Februar ble ganske fuktig, med ujevnt innslag av nedbørsform. Her fra Kongeveien
En lang vinter er lagt bak oss. Den tjuvstartet i november og varte til et stykke ut i februar. Så kom varme lavtrykk innover landet. Februar ble ujevn temperaturmessig, men landet likevel på minussiden. Største snødybde var noe vanskelig å måle på grunn av en del vind. En snittmåling viste imidlertid rundt 40 centimeter på Mosseskogen. Vinteren ble i sum kald, og vi må tilbake til 2013 for å finne noe lignende. Godt med snø i hele Østfold i januar skapte en sjelden mulighet til å ha åpne skianlegg også sør for Moss.
Februar ble mild og fuktig i Østfold
Det både regnet og snødde mye i løpet av februar. Normalt er denne siste vintermåneden kald og tørr, men det er nok en stund siden den har levd opp til det. Lavtrykkene har stått i kø siden slutten av januar, godt hjulpet av en jetstrøm som flyttet seg nordover og slapp fram mild nedbør. Temperaturforskjellene i Moss var store gjennom måneden. Kaldest ble det den 12. med rundt 15 kuldegrader, bare noen dager etter at regnvær og pluss 10!
Voldsomme utslag på temperaturskalaen i februar i Moss
Kilde: Private målinger
Is var kjennetegnet på denne måneden. Brodder ble allemannseie
Ingen fimbul-kulde i Østfold
Vinter som varmet gamle sjeler
Noen liker vinter. Den gammeldagse som passer med julekort og drømmende pakkelapper. Julepapir som viser nisser i metervis med snø og dampende kjeft. Oppveksten i Moss rommet dette og mer, men på søttitallet var et kort blikk ut av vinduet nok for å ta livet av drømmen. Grønne plener var ikke uvanlig i årene 1972-75. Bak oss hadde vi lagt sekstitallet, full av snø og kulde. Alle generasjoner har sine minner. Dagens unge har vokst opp i annet klima og stusser kanskje over at julekort og samsvarende fortsatt viser et annet klima. Om de da vet hva et julekort i papp er for noe…
Et sted på Mosseskogen - vinteridyll for noen
Årets vinter lignet altså litt på drømmene noen har om vinter, gjerne noe forkortet til julaften for dem som greier seg uten drømmene resten av vinteren. Nedenfor vises vises grafer som tegner et bilde over utviklingen siden femtitallet.
Vinteren er i snitt 2,5 grader varmere i perioden 1990-24 enn perioden 1960-90.
Svart strek er viser trend
Kilde: MET
Barmark ses oftere i vår tid enn på sekstitallet. Her fra den vakre alléen til Gipsund gård
Klimaet har endret seg mest om vinteren
Ikke så rart. Når kulda forsvinner skaper det tydelige utslag på grafene. Det skal altså mer til å endre klimaet om sommeren enn vinteren. Et synlig bevis er snødekket og nedbørsformen. Dette lar seg observere. Likevel kan man stusse over at i overgangen til nytt klima, så har det stabilisert seg. De store utslagene er over. Det skjedde et markant skifte, dog med variasjoner, etter 1987. Men så ble temperaturene liggende stabilt på et høyt nivå.
Svart strek er trend
Kilde: MET
Gråhegrer dypper føttene på Alby. Over ligger frostrøyken og ti kalde
Våtere klima om vinteren, men…
Med høyere temperaturer i atmosfæren blir det etter fysiske lover mer damp og dermed nedbør. Det kan også bli mer nedbør for hver episode av nedbør. Likevel har også dette flatet ut når endring først skjedde rundt 1990. Grafene forteller historien.
Trenden er klar. Nebøren har økt med ca 23 prosent i perioden 1955-2024.
Vinteren smatt ut via Mossefossen på slutten av måneden. Regnværene presset damvokteren til å åpne
Økningen i nedbøren har flatet ut og er nå på 10-15 økning i prosent i perioden fra 1990
Noen venter på våren
Kloden på sitt varmeste i instrument-æraen
Vi har ikke instrumentmålinger så langt tilbake at vi kan si ting med sikkerhet tidligere enn 1850. Det fantes termometere helt tilbake til 1600-tallet, men dekningen var aldri særlig god før i mer moderne tid. Vi må nøye oss med å se på årringer, iskjerner og andre historiske kilder. De er ikke nøyaktige, men kan si noe om klimatyper.
El Nino som velter opp mye varmt vann i Stillehavet, lufter ut masse varme som går til atmosfæren. Her skapes været, og denne varmen på toppen av en noe varmere atmosfære enn for 200 år siden, gir utslag som vist under. Vi er nå på vei ut av El Nino og ganske raskt inn i en La Nina. Det kan virke som vi får en rekordrask overgang mellom de to fenomenene. Se grafene for mer informasjon under.
Skyhøye verdier målt fra satelitt. Det pleier å bli et stort fall når El Nino dabber av
Ramberg gård
Grafen viser verdier ved El Nino-episoder som nå (høye verdier) og hva vi kan forvente til sommeren med en La Nina (lave verdier)
Isen forlater oss for denne gang når sol og sønnavind tar tak, her ved brannstasjonen