Mars 2018 en bra kopi av mars 2013

Mars er over. Foto av værstasjonen 1. april 2018. Snødybden er 23 cm ved målestav. Snødekket er likevel bare 2/4 (måles i 4-deler).

Mars er over. Foto av værstasjonen 1. april 2018. Snødybden er 23 cm ved målestav. Snødekket er likevel bare 2/4 (måles i 4-deler).

Tidenes kaldeste mars-måned, sa noen. Statistikk er ofte et brutalt møte med fasiten. Vi skal bare tilbake fem år, så ligner årets mars veldig på den i 2013. Riktignok "vant" 2018 med ett tidel i temperaturkonkurransen. I konkurransen om det tørreste måneden, gikk derimot 2013 seirende ut. 

Her er alle faktaene (2013 i parantes) fra min private målestasjon i Moss:

Månedsmiddel: -2.8 (-2.7) Normalen er -0.1
Minimumstemperatur: -16.2 den 18.3. (-15.7 den 14.3.)
Laveste døgnmiddeltemperatur: -11.2 den 1.3. (-8.6 den 14.3.)
Maksimumstemperatur: +9.0 den 25.3. (+8.5 den 2.3.)
Høyeste døgnmiddeltemperatur: +2.3 den 25.3. (+3.0 den 1.3.)
Nedbør: 18.2 mm (4.6 mm) Normalen er 55 mm

Mars 2018 var klart kaldest i første halvdel:
1.-15.3.: -3.7 grader
16.-31.3.: - 2.0 grader

Mars 2013 var jevnere med hensyn til temperatur:
1.-15.3.: -2.6 grader
16.-31.3.: - 2.9 grader

På Meteorologisk institutts offisielle målestasjon på flyplassen i Rygge fikk vi disse tallene:
Månedsmiddel: -2.7 Normalen er -0.4
Minimumstemperatur: -18.1 den 18.3.
Laveste døgnmiddeltemperatur: -10.8 den 1.3.
Maksimumstemperatur: +8.0 den 25.3. 
Høyeste døgnmiddeltemperatur: +1.9 den 24.3.
Nedbør: 15.6 mm Normalen er 54 mm

Årets mars legger seg på en sjuende plass for perioden 1955-2018. Tar vi med en beregnet serie fra 1934, ender årets mars på ca 12 plass som den kaldest målte. Dersom vi går tilbake til 1800, vil vi trolig finne flere mars-måneder med "fimbule" månedsmidler. Vargvinterne det første tiåret på attenhundretallet sies å ha vært starten på slutten av den lille istid...

Klima er vær midlet over minst 30 år eller mer. Derfor kan ikke en kald mars si noe om klima. Her er dataene fra Rygge i perioden 1955-2018. Legge merke til en markant endring på slutten av åttitallet. Det var også da vi fikk et nytt klimaregime inn over nordområdene, med noen svingninger på et høyere temperaturnivå.

 

Normalen for mars er -0.4 grader i Rygge,

Normalen for mars er -0.4 grader i Rygge,

Hvor kald var februar, egentlig?

Monsterkulde. Sibirkulde. Sprengkulde. Kuldebølge. The Beast from East.

Elgveien i Moss. God, gammeldags vinter. Men neppe mer enn det...

Elgveien i Moss. God, gammeldags vinter. Men neppe mer enn det...

Nettagn
Det mangler ikke på click baites på nettet om dagen. Det letes febrilsk etter nye og sterke begreper for kulda som raste ned over landet og resten av Europa rundt den 25. februar. Samtidig fosset varm luft nordover i kanten av luftmassene som var ladet med ekstremkulde. Svalbard fikk nok et mildvær med regnvær, mens det norske innlandsfolket fikk smake på førtitallet på andre siden av skalaen. En del amerikanske aktivister og forskere var tidlig ute og fastslo at alt skyldes oss og den pågående globale oppvarmingen. 

Omfangsrik kulde
Det spesielle er likevel ikke kulda her på berget. Omfanget av luftmassene forårsaket av oppvarming av stratosfæren, ble større enn man kunne tenke seg i første omgang. Kroatia ligner en høyfjellsovergang og romerne kunne prøve skia noen timer. 

Kaldere før
Siden klimaet i Norge har forbedret seg siden åttitallet(for de fleste som ikke liker under ti minus, vel og merke), skaper naturlig nok så sterk kulde oppsikt. De som ble født på nittitallet har knapt kjent på tyvetallet i befolkningsrike strøk på Østlandet. Vi må tilbake til 1987 og tre-fire år tidligere for å finne slike observasjoner.

Streng kulde i grisgrendte strøk
Førti grader minus er likevel ikke helt uvanlig i Folldal og på Finnmarksvidda, men vi har lagt bak oss 4 milde vintre som sløver hukommelsen om slike målinger. Det må legges til at en sur vind har gjort det betydelig verre å være ute!

La oss se litt på tallene i Moss for årets februar:

 

feb18.jpg

Månedens laveste temperatur: - 15.7 26.2.18
Månedens høyeste temperatur: + 1.9 14.2.18
Nedbør: 57 mm
Månedsmiddel: - 4.0 (-3.5)

Ved å granske grafen, ser vi at mye av måneden lå over normalen for årstiden. Det har vært store svingninger, noe som kamufleres av den relativt lave gjennomsnittstemperaturen for årets februar. Ikke nok med det: I disse tiders nye klima, er et negativt avvik på 0.5 grader noe å merke seg.

La oss se på serien over februarmåneder i perioden 2004-18:

Som grafen viser er det ikke lett å se hva som egentlig skjer med vinterværet. Det svinger kraftig kan vi imidlertid fastslå!

Som grafen viser er det ikke lett å se hva som egentlig skjer med vinterværet. Det svinger kraftig kan vi imidlertid fastslå!

Jordklodens tilstand per 1. mars 2018

Globalt er vi inne i en nedkjøling igjen fra de høye nivåene fra 2014 til 2017, som i hovedsak skyldtes El Nino og forutgående oppvarming i Stillehavet.

Se siste nytt fra UAH i USA (satelittmålinger):

Februar er nå nede 0.20 grader over normalen, noe som kan sies å være udramatisk. En ny El Nino kan trekke verdiene opp igjen.

Februar er nå nede 0.20 grader over normalen, noe som kan sies å være udramatisk. En ny El Nino kan trekke verdiene opp igjen.

Varmeutbruddet i Arktis - nå... og før

Over vises varmebølgen som skyller nordover i disse dager. Det går fortere over enn en influensa, men sykt er det,mener forskerne. Dataene forteller at det nok har vært sykt i flere omganger, så langt tilbake som sekstitallet...

Over vises varmebølgen som skyller nordover i disse dager. Det går fortere over enn en influensa, men sykt er det,mener forskerne. Dataene forteller at det nok har vært sykt i flere omganger, så langt tilbake som sekstitallet...

Mediene er fulle av "sjokkartede" nyheter om varmebølgen som slo innover polarområdene de siste dagene. Et kraftig lavtrykk ved Grønland og et ditto kraftig høytrykk over Skandinavia samarbeidet tett om å få flyttet varm, fuktig tropisk luft til Nordpolen og grendene omkring. Svalbard har hatt opp mot 4 grader og regn et par dager, før temperaturene igjen stuper ned mot minus 10. 

Kap Morris Jesup på nordøstlige Grønland har blitt gjenstand for klimatisk oppmerksomhet etter å ha rundet 6 plussgrader 24. februar. Det er varmt for årstiden, som meteorologer ville ha uttrykt det. I dag er det minus 24, for øvrig. Det uttrykkes frustrasjon og stilles krav om "at noe må gjøres" og at Trump har skylden, spesielt for å ha innsatt  Scott Pruitt som EPA-sjef (miljødirektoratet i USA). Heldigvis holder norske forskere hodet kaldt, tross varmbølgen fra tropene. Dette er først og fremst vær, sier Erik Kolstad, som er klimaforsker:

Erik Kolstad beroliger imidlertid de som måtte frykte at de siste ukers temperaturstigning i Arktis er en direkte konsekvens av klimaendringene.

– Generelt deler jeg bekymringen for at Arktis blir varmet opp, men akkurat dette kan forklares meteorologisk er og er noe som skjer fra tid til annen. Det er ingenting som tyder på noen sammenheng med klimaendringene, sier Kolstad.

kap morris.jpg

Siden vi er inne på rekordmateriale, kan vi jo ta en titt på alle varmeutbruddene siden 1960. 

 

1960.jpg
1970.jpg
1980.jpg
1990.jpg

Som vi ser av bildene, er det et par store avvik vinterstid siste par årene, men de oppstår rimelig ofte. Så og si hvert år. 

Dette vil vi se mer av, sier forskerne. Det har vi gjort siden målingene startet, viser bildene over...

Redde planeten - alle dilemmaers mor ?

savingplanet.jpg

Selv om man kan være uenig i narrativet om "klimakrisen" og dens potensielle planetødeleggende egenskap, går det fint an å være enig i konsekvensene for den enkeltes liv dersom man skal ta det på alvor. For det gjør nemlig verken politikere eller folk flest i praksis. Davis Roberts i magasinet Vox tar for seg dilemmaene på en ærlig måte.

"Climate change is a crisis. Serious damages are already underway, there’s enough carbon dioxide in the atmosphere to ensure more damages to come, and if carbon emissions continue unchecked, species-threatening damages become a non-trivial risk." 

"First, it’s fine if an individual or group chooses to prioritize rivers in Quebec or the safety risks of existing nuclear power plants over the threat of climate change. Sincerely: It’s fine. I don’t personally agree with that ranking, but people are entitled to their own values and priorities.

But an individual or group should not do so while also proclaiming climate change an existential threat. By doing so they are deceiving themselves, their members, or both."

I sin artikkel kommer Roberts inn på miljøvernernes motstand mot å erstatte CO2-frie, utdaterte atomenergianlegg med vannkraft fordi det er ødeleggende for både urbefolkning og landskap. Mange er heller ikke villige til å legge om egen livsstil i en slik grad at målene faktisk blir nådd. 
Roberts hevder at "It is genuinely difficult to wrap your head around the scale of action needed to avoid catastrophic changes in the climate."

Og han går lenger:

"Just about nobody is taking climate change completely seriously at present, because, let’s face it, doing so is traumatic. To absorb the full implications of climate change is to realize that even a level of action beyond what’s reasonable to hope for can at best avert the worst of the damage."

Når politikere og klimavennlige sjeler fatter omfanget av nødvendige tiltak dersom den potensielle og kanskje hypotetiske trusselen "global oppvarming" skal stoppes, skjer det noe med de fleste.

Les betraktningen i Nettavisen om Oslo kommunes mislykkede forsøk på bli enige om en radikal utslippspolitikk (Bilfritt sentrum).

Les hele artikkelen fra Vox her.

 

 

 

Beaver.jpg