To gråhegrer nyter kulda og varmer bena i det noe varmere vannet på Alby
Fra 16 grader under normalen, til 6 grader over. Januar-temperaturene svingte enormt, men vi beholdt snøen tross varme vinder og regn den sitte tredjedelen av måneden. Det var ikke måte på til skifte vi opplevde bare på noen dager. Store snømengder lavet ned over de sørøstlige områdene, inkludert mosseregionen. I to omganger kom det 30-40 centimeter og skapte betydelige problemer for biler, båter og tog. Noen småbåter sank under vekten av snøen, mens togene aldri kom til hektene igjen etter uværet. De ble satt på stallen for rekonvalsens. Bare pendlerne måtte fint begi seg på jobb og stå som sild i tønne de neste ukene. Så kom regnet og skapte en ny istid over natten.
Ramberg gård ligger i skyggen på nordsiden av Jeløy. Det bevarte snøen, men neppe noe å sette spor i
På Mosseskogen viste målepinnen 71 cm på det meste. Vi mistet 40 av dem den siste uka, og det strålende føret i marka ble fort til en isbrelignende masse.
108 millimeter i byen viser at januar ble rik på nedbør, og nærmest doblet innsatsen mot en vanlig vintermåned.
Full vinter. Minnene strømmer på fra søttitallet der lyden av medelever ennå sitter i hodet.
Østfoldingene ble ekte igjen - ut av Viken og inn i kulda
Østfold kvittet seg med både Akershus og Buskerud, og sto igjen alene med et dusin eller to kuldegrader den 1.1.24. Været brydde seg lite om tildragelsen, og feide et sedvanlig mildt klima på fjorden. Vel, i alle fall for noen uker. Tabellen under viser at det var kaldt helt ned til Hvaler, langt under normalen for 1991-2020 og sågar også under den gamle normalen fra 1961-1990. Sterke tall midt i et endret klima.
Ukjent merke
Januar har blitt blitt mildere, men er stabil
Alle tall man regner gjennomsnitt av rommer mer variasjon og historie enn selve tallverdien. Snittet forteller bare middelet av en rekke av tall. Vi ser av årets januar at den ble kald, men skjuler godt at vi hadde sju dager med plussgrader som døgnmiddel. Vi kan også tro at 5-6 minus i snitt ikke kan ha rom for regn og flomvann. Men det hadde januar i år. Derfor kan vi tillate oss å være kritiske når vi midler globalt temperatur-avvik fra Mount Everest til Sahara. Vi må ned i detaljene for å se hele bildet.
Jordene i Rygge, her vest for Rygge stasjon, ble fort bare når fønvinden slo inn i slutten av januar. Inntrykket når vi ser tallene stemmer dårlig med dette bildet, men det er like sant for det.
Grafene nedenfor handler om start- og stopp-punkt i en tall-rekke. Man velger selv, men dersom man “plukker de beste kirsebærene”, kan eget narrativ få fullt støtte. Dette gjelder altså uansett narrativ.
Klimaet “flippet” helt tydelig rundt omtrent 1990. Siden den gang har det gått mer sakte og mange steder vært stabilt mildere enn perioden før 1990. Grafen med startpunkt rundt 1988 velger jeg helt bevisst siden det var omtrent da vi opplevde den første tydelige endringen. Vi ser av trenden at den er relativt stabil, sågar noe synkende. Starter vi i 1955, endres bildet betydelig, og trenden går til værs.
Slik er det med tall. De kan lyve, men likevel være sanne.
Fres med havesyke forarget enkelte, mens andre gledet seg over å få tilbake gata si