Anekdoter og trender - faktiske endringer
Det kan være krevende for uinnvidde å følge logikken i alle medieutspillene på værfronten. Det er ofte anekdotiske påstander, noe klimaskeptikere anklages for i sin argumentasjon. Mediene er på sin side alarmistiske og ikke utpreget opptatt av nyanser og kontekst. Det er derfor litt av en jobb å sette seg inn i alle nyansene som vær og klima byr på. En påstand uten kontekst eller henvisning til kilder bør vi være skeptiske til. Start skepsisen med mediene!
Vi vet ut fra observasjoner at temperaturene har steget siden perioden 1850-1900, men selv offisielle vær- og klimaorganisasjoner opererer med ulike beregninger. Disse er basert både på rene observasjoner, men fylt på med beregnede verdier for områder som ikke er dekket av måleinstrumenter.
Vi vet også at med høyere temperaturer øker fordampningen til atmosfæren, som gir mer nedbør. Det betyr ikke at nedbøren faller ned etter samme mønster som tidligere. Fysiske og kjemiske prosesser i atmosfæren samvirker med havene og sirkulasjonen der. En forrykkelse i disse kan skape en type vær som ikke er kjent eller vanlig fra ett sted til ett annet.
Trenden i Norge er at vi merker varmere vær. Forskjellen øker med breddegradene. Dermed får for eksempel Svalbard flere temperatur-rekorder enn tropene får. Beregnede temperaturer for kloden viser at mens den globale temperaturen har steget med 1,29 grader, har temperaturen på den nordlige halvkule steget med 1,6 grader. Temperaturstigningen på den sørlige halvkule er på 0,97 grader. Den store forskjellen mellom de to halvkulene skyldes – i hovedsak – fordelingen av hav på jorden. Havet dekker rundt 71 prosent av jordens overflate, med klart mest hav på den sørlige halvkule. Siden havet tar opp og lagrer på store varmemengder, er temperaturøkningen på den sørlige halvkule vesentlig svakere enn på den nordlige halvkule. Dette skriver Helge Drange i Energi og klima, som er klimaforsker tilknyttet Bjerknessenteret. Han er også professor ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen.
Jordas gjennomsnittstemperatur har variert mellom 10 og 25 °C og er i dag om lag 15°C. I om lag 90 % av jordas historie gjennom de siste 540.000.000 år har temperaturen vært mellom 15 og 25°C, skriver Energi og klima på sine nettsider. Vi er altså på den litt kjølige siden av jordens klimahistorie…
De eldste i Moss sin befolkning har overlevd tross disse klimaendringene. De har merket endringen, men tilpasset seg. Sågar har endringene i noen grad vært positive for de hutrende, med mildere vintre og varmere somre. Vi har lite farlig ekstremvær i Norge sammenlignet med andre steder i verden, men som på kloden ellers er det mest målbare styrtregn og noen flere hetebølger. Ekstremregnværet “Hans” traff Innlandet med en svært “gunstig” retning. Topografiske forhold “sperret” regnet inne og alt datt ned over et avgrenset område, men med konsekvenser langt utenfor på grunn av alle elvene og lengden på dem før de når havet. Flom ble resultatet, med store ødeleggelser rundt de nevnte elvene. Sist vi hadde en lang, merkbar hete, var i 2018. Den rammet også Moss og tok livet av vegetasjon og reduserte grunnvannstanden. Bøndene led store tap på Østlandet. Året etter ble for øvrig et kronår…
Grafene under viser temperatur-utviklingen her i Moss sammenlignet med verden ellers. Trenden viser et større utslag for oss enn globalt. Som nevnt tidligere øker avviket med breddegradene. Utslagene i 2023 skyldes fenomenet El Nino i hovedsak.
