Først kom 1889, så 1947. 2018 har ingen sett maken til!

 Kanalen i Moss mai 2018

Kanalen i Moss mai 2018

Rekorder er til for å slås. At vi gjør alt på tre uker, er av det mer spesielle slaget. Kun to dager i mai var kaldere enn normalen; resten over. Og den 30. slo alle rekorder med nesten ti grader over normalen! Og måneden knuste rekorden fra 1947 med et par grader på Østlandet.

 

 

 Rygge mai 2018  Kilde: Meteorologisk institutt

Rygge mai 2018

Kilde: Meteorologisk institutt

Tallene fra Østfold:

 

 Kilde: Meteorologisk institutt/Odd Einar Kjærnsrød/Eystein Simonsen

Kilde: Meteorologisk institutt/Odd Einar Kjærnsrød/Eystein Simonsen

Mange spør seg hva dette været kommer av. Vi gikk rett fra vinter til vår, følte mange. Noen blir skremt, andre lykkelige. Været påvirker alle. Faktamessig kan avviket fra en normalt relativt kjølig måned, med vekslende vær og temperaturer, forklares med meteorologi. 

Det skjedde en betydelig endring fra rundt 1988. Temperaturene løftet seg et hakk og har blitt liggende ganske høyt gjennom året de siste tretti årene.  Så har det ikke skjedd så mye mer dramatisk. Årsgjennomsnittet har steget rundt 1,5 grader, mest om vinteren.

 

 Rygge. Årsgjennomsnitt  Kilde: Meteorologisk institutt

Rygge. Årsgjennomsnitt

Kilde: Meteorologisk institutt

 Reierskogen på Jeløy. Søndagstur i mai 2018

Reierskogen på Jeløy. Søndagstur i mai 2018

La oss gå tilbake til forklaringen på været i mai.

Høytrykk som får fotfeste, er avhengig av støtte fra lavtrykk som  er "gunstig" plassert rundt seg. Lavtrykkene dannes mellom kald og varm luft, gjerne på jetstrømmene, som er høytgående, raske vindfelt som bukter seg både på den nordlige og sørlige halvkule. Legger disse buktningene seg langt sør, får vi tilførsel av kaldluft over våre områder. Dette er ganske ofte normalt for oss i Norge.

Mye av årsaken til klimaendringene hos oss, skyldes nettopp endringer i jetstrømmenes plassering. Jetstrømmen er et produkt av interaksjonen mellom hav og atmosfære, med sola som et betydelig innslag. Havstrømmene og havtemperaturene kan enkelt forklart påvirke luftstrømmen over oss. Havet er også dominerende for temperaturene over land. En del forskere har gjort studier hvor mindre is i Arktis påvirker både fart og buktninger på jetstrømmene. De blir daffere og kan derfor hyppigere skape blokkeringer av både dårlig og fint vær.

Legger vi dette til grunn, har altså høytrykk blitt liggende over våre områder, mens for eksempel spanjolene har fått besøk av et stabilt lavtrykk. Å bryte ned denne blokkeringen kan ta tid. Meteorologer sier jetstrømmen har "gravd seg ei grøft" og lukker dermed varmlufta inne på ett område. 

Hva så med sommeren etter en slik måned? Er den over? Det er i følge noen langtidsmeteorloger stor sannsynlighet for høytrykksvær gjennom sommeren, men uvegerlig skaper varmen i havet som er oppmagasinert rundt oss, ustabile luftmasser. Torden og heftige byger kan bli resultatet. Det gjenstår å se om det skjer.

 Alby gård på Jeløy en dag i mai 2018

Alby gård på Jeløy en dag i mai 2018

Om forfatteren
2018-05-25 18.48.46.jpg
Eystein Simonsen (f.1963) er mosseborger fra Jeløy, bosatt på Mosseskogen. Lidenskap tas ut på vær og klima, samt samfunnsengasjement og meningsbrytning med mossepatrioter.