Normalt år
Etter den nye normalen 1991-2020, endte året helt på normalen. 7,1 grader tilsvarer den nye normalen for Rygge i Moss kommune. Sett mot tidligere tider hundre år bakover, framstår 2023 som varmt. 1,5 grader over snittet vitner om endret klima siden 1990. Nedbøren har økt noe siden 1955, men etter år 2000 er det ingen trend å spore. 2023-nedbøren endte midt på tabellen.
Ingenting er vel som en solrik sommerdag ved Værla
Snødekket varierte en del. Vinteren satt seg aldri i lavlandet, tross 34 cm på det meste i januar. Februar var nærmest snøfri, mens mars faktisk ble litt kaldere enn januar og februar. Et stort snøfall midt i måneden fikk likevel kort levetid. Våren ble relativt normal, mens sommeren kom med en knallvarm juni og fikk folk til å trekke til strendene. En svært varm juni satt like godt ny rekord i dataserien tilbake til 1955. 18,1 grader er også betydelig høyere middeltemperatur enn både normalen for juli og august. Men i det folk tok ferie, forsvant sola tross gode døgntemperaturer. Strandlivet ebbet ut og kom ikke tilbake. Skyer og regnbyger preget juli, og i august preget ekstremværet “Hans” også været hos oss. Sjøen var imidlertid svært varm lenge, så bading gikk mange glipp av.
Høsten startet god og varm, med en september som nærmest seg rekordnivå. Så tok oktober over og svarte brutalt med 7-8 grader kaldere vær. Julemåneden overrasket med kulde og snøvær på selveste julaften. Kakelinna tok for seg noen dager rett oppunder jul, men forsvant når kakeboksene var velfylte. Og nyttårsaften vil huskes for et av de største snøfallene inn i det nye året.
Kjølig vær i desember med litt snø bakken. Bastø-ferja er på vei inn til Moss
Årsekstremer
Laveste minimumstemperatur ble observert i desember med -17,1 på flyplassen. Juni vartet opp med årets varmeste dag, når maksimumstemperaturen nådde 29,8 grader. Mest nedbør falt det i august med 121,8 millimeter, mens størst døgnnedbør faktisk ble notert i april med hele 53,9 millimeter !
Klimautviklingen i vårt område - forklaring på årsaker
Klima er i meteorologisk forstand delt inn i trettiårs normaler. De betyr at nåværende målinger settes opp mot et gjennomsnitt av temperaturer og nedbør for fortidig normal. For tiden brukes 1991-2020 som sammenligningsgrunnlag. Og bakover kan vi da altså regne oss tilbake nye tretti år.
Meteorologisk institutt skriver følgende om temaet på sine sider:
I 1935 ble det enighet i Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) om at en trengte en felles referanse for klima, såkalte standard normaler.. De ble enige om at hver periode skulle vare 30 år. På den måten sikret man en lang nok dataperiode, men unngikk påvirkning fra kortvarige variasjoner. Den første normalperioden skulle gå fra 1901 - 1930. Det ble også enighet om at normalene skulle byttes hvert 30. år.
I 2014 vedtok WMO sin Klimakommisjon at normalene fortsatt skal dekke 30 år, men nå skal byttes hvert 10. år på grunn av klimaendringene. Klimaet i dag endrer seg så mye at normalene i slutten av perioden ikke lenger reflekterer det vanlige været i et område. Når klimaet endrer seg raskt, slik det gjør nå, må vi endre normalene hyppigere enn før for at de bedre skal beskrive det aktuelle klimaet.
Klimaet er ingen statisk størrelse og har over hundrer og tusner av år store bevegelser mellom istider og varme isfrie perioder. Ingen har noen gang målt dette eksakt, men via såkalte proksidata finner man omtrent hvilke klima som rådet bakover i tid. Det kalles læren om paleoklima.
Instrumenter ble først tatt i bruk på 1700-tallet. Vi har derfor ingen mulighet til å vite eksakt hvor varmt eller kaldt det var under vikingtiden eller før det. Andre historiske kilder kan bidra til å tegne et bilde av klimaet. De naturlige faktorene for endret klima er større enn våre CO2-utslipp. Det betyr at driverne er naturlige, men CO2 legger seg oppå og skaper uforutsigbare reaksjoner i atmosfæren. Den mest forutsigbare reaksjonen er temperaturøkning. Det er ulike syn på følsomhet (temperatur-sensitivitet ved dobling av CO2 - watt per m2) og ikke minst faregrad. For tretti år siden ble begrepet “pådriv” brukt, men er senere gått litt ut av diskusjonen. Årsaken er trolig at mange forsker-miljøer mener all endring etter 1850 er menneskeskapt (ca 1 grad over perioden 1850-1900). IPCC har derfor tatt dette synet inn i sin siste klimarapport (AR6). Jeg går ikke mer inn på det her.
Tegn på liv i atmosfæren. Tross CO2-utslipp slutter ikke været å se ganske likt ut som før. Noen forskere mener at vi “boler” det naturlige været, slik som “Hans”. Her en cumulonimbus eller tordensky på folkemunne over Moss
Hva så med oss?
Se graf under for utviklingen, først for 2023. Svart linje er årets observasjoner mot to normaler. Vi ser vinteren og juni som skiller seg ut med varme utslag, mens i andre enden viser november og desember det motsatte.
Klima fra 1955 til i dag
Observasjoner kan vises på mange måter. Det er viktig at verken x- eller y-aksen ikke misbrukes for å få det svaret man liker selv. Her manipuleres det aktivt fra begge sider av debatten. Mediene lar seg ofte lure til å trykke grafer som er infisert av triks.
Nedenfor ser vi først en graf med linje, så en med datapunkter. Trenden ses tydelig med en linje, mens med datapunktene ser det ikke så skummelt ut. Vi ser også hvor store variasjoner det er.
August ble svært våt noen steder. Her fra en sti på Mosseskogen etter mye nedbør
Varmere, våtere villere?
Hypotesen er at det blir både varmere, villere og våtere. For noe steder stemmer dette. Statistikken for Norge er tydeligere enn for den globale, men man finner ikke igjen alle påstandene i dataene. Dette vedgår IPPC, som mener først og fremst hetebølger og kortvarig styrtregn kan sies å ha endret seg signifikant.
Hva med vårt område?
Det har blitt litt våtere. Nedenfor kan vi se hva som er observert siden 1955.
En benk å fundere over tilværelsen på. Kanskje bør snøen gå først?