Mossingene har mange fordeler med beliggenheten. Et par av dem er at vi ikke ligger i innlandet og heller ikke har mange elver som kan bli flomstore. Det vannet som kommer har kort vei til havet. Vansjø er et såkalt “wild card” og kan skape trøbbel om vi får regn over mange måneder. “Hans” og hans etterlatenskaper plaget Sør-Norge i uker. La oss ta et tilbakeblikk på en fuktig hendelse i vårt distrikt.
For 23 år siden fikk vi både en vårflom og en enda større høstflom fra oktober. Det regnet så og si hver dag fram mot jul. Vansjø steg og Mossefossen tok ikke nok unna. Noen jorder og gårder kom under vann rundt Vansjø, men skadene ble ikke av det omfanget vi ser nå i august oppover dalførene. Vi kan bare forestille oss hvordan bygdene oppover på Østlandet har hatt det i august.
Skog ble til vårmarker i Moss, her fra områdene før Molbekk
Året 2000 er for øvrig det våteste året siden målingene startet på brannstasjonen i 1880-årene. 1280 millimeter med snø og regn falt over byen. I 1927 falt det 1279 millimeter.
Det ble riktignok en våt august her, også. Det ble ingen flom. En sjelden skya værtype la seg over byen, med temperaturer helt på normalen. Uten at mange forsto det, var sjøvannet godt hele tiden.
Normale temperaturer for årstiden, men “dobbelt så vått” vurdert mot normalen
Rakkestad flommet over av regn, med sine nesten 224 millimeter, som er ny rekord for august der. Ørje, Hobøl og Rakkestad satt ny døgnrekord
Kilde: MET
Yndet motiv. Her ved fossen når godværet hadde overtatt, men Vansjø må tømmes
Nedbørsutviklingen i våre områder (Rygge). Selv om vi synes august var våt, er det ikke unormalt at den er nettopp det.
Kilde: MET
Temperaturene har stabilisert seg på rundt 16 grader i august
August har alltid hatt en normal på 15-16 grader, men overrasker av og til i begge retninger. 1997 troner fortsatt på toppen med sine 19.7 grader, rett foran 2002 med 19.6 grader.
Det har gått mye opp og ned på temperaturskalaen for august mående siden 1955, men har nå flatet ut på rundt en grad over normalen fra 1961-90
Kilde: MET
Cumulonimbus over Moss. Den svant hen når sola tok kvelden. Torden- og bygeskyer av denne typen er avhengig av soloppvarming og mister energi når kvelden kommer
Sommertemperaturene ble normale sett under ett
Juni ble nest varmeste sommer siden 1955 på Rygge flystasjon. Den ble tørr, skogbrannene dukket opp flere steder på Østlandet. Så kom juli og august med ustabilt vær. Skyer og bygevær preget feriemånedene. Likevel er det typisk norsk sommer slik den har vært kjent for i moderne tid.
Tallene beskriver utviklingen. Juni har de siste årene blitt varmere, mens juli har bikket litt ned. I sum er gjennomsnittstemperaturen for sommeren på sitt høyeste siden målingene startet. Normalen for sommeren har økt, men jeg velger å beholde gammel normal for å få et mer realistisk inntrykk av avvikene.
Kilde: MET
Legg spesielt merke til den brå stigningen for juni og juli som faller litt.
Kilde: MET
Ustabil sommer gir bra soppår? I alle fall er det mye sopp i skogen. Denne soppen skal ikke spises…
Flommen “Hans”
Vi fikk varsler både i medier og på telefonen om at “Hans” var på vei. Lenge var det rolig, og nedbøren som var varslet traff ikke våre områder. Men så kom bygene innover Østlandet nord for Oslo. Det er neppe nødvendig å si så mye mer om det som alle kunne følge med på - minutt for minutt i mediene. Flomstore elver ble til innsjøer. Hus ble ødelagt eller tatt og jorder oversvømt. Veier ble borte. Dette er ekstremvær som oppstår fra tid til annen, hvor noen treffer mer bredt som denne. God varsling redder liv. Ingen liv gikk tapt, som viser at vi tross alt håndterer slike episoder relativt godt.
Bilde fra Meteorologisk institutt taler for seg selv. Det ble ekstremt vått!
Kilde: MET
“Styrtregn” helt på tampen av august i Moss
Ekstremvær - hva skjer?
Det er på mange måter lettere å måle ekstremvær når man har kategorier og styrkeskalaer for intensitet. Orkan og tyfon har slike kategoriseringer. Dermed lar alle hendelser seg sammenligne. Dette har vi nå data på fra rundt 1880, og fra mer historiske kilder før det.
I Norge har vi hatt ekstremvær til alle tider. Vind, flommer og nedbør. De er ikke mange, men kan skape store skader på natur og infrastruktur. Jo mer infrastruktur, dess mer ødeleggelser. Det er derfor ingen direkte sammenheng mellom ødeleggelser og styrken på ekstremvær. En sterk storm for 200 år siden, ville medført mindre materiell skade enn den ville gjort i 2023. Man må derfor være svært forsiktig med å ta utgangspunkt i skadene for å bedømme om ekstremværene er blitt verre. Da må ned i værdataene og ikke begynne hos forsikringsselskapene.
Uansett: Skadene kan begrenses med god værstatistikk som viser trender for å utvikle gode datamodeller.
Vi har tallmateriale fra 1994 som viser trenden i Norge. Denne viser IKKE intensitet, men antall hendelser. Østfold slipper ofte unna ekstremvær. Se ellers grafer og statistikk under. Nyttårsstormen på nordvestlandet januar 1992 ble mye kraftigere enn folk oppfattet av værmeldingen. Vindretningen fra vest ble livsfarlig. Etter dette fikk man øynene opp for en forbedret beredskap og tydeligere varsling. Det har selvsagt vært ekstremvær før 1994, men kriteriene som ble satt etter 1992, er fulgt siden.
Antall ekstremvær går ned i perioden. Den viser antall og ikke styrke. Varmere klima kan faktisk redusere noen typer ekstremvær. Det kan bli færre orkaner, men styrtregn kan øke. Vi må ha lengre dataserier for å kunne trekke bastante konklusjoner, etter mitt syn.
Kilde: wikipedia/MET
Faktisk antall ekstremvær per år i Norge
Kilde: wikipedia/MET
Fylkesvis oversikt over antall ekstremvær. Legg merke til at de fleste oppstår i nærhet til hav
Kilde: wikipedia/MET
Moss fikk en svært skya måned. Kanskje husker folk flest soldagene?
Meteorologisk institutt oppsummerer august på met.no
– I august har vi notert oss over hundre nedbørrekorder, og femti varmerekorder, sier Mamen.
August har vært høyst uvanlig, der ekstremværet Hans, sammen med kraftig nedbør flere steder også i ukene etter, har gjort stor skade som det vil ta lang tid å reparere.
Globalt vær i sommer
Det var flere hetebølger i verden også i 2023. Ofte sammenfaller slike værtyper i Nord-Amerika, Asia og Sør-Europa. Hetebølger kan knyttes til jetstrømmer. I sommer var det tre lignende hetebølger på kloden. Canada ble hardest rammet av skogbranner, men også i Europa brant det i perioder. Årsaken er selvsagt varme over tid, og dermed uttørking av vegetasjonen. De fleste brannene er påsatt av mennesker - enten ved en bevisst handling eller uvørn bruk av ild.
