldri het. Høsten sørget for at det ble vann i magasinene igjen, men strømprisene forble skyhøye.
Østfold i tall
Desember ble kald, og vi må tilbake til 2012 for å finne en kaldere julemåned. Godt med nedbør ble det også.
Året 2022 derimot, landet i andre enden av skalaen. Bare 2014 og 2020 ligger foran på rekordtabellen. 2,5 grad over normalen, er mye! Samtidig ble året tørt, med den 11. tørreste siden målingene startet midt på femtitallet.
Sommerlandskap ved Værne Kloster
Desember ble kald, med negativt avvik mot perioden 1961-2020
Kilde:MET
Februar 2022. Det var knapt snø på bakken denne vinteren. Kom den, så gikk den.
Året ble varmt og viste tydelig klimatisk forskjell fra perioden 1961-1990
Kilde:MET
Våren kom til vårt distrikt
Grafen viser klimaendringen på termometeret
Kilde: MET
Tallenes tale er klar: Oppvarmingen siden krigsutbruddet i 1940 er godt synlig. Det meste skjedde etter 1990 her i Norge
Kilde: MET
Rolige forhold på fjorden denne vinterdagen før jul, her fra Reierstranda
Rygge har blitt litt våtere i snitt, men det er store variasjoner. De to siste årene har det rett og slett blitt tørrere, men det kan snu igjen slik vi ser av grafen bakover i tid
Kilde: MET
Vi ser her at laveste minimumstemperatur og laveste maksimumstemperatur har økt de siste tretti årene
Framnes
Nasjonalt og globalt
- I hele Sør-Norge og deler av Nordland var måneden «Kald», til dels «Svært kald» nord på Østlandet og i indre strøk av Trøndelag. I resten av Nord-Norge var desember «Normal – Kjølig» eller «Kald». Landstemperaturen var 2,9 °C under normalen, og måneden ble den kaldeste desember siden 2012, skriver Meteorologisk institutt på sine hjemmesider om årets desember.
- I måleserien som går tilbake til 1900 ble måneden den 26. kaldeste desember. I sørlige deler av Østlandet var måneden «Våt», mens den ellers i Sør-Norge var «Normal – tørr» eller «Tørr». Sørlige deler av Finnmark registrerte en «Våt», og til dels «Svært våt», desember, ellers var måneden «Normal – tørr» eller «Tørr» i Nord-Norge. For hele landet samlet falt det 20 % mindre nedbør enn normalt, sier meteorologene etter at desember er tilbakelagt.
Globalt har året gitt oss både hetebølger og flommer.
De siste 8 årene har temperaturene variert på et høyt nivå
Det nye Verket tar oss inn i et nytt år. Godt nytt år til alle mossinger!